Novellen  "Drift" er hentet fra debutsamlingen "Godnatt da du", skrevet av Rolf Stenersen i 1931. Stenersen var forretningsmann og kunstsamler, som også skrev flere fagbøker om både kunst og økonomi. Tekstene til Rolf Stenersen er sterkt influert av psykoanalysen, og er preget av eksperimentering med form og språk. Stenersen forsøkte blant annet å gjøre skriftspråket mer muntlig. "Drift" vakte stor oppmerksomhet og avsky blant mange da den kom ut, spesielt blant de kulturkonservative og konservative kristne i Norge.

I novellen "Drift", er fortelleren en jeg-person. Leseren har nesten alltid innsyn i jeg-personens tanker, og handlingen i novellen blir formidlet gjennom jeg-et. Et eksempel på at vi får innsyn i hovedpersonen er:"... blev til et bål jeg måtte se brenne." Man får ikke særlig mye innsyn i hva kjæresteparet tenker og føler, bortsett fra gjennom noen få replikker: " Er du fra forstanden menneske?" , "... vi gir faen i ham."

Jeg-et i denne novellen er en kåt mann som følger etter et par, og han gir ikke opp selv om han blir slått, sparket og truet på livet. "Drift" utspiller seg på en vakker vårnatt på forskjellige plasser: først i en skog, så under en hekk, videre under et gjerde, i en låve og til slutt ved et ensomt tre. Hovedpersonen skildrer miljøet rundt seg, og beskriver nøyaktig hvordan vårnatten er. Så ser han et par som går mot skogen. De lener seg mot hverandre og "...blev til et bål jeg måtte se brenne." Paret oppdager mannen og går videre. Mannen følger etter, for dette må han se. Nok en gang blir han oppdaget, og nå blir paret rasende og slår ham. Paret flytter seg igjen, nå til et gjerde. Mannen følger etter enda, og når paret oppdager ham, kaster de steiner mot ham. Paret flytter seg til en låve, men også der oppdager de at de blir overvåket. Nå griper de strupen på mannen og truer ham på livet dersom han ikke slutter å følge etter. For fjerde gang flytter de seg, men mannen følger fortsatt etter. Paret gir nå opp og blir lidenskapelige sammen. Jeg-et går nærmere, stirrer på dem og til slutt vender ryggen til dem og løper vekk.

Komposisjonen i novellen er kronologisk, og begynner ikke in-medias-res. Novellen begynner først med å skildre miljøet og går videre med å fortelle om de fire møtene hovedpersonen og paret har. Det at novellen er kronologisk bidrar til å gjøre spenningskurven veldig klar. Spenningskurven stiger jo lenger ut i novellen en kommer, og jo høyere spenningen blir, desto mer anspent blir stemningen. Dette fortsetter helt til novellen når sitt høydepunkt og alt eksploderer ved at paret ikke orker å bry seg om at mannen ser dem elske sammen. Det er til sammen minst fire vendepunkt i "Drift", et for hver gang mannen følger etter paret. For å være en så kort novelle har den mange vendepunkt, noe som virker inn på spenningskurven - spenningen stiger og blir, som nevnt tidligere, mer anspent.  

Det er få og korte replikker i novellen, og det er kun paret som sier noe. Eksempler på dette er: "La oss gå," "Se den elendige stakkaren," og "vi gir faen i ham." Replikkene er kun brukt av paret fordi Stenersen ønsker å gi leseren en liten innsikt i deres følelser, men også hvordan de utvikler seg i løpet av fortellingen - de blir mer frigjorte. Det blir gjentatt i novellen at mannen følger etter, og blir oppdaget av paret hele fire ganger. Denne gjentagelsen er brukt for å understreke at mannen ikke gir seg så lett.

Språket i "Drift" bærer preg av en både muntlig og skriftlig stil. En muntlig skriftform er blitt brukt for å gjøre novellen mer virkelighetstro, men også enklere for unge voksne å lese - den treffer et større publikum. Det er brukt en skriftlig skriftform for å få teksten til å virke mer troverdig og seriøs.

