”Eg står her og skal slå opp med ei jente” er en novelle fra Rune Belsviks samling ”Kram snø” som ble utgitt i 1981. Novella handler om en gutt som skal slå opp med kjæresten sin, og forfatteren tar opp en problemstilling som er kjent for de aller fleste med sitt tema om ungdom og kjærlighet. Novella starter med ”in medias res”, med setningen ”ho som kjem gående der borte, skal eg slå opp med”. Vi blir kastet inn i handlingen som foregår i nåtid. Gutten står tydeligvis og venter på ei jente. Hendelsene i novella blir kronologisk fortalt med tilbakeblikk i fortiden. Det er kun to personer med i novellen, noe som gjør at det blir lett å følge med på hendelsene. Vi får vite allerede i overskriften hva som skal skje, men blir allikevel overrasket av slutten.

Hele fortellingen blir fortalt i jeg-person, og leseren blir en slags usynelig tilskuer som får innsyn i Sveins tanker, følelser og meninger. ”Og når eg svarer det, lyg eg” er et eksempel på dette. Ingen andre enn Svein selv kunne visst at han løy, og vi får vite det fordi vi har innsyn i Sveins tanker, følelser og meninger. Men siden vi kun ser alt fra Sveins øyne, får vi hans meninger om alt, spesielt Lise. Og siden Svein er lei av henne, fremstilles hun urettferdig negativt. Novella har to vendepunkter og et høydepunkt. Det første vendepunktet er da Svein begynner å ombestemme seg, ”brått er eg litt trist. Faen. ”sier han. Deretter kommer høydepunktet, nemlig stunden hele novellen har bygget opp til, Svein og Lise møter hverandre. Men i stedet for det vi tror skal skje, som er at Svein slår opp, så overrasker høydepunktet oss. Da kommer vendepunkt nummer to, nemlig at Lise slår opp med Svein før han rekker å åpne munnen.

Novella slutter med at Svein føler seg kald. ”Det er kaldt. Faen så kaldt det er her”.

Hovedpersonen i historien er Svein, en tenåringsgutt som skal slå opp med kjæresten sin Lise. Det virker som de har vært sammen en stund, for Svein sier han vet alt om henne. Han har rett og slett gått lei alt ved henne nå, det er ingen hemmeligheter igjen å avsløre. Vi møter han i starten av novellen, der han resonnerer over hvorfor han vil gjøre det slutt med Lise. Men etter hvert begynner han å tenke tilbake, da han var forelsket. Plutselig begynner han å dvele om han virkelig gjør det rette ved å slå opp med henne. Han virker som en typisk usikker tenåringsgutt, blant annet ved språket Belsvik har valgt å bruke. Sveins bruk av tøffe ord får han til å virke usikker, som ”kva pokker” og ”det er for jævlig”. Bipersonen er Lise, kjæresten til Svein. Vi får vite gjennom Svein at hun har blitt mishandlet i barndommen, og at hun røyker. Dette gir et bilde av at hun prøver å virke litt tøff, selv om hun har opplevd mye vondt. Allikevel gir Lise inntrykk av å være en mer besluttsom person, blant annet ved måten hun takler å gjøre det slutt med Svein på. Da hun slår opp, er hun helt kald.  ”Der står ho. Og eit heilt menneske for seg sjølv. Kald. Kald”
Svein derimot, har et uvær av motstridende følelser inni seg.

Vi får ikke vite noe særlig om miljø og omgivelsene novellen foregår i, siden historien kun omfatter en kort tid. Men vi får vite ved hjelp av tilbakeblikk at Lise ble mishandlet som barn.

Rune Belsvik prøver å treffe ungdommen med språket sitt, og har skrevet på en ungdommelig måte som vi kjenner oss igjen i, som ”ho pisser visst berre. det er aldri dritlukt etter henne”. Det blir brukt mange skildringer når det gjelder Lise, og han bruker ofte korte setninger for å få frem og forsterke ting. Det blir brukt språklige bilder som ”dei nålespisse stilettskorne” og ”dei siste dagane har ho vore som ein kjetting kring foten min”. Dette er med på å forsterke følelsene og poengene til Svein. Det er et ord som blir gjentatt et par ganger i novellen, og det er ordet ”kald” eller ”kaldt”..

Svein som trodde han visste alt om Lise, tok feil. Det var fortsatt noe uforutsigbart igjen ved henne, som Svein selv sier: ”ein stor løyndom eg ikkje skal få gnisse på meir.” Det som er verdt å merke seg med novellener at Lise er det sterke kjønnet. Det er hun som står igjen som den seirende, enda hun ble fremstilt som offeret i starten.