Rune Belskviks novelle ”Eg står her og skal slå opp med ei jente” er hentet fra hans novellesamling ”Kram Snø”, først utgitt i 1981. I denne novellen tar Belsvik for seg en problemstilling godt kjent blant ungdom: Så vanskelig det er å gjøre det slutt med kjæresten sin!

I novellen møter vi Svein, som er sammen med Lise. Men nå føler han at det er nok, nå skal han gjøre det slutt med henne. Siden vi får høre mye om Sveins følelser og tanker er synsvinkelen personal. Dette gjør at vi bare får se Lise gjennom Sveins øyner. På denne måten vil vi kanskje få et negativt bilde av henne og hennes væremåte.

I novellen møter vi Svein, som er sammen med Lise. Men nå føler han at det er nok, nå skal han gjøre det slutt med henne. Svein er novellens jeg-person, og novellen fortelles gjennom en førstepersons-synsvinkel. Siden vi får høre mye om Sveins følelser og tanker er synsvinkelen personal. Dette gjør at vi bare får se Lise gjennom Sveins øyner. På denne måten vil vi kanskje få et negativt bilde av henne og hennes væremåte. Novellen har kun to personer, noe som er med på å gjøre den til en novelle. I tillegg foregår handlingen over kort tid,fra han ser henne til hun står ved ham, ca et minutt.

Novellen starter brått,( in medias res) og den første setningen fra Svein er bestemt og forteller oss nøyaktig hva som skal skje i novellen. Svein og Lise avtalte dette møtet fordi de senere skal gå på en fest sammen. Svein skal ende forholdet, han greier ikke være sammen med henne lenger. Han føler at hun ikke har noen hemmeligheter lenger. Alt er avslørt ved henne.

Men etter hvert som Svein, via leseren, argumenterer for hvorfor han skal slå opp med henne, finner han ut at det kanskje ikke er så lurt å gjøre det likevel. Så plutselig tenker Svein: ” Skal eg virkelig slå opp med henne?” det utsagnet er skrevet i kursiv, antageligvis for å framheve dets viktige budskap.

Når Lise nærmer seg og samtalen er i gang, kommer det som et sjokk på både Svein og leseren at Lises ord er: ” Da e slutt. Det går ikkje lenger. Eg har visst det heile tio, Svein. Du har nok skjønt det du også.”

Siden det er Sveins tanker vi følger fra begynnelsen av novellen, blir vi godt kjent med ham. Vi får høre om hvor nervøs han var da han traff henne, vi får et innblikk i den noe ubesluttsomme personen Svein er, og ikke minst, vi føler hvor vanskelig Svein har det inni seg da han ser henne komme. Svein er en gutt i tenåringsalderen som opplever valgets kvaler. Det bildet jeg danner meg av Svein er at han er umoden, sjenert og vil gjerne være tøffere enn han virkelig er. Vi får aldri høre om Svein tror Lise føler det på samme måte som han, og ikke før mot slutten får Svein betenkeligheter om å gjøre det slutt. Dette kan vise oss at Svein mest sannsynlig er en svært egosentrisk person, som ikke tenker på andre enn seg selv.

Lise møter vi først og fremst gjennom Sveins beskrivelser av henne. Hun virker selvsikker og selvstendig, og det er tydelig at hun er mer voksen enn Svein. Som nevnt tidligere er nok det meste vi får vite om Lise fra Sveins tanker uekte, og vi må på grunn av dette danne oss et bilde av Lise på egenhånd.

Belsvik bruker korte, presise ord og setninger for å beskrive ting og situasjoner. Dette gjør at spenningen og dramatikken holdes oppe gjennom hele novellen, i tillegg forstår vi på denne måten at novellen foregår i nåtid, noe tittellen også viser oss.

Novellen foregår på to plan:

I preteritumsdelen ser Svein tilbake på hvordan forholdet deres har utviklet seg til nå, mens han i presensdelen forteller om hvor langt unna Lise er.

Eksempel på preteritum: ”eg hadde litt problem med å kome saman med henne..” Eksempel på presens: ”Sjå der kjem ho. Med sola rett i ansiktet.”

Svein tenker ofte tilbake på hvordan de hadde det, men jeg vet ikke om jeg vil si at kronologien er brutt eller om oppbyggingen er kronologisk med enkelte tilbakeblikk.

Belsvik bruker en skrivestil basert på ungdommens muntlige livsstil i denne novellen. For eksempel blir banne ord og ”slang-ord” hyppig brukt. Eksempel: ”kva faen. Eg er jo dritredd.” ”Heilt for jævlig.”

På denne måten forstår vi at novellen er rettet mot ungdom. Belsvik putter kanskje stygge ord i munnen på Svein for å vise oss at han gjerne ønsker å være tøffere enn han er.

Det er to vendepunkter i novellen:

Det ene vendepunktet er da Svein tenker: ”brått er eg litt trist.” Da begynner han å tvile på avgjørelsen om å gjøre det slutt.

Selve høydepunktet i novellen er da Lise sier at det er slutt. Novellen har hele tiden blitt bygd opp til denne delen, men når ordene først kommer, får vi et vendepunkt her også. Det er nemlig ikke Svein som gjør det slutt, likevel, det er Lise. Etter dette forandrer Svein seg fra å være en som tror han kjenner Lise som sin egen bukselomme, til å innrømme at hun kanskje ennå er en hemmelighet. Eksempel: ”Lise er ein stor løyndom eg ikkje skal få gisse på meir.” Mot slutten av novellen beskriver forfatteren mer av Lise. Vi får vite at hun har røde sokker, et sølvkors rundt halsen og at hun har nye øredobber, noe jeg tror symboliserer at hun legger fortiden bak seg når hun gjør det slutt- En ny tid.

Temaet i novellen er ungdom og kjærlighet, og hvor vanskelig det kan være å ta avgjørelser i ungdomstida. Det er en morsom novelle, der de fleste ungdommer kjenner seg litt igjen.

Min mening om novellen:

Jeg valgte denne novellen pga at denne er intresang undomelig og jeg har lest denne ganske mange ganger før, har laget analyse av denne før på U-skolen også..

Denne er kjempe fin denne setter oss ungdom rett i Svein`s bilde, det er så mange som har oplevd akkurat det samme som han. Vi kjenner oss igjen på en måte og da er det morsomere og lettere og lese den og fårstå den. Det er ganske mange her om kring som har opplevd denne selg og da får R. Belsvik oss unge til og vekke oppsikt til denne novellen som mange kanskje virker litt intresang bare med overskrifte.