1. Bakgrunn / Periode

Stykket ble utgitt i 1882, som er under det moderne gjennombruddet. Vi finner momenter i skuespillet som peker mot det: At problemer skulle bli satt under debatt, og realisme.

Ibsen fikk sin idé ved en hendelse i en tysk badeby i 1830-årene. En tysk lege konstaterte at det var brutt ut kolera, og sa i fra. Badesesongen ble ødelagt. Byens befolkning blir rasende og steiner legens hus. Han og hans familie måtte flykte fra byen.

2. Handling/Oppbygging

Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk kystby på Sørlandet. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han funnet ut at byens viktige kurbad er forurenset, og at det ut gjør en helsetrussel for alle som oppsøker det.

Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham.

Hans viktigste motstander er hans bror som er byfogd på stedet. Han som mange andre i byen ser badet som en så viktig inntekt, at den ikke kan fjernes. Tomas Stockmann gir ikke opp selv om broren er mot han, og han ikke får artikkelen sin i avisa. Han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet.

Etter møtet, blir huset de bor i steinet, Tomas Stockmann og Petra mister jobbene sine, og guttene i familien blir mobbet på skolen. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.

3. Personer

Doktor Stockmann:

Doktor Stockmann (Tomas Stockmann) er en person men en utrolig ståpåvilje, Han nekter å gi seg, og ser aldri negativt på en situasjon. Uansett hvor mørkt det ser ut, ser han alltid etter lysglimt, og bruker dem for alt hva de er verdt. Han er tøff, og tør å stå i mot alle andre, noe som vises i hans siste replikk:

”Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.”

Doktoren er også selvopptatt, noe som muligens gjør at han ikke ser de problemene han vil havne opp i.

Fru Stockmann:

Er en trofast dame, som alltid holder seg til sin mann, Doktor Stockmann. Selv om hun et kritisk til noe av det sin mann gjør, respekterer hun meningene hans, og støtter dem:

”Så skal jeg vise dem en – en kærring, som kan være mand – for engangs skyld. For nu holder jeg med dig, Tomas.”

Byfogden (Peter Stockmann):

Thomas Stockmanns bror. De to står for to helt forksjellige meninger, noe som fører til krangler. De har kontakt med hverandre, selv om de er uvenner så har de god kontakt.

Byfogden er manipulerende, og veldig flink til å bruke sin makt for å få personer over på sin side.

4. Miljø/Sceneanvisninger

”En Folkefiende” er et skuespill med fem forskjellige akter:

Den første utfolder seg i Doktor Stockmanns hjem. Der er alt veldig pent og ordentlig.

Andre akt er på Doktorens kontor, her får vi veldig lite sceneanvisninger.

Den tredje akten utforholden seg på et redaksjonskontor til avisa ”folkebudet”, her er det en veldig uhyggelig stemning.

Den fjerde akten utfolder seg i skipskaptein Holsters hus.

Den femte akten spilles i Doktor Stockmanns hjem, men nå er vinduene knust, og det er rotete.

Ibsen har ikke så veldig lange sceneanvisninger, men han legger ofte vekt på lyset. Lyset er gjerne et symbol på sannheten.

Miljøet understreker den positivet stemningen i første akt, og den litt mer uhyggelige stemningen i tredje akt. Ellers er ikke miljøet så viktig for handlingen.

5. Tema/Budskap

Hovedtemaet i stykke er hvilken makt penger, og personer høyt i samfunnet her. Ibsen viser et klart venstre politisk budskap, noe som vi kan se i en av Doktor Stockmanns replikker:

(arrig) ”Jo, det skal jeg sige dig. Det er fordi at her i byen er alle mand kærringer – ligesom du; alle tænker de bare på familjen og ikke på samfundet.”

Her ser vi også et angrep på den egoismen, og den feighet alle mennsker har. Vi tør ikke å hjelpe mange mennesker (samfunnet), hvis det kan gå ut over oss selv, eller noen av våres nærmeste.