I denne novellen møter vi hovedpersonen som er en gutt som går i 8'ende klasse. Han er altså 13-15 år og han er veldig forelsket i ei jente som hete Anne-Lise som går i 9'ende. Hele novellen handler om hva hovedpersonen gjør for å imponere Anne-Lise. Han klatrer opp i et stort grantre, i flaggstanga, hopper i havet med en sykkel og klatrer opp på taket. Han skader seg hardt alle gangene. Det virker ikke som dette imponerer Anne-Lise noe særlig. En av hennes venninner, Berit med brillene og hun som er så tøff i kjeften virker mer interessert. Hun kommer bort og prater med han i friminuttene å spør hvordan det går med han. Etter han har hoppet i havet med sykkelen kommer hun på besøk på sykehuset å sitter der å prater med han. Hun sier da: Vi kan godt bli sammen når du kommer ut, om du vil. Han sitter der i senga og smiler…

Komposisjon:

Novellen fortelles i riktig rekkefølge altså kronologisk.

Novellen begynner med at hovedpersonen er ute på fisketur da han plutselig får øye på en sykkel som ligger der nede på havets bunn. Han bestemmer seg da for å "fiske" sykkelen opp igjen. På veien hjem fra fisketuren møter han Anne-Lise som han er så forelska i. Hun smiler til han å sier til og med "hei".

Etter dette prøver han å gjøre alt for å prøve å imponere Anne-Lise.

Novellen slutter med at hovedpersonen her blitt skadet etter han hoppet i vannet med sykkelen. Han fisket opp sykkelen å ordnet med nye dekk, smøring og malte den knall rød.

Han står på toppen av bakken å sykler ned akkurat i det Anne-Lise går forbi. Han flyger ut i vannet, både han og sykkelen.

Han havner på sykehuset og mens han ligger der får han besøk av Anne-Lise's venninne. Det virker som at den som har blitt imponert av alt hovedpersonen har gjort er henne. Hun sier at da han kommer ut fra sykehuset kan de godt bli sammen. Det ser ut til at han ivertfall fikk ei jente på kroken etter alt han har gjort. Han smiler svakt. 

Spenningskurve:

Spenningskurven i denne novellen er ikke typisk. En typisk spenningskurve er jevn og spenningen øker etterhvert og at det til slutt stopper i en spennigstopp før det da rorer seg litt ned før novellen er slutt. I denne novellen har vi flere spenningspunkt, en spenningstopp og et høydepunkt.

Det er et spenningspunkt hver gang hovedpersonen finner på noe dumt, som da han klatrer i grana eller hopper i havet med sykkelen.

Spenningstoppen er da han står på toppen av bakken og skal til å sykle utfor. Han sykler akkurat i det han vet at Anne-Lise kommer til å gå forbi slik at hun helt sikkert skal få dette med seg. Han sykler utfor og hopper på havet med sykelen. Han skader seg ganske kraftig og havner på sykehuset.

Høydepunktet og vendepunktet i novellen er da Berit kommer på besøk til han på sykehuset. Hun har tatt med seg en eske After Eight og de to sitter der å prater å spiser opp hele eska. Hun spør han etter en stund om ikke de to kan bli sammen da han kommer ut av sykehuset. Dette er noe man ikke hadde ventet skulle skje, men det er også veldig bra men novellen, at den får en slik uventet slutt som den gjør. Dette er også vendepunktet fordi det viser at han klarte å imponere noen med alt det han hadde gjort. At han kanskje ikke klarte å imponere akkurat den jenta han ville var kanskje til det beste, for da var hun sikkert ikke den rette for han uansett.

1.    Da han klatrer opp i grana og alle sammen står nedfor og ser på han. Han klarer ikke å se så mye gjennom alle kvistene så han vet ikke om Anne-Lise får dette med seg. Når det plutselig ringer inn, og friminuttet er over, går alle de andre inn mens han enda sitter der oppe i skolegrana.

