«Den livsviktige åpenheten» er en kronikk skrevet av Leo Ajkic og Lasse Gallefoss, for «NRK Ytring», publisert 16. november. Ajkic er en kjent programleder i NRK, hvor han har tatt for seg viktige temaer som rus, flykninger og mennesker på utsiden av samfunnet. Temaet er viktigheten av åpenhet rundt generell rusproblematikk. Kronikken er skrevet i forbindelse med dokumentarserien «Rus». Målgruppen og mottakerne er ungdomsforeldre og foreldre generelt. Ved å gjøre en retorisk analyse vil man kunne vurdere den helhetlige overbevisningskraften til teksten. 

Ajkic sin innledende etos er høy, og vil forme lesernes oppfatning av teksten dersom de kjenner til historien hans. Denne etosen vil igjen påvirke retorikken som blir brukt i kronikken, og hvordan budskapet blir mottatt. Ajkic vokste opp som flykning fra Bosnia og har flere erfaringer med både krig og rusmidler. Lasse Gallefoss har bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, og er kjent som regissør for NRK. Han har jobbet tett med Ajkic på dokumentarer som «Flukt», «Rus» og «Uro», hvor Ajkic var programleder. Dette er et virkemiddel hvor man bruker kjendiser med sterk etos for å selv få troverdighet, altså et kjendisknep. Gallefoss er ikke spesielt frontet i media, derfor har han svak etos, altså svak troverdighet. Ajkic forteller om egne erfaringer, og ønsker selv å være en «storebror» som snakker åpent og ærlig om rusbruk og rusmidler. Etter å ha Googlet både Ajkic og Gallefoss, ser det ut til at ingen av dem har faglig kunnskaper om rus og rusmidler gjennom utdanning, men Ajkic har som sagt noe personlig erfaring. Avsenderne skriver at de har pratet med forskere på forhånd, noe som vil minske disse begrensningene og skape etos.  Kronikken ble publisert i NRK, som også har høy innledende etos for store deler av det norske folk, og dette ga Ajkic og Gallefoss mulighet til å utrykke sin mening og ytring på en troverdig og offentlig nettside.  Mediet har stor autoritet og er forventet å fungere som en nasjonal fellesarena for nyheter, underholdning og musikk. Den endelige etosen vil være sterk i hovedsak på grunn av dette, men blir forsterket dersom leserne har kjennskap til avsenderne, spesielt Ajkic. 

Ajkic sin innledende etos er høy, og vil forme lesernes oppfatning av teksten dersom de kjenner til historien hans. Denne etosen vil igjen påvirke retorikken som blir brukt i kronikken, og hvordan budskapet blir mottatt. Ajkic vokste opp som flykning fra Bosnia og har flere erfaringer med både krig og rusmidler. Lasse Gallefoss har bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, og er kjent som regissør for NRK. Han har jobbet tett med Ajkic på dokumentarer som «Flukt», «Rus» og «Uro», hvor Ajkic var programleder. Dette er et virkemiddel hvor man bruker kjendiser med sterk etos for å selv få troverdighet, altså et kjendisknep. Gallefoss er ikke spesielt frontet i media, derfor har han svak etos, altså svak troverdighet. Ajkic forteller om egne erfaringer, og ønsker selv å være en «storebror» som snakker åpent og ærlig om rusbruk og rusmidler. Etter å ha Googlet både Ajkic og Gallefoss, ser det ut til at ingen av dem har faglig kunnskaper om rus og rusmidler gjennom utdanning, men Ajkic har som sagt noe personlig erfaring. Avsenderne skriver at de har pratet med forskere på forhånd, noe som vil minske disse begrensningene og skape etos.  Kronikken ble publisert i NRK, som også har høy innledende etos for store deler av det norske folk, og dette ga Ajkic og Gallefoss mulighet til å utrykke sin mening og ytring på en troverdig og offentlig nettside.  Mediet har stor autoritet og er forventet å fungere som en nasjonal fellesarena for nyheter, underholdning og musikk. Den endelige etosen vil være sterk i hovedsak på grunn av dette, men blir forsterket dersom leserne har kjennskap til avsenderne, spesielt Ajkic. 

Dersom utsagn i en tekst oppfattes som logiske av mottakerne, virker teksten mer overbevisende. Avsenderne prøver å skape mer fokus på åpenhet mellom foreldre og ungdom med tanke på rusmidler og illegale stoffer. «Når man prater uten at det er konkrete problemer som skal diskuteres eller krangles om, er det lettere å være åpne og ærlige.» Dette utsagnet vil være logisk for foreldre om hvordan kommunikasjonen bør være. I prinsippet kan barneoppdragelsen og den åpne samtalen virke lett, men i praksis kan den være mer utfordrende og vanskelig. Mange foreldre vet at det er viktig å prate med barna sine om for eksempel rus, men får ikke gjort det før det blir et aktuelt tema, og da kan det være for seint. Dette forsterker logosappellen ved å basere seg på det logiske i barneoppdragelsen. «Mange unge er mer opptatt av å skjule rusbruken for foreldre, enn å be om hjelp når de sliter.». Dette utsagnet kan få foreldrene til å faktisk snakke med barna, i stedet for å være naive og tenke at deres barn ikke driver med sånt, noe som også styrker patosen i teksten. 

Å appellere til folks følelser er et sterkt virkemiddel som avsenderne bruker mye. Gjennom historiene, som for eksempel om Jens på 21 år som døde av fentanyl-overdose, og Halvors kamp mot kokainavhengighet, styrkes patosen. Mottakerne kan kjenne seg igjen i dette i forskjellig grad ved at man kanskje kjenner noen som har gått bort grunnet rus, eller er avhengig. For mange er dette et sårt tema, og konsekvenser av rus assosieres med noe negativt og trist.