Sigmund Freuds teorier er et av de viktigste virkemidlene i novellen. Teoriene hans er stammen til fortellingen. Gjennom hele novellen kan leseren se at forfatteren er inspirert av psykoanalysen og teorien om menneskets seksuelle drifter. Den kåte "mannen" som følger etter paret i novellen, er et symbol på menneskets underbevissthet som stadig ønsker å få uttrykt seg. Paret symboliserer bevisstheten og forholdet mellom bevisstheten, moralske verdier, og de seksuelle driftene.

I denne novellen møter vi Jeg og et par. Forholdet mellom disse partene er dårlig og veldig anspent. Om en tolker novellen bokstavelig handler den om en kåt mann som følger etter et ungt par, men det er ikke det novellen handler om. Stenersen har blitt inspirert av Sigmund Freud. Freud mente at majoriteten av det vi opplever i våre liv; de underliggende følelsene, tankene og impulsene, er utilgjengelige på et bevisst nivå. Han mente at det meste av det som driver mennesket er begravd i underbevisstheten. Den kåte "mannen" som følger etter paret i novellen er et symbol på menneskets underbevissthet som stadig ønsker å få uttrykt seg. Mannen er den seksuelle driften som presser på, og som ikke gir opp selv hvor mye en prøver å undertrykke den - til slutt vil den bli frigjort.

Rolf Stenersen har brukt to avsnitt til å skildre detaljert miljøet og hvordan vårnatten var. Miljøet i novellen er veldig detaljert beskrevet for å kunne sette leseren i den rette stemningen. Forfatteren har hatt som intensjon å få leseren til å se for seg skogen der hvor det hele starter - leseren skal se for seg at de er jeg-personen i novellen.

Temaene i novellen er seksuelle drifter, menneskets underbevissthet, menneskets sjel og seksualitetens betydning i menneskets liv. Alle disse temaene var viktige blant Freudianske forfattere da noen av Sigmund Freuds teorier gikk ut på akkurat disse områdene. Budskapet i denne novellen er å understreke at alle mennesker har en seksuell drift, og om de ikke har oppdaget den enda så finnes den i underbevisstheten deres. Den er vanskelig å undertrykke, og den bare venter på å bli frigjort.

"Godnatt da du" ble utgitt i 1931 og hører til de sosialpsykologiske og psykologiske romanene. Romanene innenfor denne kategorien skiller seg litt fra nyrealismen fordi individene er overlatt til seg selv, og de er ofte løsrevne skjebner med urolige sjeler. Sigmund Freuds teorier om psykoanalysen, underbevisstheten, drømmer, seksuelle drifter og personlighetsutvikling ble viktige inspirasjonskilder for de psykologiske forfatterne.

Det er forståelig at denne novellen ble for drøy kost for enkelte da den kom ut i 1931. Den skildrer veldig nøye menneskets seksuelle drifter, og jeg synes selv at den er på kanten til å bli en erotisk fortelling. Fortellingen hadde nok møtt noe motstand om den hadde kommet ut i dag, men i dagens samfunn har vi et mye friere syn på seksualitet sammenlignet med samfunnet på tidlig 1900-tallet. Det jeg synes er bra med novellen er at det vises at Stenersen har hentet inspirasjon fra Freuds teorier om personlighetsutvikling og seksuelle drifter. Disse teoriene er veldig interessante, og novellen gir faktisk et godt innblikk i den Freudianske tankegangen og hvordan Freuds teorier fungerer i praksis.

Kilder:

- Tema VG3 s. 67, 75, 79, 378-379

- http://allpsych.com/psychology101/ego.html : lastet ned 12.02.2013 klokken 22:23

- http://www.victorianweb.org/science/freud/develop.html , David B. Stevenson '96, Brown University : lastet ned 12.02.2013 klokken 22:23

- Sjangerskjema