2.  Da han klatrer opp i flaggstanga midt i skolegården. Han håper at Anne-Lise har fått øye på han. Det samlet seg en gjeng under flaggstanga. Igjen ringer det inn og friminuttet er over og alle sammen går inn til time.

3.  Da han klatrer opp på taket. Vinden var sterk og sur. Anne-Lise og gjengen hennes står og ser på han. Han satte seg på huk og sklei nedover taksteinene, og til slutt møtte han takrenna. Han fikk feste med hendene og lot resten av kroppen gli etter. Det var noe som glapp og han datt ned fra taket.

4.  Da han står på toppen av bakken og er klar til å sykle utfor. Han setter utfor i det han ser Anne-Lise nærme seg svingen. Han trør veldig fort og farten blir bare større og større. Han treffer plankene han har lagt over støypekanten og svever ut i vannet med sykkelen. Anne-Lise får det akkurat med seg. Han skader seg stygt og havner på sykehuset.

5.  Da Berit kommer på besøk på sykehuset og spør han om ikke de to kan bli sammen når han kommer ut fra sykehuset.

Forteller og synsvinkel:

Fortelleren i novellen er personal. Dette betyr at den fortelles av en person som er med i novellen sin synsvinkel. I dette tilfellet fra hovedpersonens vinkel.

Synsvinkelen er den samme gjennom hele novellen.

Effekten av denne synsvinkelen er at du som leser da også får med deg følelsene til personen og du kommer tettere innpå alle involverte i novellen.

Personer og miljø:

Jeg tror denne novellen foregår i en ganske liten by. Det er vår eller sommer og ganske varmt i vært. Ungene er ute om dagene. Det er badetemperatur i vannet.

Hovedpersonen: Er en gutt på ca 12-13 år. Han er veldig forelsket i Anne-Lise som er ett år eldre enn han. Han prøver å gjøre alt for å imponere henne med masse helt ekstreme ting. Han vil oppnå hennes oppmerksomhet men det er ikke så lett.

Han virker litt naiv og skjønner ikke hintene som Berit legger ut til han. Han har nok ikke lagt merke til henne før fordi han var altfor opptatt av Anne-Lise. Han har egentlig mye mer til felles med henne enn han har med Anne-Lise.

Han er også litt dumdristig og utsetter seg selv for mye fare og skader for å imponere henne.

Anne-Lise: Jeg tror hun vet at hovedpersonen i novellen liker henne, men jeg tror ikke det han gjør, imponerer henne i det hele tatt. Hun er nok den "typiske" mest populære jenta på skolen som vet at gutter liker henne, men som skal være veldig "hard to get". Hun liker nok gutten, men bare som en venn. Jeg tror at de to ikke kjenner hverandre så godt.

Berit: Vi får ikke vite så veldig mye om Berit. Jeg har fått det inntrykket av henne, at hun er en veldig snill jente som ikke alltid er den jenta gutta legger først merke til. Hun virker litt som en "guttejente" og blir imponert av alt hovedpersonen gjør for å imponere Anne-Lise. Berit prøver og bli venn med gutten og prater med han i friminuttene og spør hvordan det går med han. Hun prøver å være hyggelig slik at han skal forstå at hun liker han, men han tar visst ikke hintene. Til slutt spør hun han rett ut, da hun er på sykehusbesøk hos han.

Jeg får dette inntrykket av personene av måten forfatteren skriver om hver av dem. Jeg tror de alle skal være forskjellige personer. Det finnes nok en Anne-Lise og en Berit på hver skole. Alle kan kjenne seg igjen å finne ei jente som minner om dem på skolen sin. De er altså forskjellige typer og ikke sammensatte personer. Dette har nok forfatteren gjort for å få bedre frem budskapet i novellen.

Forfatterens sympati ligger ikke hos noen av personene.

Konflikten i novellen er om hovedpersonen kommer til å få Anne-Lise eller om hun kommer til å overse han som før. Hun legger ikke merke til han en gang da han klatrer opp i flaggstanga i skolegården. Klarer han å imponere noen ved det han gjør? Får han seg en kjærest etter alt det han har gått gjennom?

