”Eg står her og skal slå opp med en jente” er skrevet av Rune Belsvik og er fra novellesamlinga ”kram snø” som kom ut i 1981. Denne novellen handler om hvor vanskelig det kan være å slå opp med noen. I novellen møter vi Svein og Lise som er kjærester. Forfatteren forteller denne historien gjennom jeg-personen Svein. Han har gått lei av Lise og vil derfor slå opp med henne. I novellen får vi høre om tankene til Svein og hvordan det hele ender.

Novellen starter med en klar setning som forteller hva novella skal handle om. ”Ho som kjem gåande der borte, skal eg slå opp med.” Svein står og venter på Lise fordi de skal gå på fest sammen. Men svein har blitt så lei av Lise at han har tenkt å slå opp. han skal ikke si hvorfor, bare at han trenger å være litt aleine. Den egentlige grunnen er at Lise går Svein på nervene, måten hun går på og klesstilen. Svein vet nemlig alt om Lise, han har avslørt alle hemmelighetene hennes. Da han møtte henne, trodde han at hun var den rette. Det var noe ved henne som fikk ham til å glømme alle andre. Hun var så fin, noe mjukt godt over hele henne. Men nå stod hun bare i vegen for han.

Gjennom hele novellen hører vi at Lise kommer nærmere og nærmere, samtidig som Svein argumenterer om hvorfor han vil slå opp med Lise. Men mot slutten kommer han fram til at det kanskje ikke er så lurt allikevel. Han har tross alt greid a mykne opp leppene hennes. Han følte også at det var som at han skulle slå i hel et uskyldig menneske, siden faren hadde slått henne. Tankegangen hans har tatt en helt annen retning og han kommer inn på tanken; ”Skal eg verkeleg slå opp med henne?” Dette utsagnet er skrevet med kursiv skrift for å framheve dette viktige budskapet. Når Lise starter å prate kommer det nok ikke som et sjokk på leserne at hennes ord er: ”Da e slutt. Da går ikkje lenger. Du har nok skjønt det du og.” Svein ble med ett kald. Han hadde mista noe trygt og varmt som hørte han til.

Siden forfatteren bruker personal synsvinkel blir vi en slags usynlig tilskuer til Sveins tanker, følelser og handlinger. Vi blir derfor godt kjent med Svein sitt syn på seg selv etter hvert som vi leser novellen. Der kommer det fram at han gjerne vil være tøff og populær, men at han også er litt sjenert. Det virker som at svein er litt usikker. På en måte vil han ha en kjæreste som han føler seg trygg på og kan dele alle hemmeligheter med, men på en annen måte vil han være fri og frank og treffe andre jenter. Jeg tror Svein er feig, derfor gir han leserne et inntrykk av at han er tøff og klarer seg på egen hand. Han tar Lise for gitt og er innbilsk som tror at Lise vil dele resten av livet sitt med han.

Bildet vi får av Lise er uekte siden alt vi får vite av henne er Sveins meninger om henne. Hun blir skildret som en tankefull jente med stramme harde lepper som nå er myke som softiser. Hun har også røde sokker, et sølvkors smykke og hun røyker. Men hun virker selvsikker og selvstendig, men også innesluttet og redd, noe som kan komme av at hun ble slått som barn. Hun er ikke noe nervøs når hun slår opp, noe Svein derimot er. Hun er kald og er ikke glad i Svein lenger. Lise vil tydeligvis starte på nytt, noe de nye øredobbene kan konkluderes med. Hun legger den gamle tiden med Svein bak seg.

Denne novellen bygger seg opp rundt tanken til Svein om det å slå opp. Handlingen spenner seg rundt et veldig kort tidsrom, fra Svein ser Lise til Lise står ved siden av han. Tidsrommet kan derfor ikke være stort lenger enn et minutt. Det ene vendepunktet får vi når Svein tenker: ”Brått er eg litt trist.” Da begynner han å lure på om det er det rette han gjør, mens han gjennom hele novellen har beklaga seg over hvor mye han hatet henne. Selve høgdepunktet er da Lise sier: ”da e slutt.” Novellen har hele veien blitt bygd opp til denne delen, men når ordene kommer får vi et vendepunkt her også. Det er nemlig ikke Svein som slår, opp slik vi skal tro, men det er Lise.

Jeg tror at det forfatteren prøver å fortelle oss med denne historien er at det er vanskelig å være ungdom. Det er ikke alltid like lett å vite hva man føler for en, og man oppdager ofte at det er først når det er blitt slutt man virkelig forstår hvor glad man var i kjæresten og hva han eller henne betyr for en. Men man skal heller ikke la forholdet gå så langt at det blir et hateforhold. Man skal ikke være sammen bare for at ikke partneren ikke skal bli såret. Og når man kommer til stykket der man slår opp skal man være ærlig og si hvorfor, slik Lise gjorde.