Den norske filmen ”Elling” er en filmatisering av romanen ”Brødre i blodet”.

Etter et langt opphold på Brøynes behandlingshjem, skal Elling tilbake til den tilsynelatende virkelige hverdagen. Sammen med sin litt enklere romkamerat, Kjell-Bjarne, har han fått tildelt en trygdeleilighet ved Majorstua med beskjed om å klare seg selv.

For en som synes at det å krysse et restaurantgulv er en prestasjon på lik linje med en Sydpolekspedisjon, innebærer det nye livet en hel del utfordringer som er nødt til å overvinnes.

Elling har en stor trang med å sosialisere seg i samfunnet. Han er redd for å gå ut. Når telefonen ringer, tør han ikke ta den. Han har hatt en enslig barndom der moren har gjort alt for han.

Kjell-barne er ikke så pysete som Elling. Han tør å gå på butikken og ta telefonen. Kjell-bjarne prøver å få Elling med ut, men det er vanskelig. Hvordan dette utvilker seg er spennende.

Filmsjangeren i filmen Elling er komedie-drama. Jeg synes den er komisk til tider, fordi enkelte måter de utfører de daglige oppgavene på, utfører de så dårlig.

Filmen begynte med personskildring av Elling og Kjell-bjarne.

Hovedpersonene blir presentert til publikum.

Vi får ofte høre hva Elling tenker.

Filmens temea/budskap

Elling er en humoristisk og varm historie om å våge seg ut i livet.

Det er håp for alle, selv om det ikke alltid virker sånn.

Det gjelder å ikke gi opp.

Jeg syntes selv filmen var gripende og hysterisk morsom på en seriøs måte. Per Christian Ellefsen og Sven Nordin må helt klart være det perfekte valget får å spille Elling og Kjell- Bjarne. De får deg virkelig å forstå dem, deres type, deres liv, og ikke minst deres ganske så vanskelige situasjon.