Ja, han klarer å imponere noen med det han har gjort. Han klarer å imponere Berit som er bestevenninnen til Anne-Lise. Om han blir sammen med Berit det får vi aldri vite helt sikkert men han smiler svakt etter hun har spurt han, så kanskje.

Hovedpersonens prosjekt er å klare å få Anne-Lise til å legge merke til han. Derfor gjør han masse helt rare, skumle ting for å se om hun vil bli oppmerksom på han.

Språkbruk:

Denne novellen er skrevet på nynorsk, men den er enkel å forstå likevel. Språket er lett og setningene noenlunde lange. Han bruker både korte og lange setninger noe som gjør novellen lett og spennende å lese.

Det er noen samtaler i novellen der forfatteren bruker replikker. Det virker helt naturlig og vi kommer mer inn i novellen på denne måten.

Språket er veldig "menneskelig" og du kan kjenne deg igjen. Personene i novellen bruker et direkte språk og er derfor lette å forstå.

Forfatteren bruker ikke ironi eller bilder. Jeg tror forfatteren bruker dette språket for å få folk til å kjenne seg igjen i den og sammenligne seg med personene.

Det er et hverdagslig språk som de fleste kjenner seg igjen i og dermed kommer de inn i historien. Jeg tror det er dette alle forfattere vil oppnå når de skriver noe. De vil at folk skal "komme inn i" fortellingen å oppleve den. I denne novellen vil jeg si at forfatteren har lyktes med dette.

Symbolikk:

Det er mange ting i teksten som man kan oppfatte som symboler. Sykkelen er vel det ene. Når han ser ned på sykkelen når den ligger der på bunnen så ser den stygg og gammel ut, men etter at han er ferdig med å fikse litt på den er den nesten som ny. Dette har litt sammenheng med det som også er min oppfatning av budskapet i teksten, nemlig at du ikke skal dømme ting/folk etter utseende. Ihvertfall ikke bare etter hvordan de ser ut.

Gutten ser også dette med sykkelen som en hendelse som gjør slik at gutten møter Anne-Lise. Slik som han sier det i novellen: "Om ikke eg hadde site så lenge ute i båten og stirt på den jævla sykkelen på havsens botn, så hadde eg ikkje møtt Anne-Lise nett då ho kom frå posten og svinga inn i porten hos seg sjølv".

Han tenker på dette som et tegn fra skjebnen.

Han takker stadig sykkelen for at han har fått prate med Anne-Lise. Etter at han har "reddet" sykkelen og triller den hjem møter han jo henne og da prater hun til han. Som han selv sier så ble dette en spesiell sykkel for han.

Tolkning. Tema og budskap:

Jeg tror forfatteren vil si med denne novellen noe om at han ikke fikk sin "hovedgevinst" med å gjøre alle de tingene han gjorde men han klarte ihvertfall å imponere Berit. Hun bryr seg jo virkelig om han og spør hvordan det går med han, hun kommer på besøk da han ligger på sykehuset. Det kan jo hende at han aldri hadde trengt å gjøre alt det rare han har gjort for å få hennes oppmerksomhet. Han får jo ikke noe mer oppmerksomhet fra Anne-Lise uansett. Han kunne ikke vite på forhånd at det ikke kom til å fungere på Anne-Lise, men han burde jo ha skjønt det etter de første to tingene han gjorde.

Jeg tror heller ikke at han har så mye til felles med Anne-Lise som han tror han har. Jeg tror han og Berit passer mye bedre sammen. Han har vel neppe lagt merke til Berit før. Han har vel dømt jentene etter utseende og ikke brydd seg så veldig mye om å bli virkelig kjent med dem.

Budskapet er vel at man ikke skal dømme noen på grunn av utseende og at man heller skal bli kjent med dem og først finne ut hva de står for. Da først kan du finne ut om du liker dem eller ikke og om dere har noe til felles.