Det påtrengende problemet avsenderen vil forsøke å løse er mangel på åpenhet rundt rus, og det blir nevnt at det viktigste avsenderne lærte var viktigheten om åpenheten. Kronikken henvender seg til ungdommens foreldre, ved at det i siste avsnitt står «Som voksen virker kanskje dette rådet åpenbart. Du vet jo at du alltid er der for barnet ditt. Men det er ikke sikkert at barnet vet det.» De henvender seg direkte til leseren ved å bruke personlig pronomen som «du» og eiendomsordet «ditt» i «barnet ditt». Dette vil fange oppmerksomheten til leseren og gjøre teksten mer personlig. Målgruppen, altså foreldrene, kan løse det påtrengende problemet ved å begynne å prate åpent med barna sine. Det første stege for å oppnå dette, kan være å lese denne kronikken og se serien «Rus». Resten må de jobbe med på egen hånd. På denne måten er det dem som har makt til å belyse problemet og gjøre ett eller flere forsøk på å løse det. Det gjentas flere ganger, på forskjellige måter, at åpne samtaler er med på å ruste ungdommen for dagens ungdomstid: «… viktigheten av åpenhet.», «samtalene du har om rus, kan redde liv», «Når det gjelder rus, kan åpenhet være livsviktig.» og «… tørre å be om hjelp.».

Det er god Kairos fordi kronikken ble publisert i forbindelse med utgivelsen av serien «Rus». Serien ble utgitt 18. oktober 2021, og innen 16. november, da denne kronikken ble skrevet, har flere av mottakerne sett denne serien. Rus er også generelt relevant i samfunnets nyheter og hendelser. Rusreformen, som innebar at besittelse og bruk av mindre mengder narkotika for eget bruk ikke skulle være straffbart, ble lagt frem 19. februar 2021, men gikk ikke gjennom grunnet mindretall i avstemningen. Denne kronikken og serien ble utgitt på høsten 2021, som en mulig følger av denne nedstemningen. 

Ajkic har en egen måte å uttrykke seg på. Han uttrykker seg direkte til mottakerne, og legger logiske utsagn i munnen på dem, som kan få mottakerne til å resonnere og starte diskusjoner. Kronikken er saklig og informerende med et innhold som er relevant til overskriften «Den livsviktige åpenheten». Virkemidlene er retoriske for å kunne overbevise leseren, etos, logos og patos. Avsenderne og mottakerne i teksten har mest sannsynlig en annerledes virkelighetsoppfatning. Ajkic har vokst opp på en helt annen måte enn store deler av mottakerne, og har selv ingen barn. Mottakerne er foreldre til ungdommer, og Ajkic ser nok flere likheter mellom han og ungdommene, enn med foreldrene. I tillegg har Ajkic selv erfaringer med ulovlige rusmidler og vet hvordan dette fungerer, noe foreldrene kanskje ikke har. Argumentene i kronikken kommer ikke fra noe fagfelt, de kommer rett og slett fra logisk tankegang og avsenderne sine ideer om hvordan kommunikasjonen burde være. Begrensinger for avsenderne i kronikken kan være plattformen den blir lagt ut på. Et hovedinnlegg på «NRK Ytring» kan ha maks 5000 tegn, med mellomrom inkludert. Dette kan være for lite for å få fram hele sin sak, derfor er det en begrensing.

Når en leser kronikken, kan man kjenne igjen etosen ved ordvalgene. Det blir brukt positivt ladde ord som «gode, åpne samtaler», «håp», «være stolte», «åpenheten», «åpne og ærlige», «mot» og «hjelp». Disse ordene skaper trygghet og omsorg som kan fremme fellesskapsfølelsen. Bildene i kronikken har sammenheng med det som fortelles og hendelser fra serien «Rus». Teksten viser til negative sider ved rus, men tar for seg at det er positivt å snakke om det. Avsenderne tok også direkte kontakt med de utsatte, altså ungdommene, for å få et bedre utgangspunkt. «Vi dro til ungdoms- og videregående skoler uten kamera. Stilte åpne spørsmål. Og lyttet. De unge fortalte oss om spagaten de står i mellom voksnes fokus på risiko, og vennenes skryt av de gøye festene.». Vi får et innblikk i ungdommens tanker om dette, som skaper etos. Det virker ikke som om avsenderne prøver å lure mottakeren, og grepene i teksten virker troverdige og etiske. 

Logosappellen kommer fram ved at de klargjør saken for mottakerne. «Hvis barnet ditt er altfor full på en fest, vil du at det skal ringe deg, ikke vandre alene rundt i vinterkulden.». De legger logiske valg og utsagn direkte i munnen til mottakerne. En tanke som kan virke åpenbar, selv om det ikke er din egen tanke. Det blir brukt en nøytral og informerende stil, og argumenter som appellerer til fornuften. Argumentasjonen er relevant for saken og formålet med teksten, og de logiske argumentene virker fornuftige og sanne. 

Negativt ladde ord i kronikken som for eksempel «fordømmelse», «skjule rusbruken», «kokainavhengighet» og «vandre alene ut i vinterkulden» er med på å påvirke leserens følelser. Patos blir også forsterket av at avsenderne bruker pronomen som «du», «vi», «man» og «de». Dette påvirker mottakerens følelser og engasjement for saken. Selve overskriften er også påvirket av patosappellen. «Den livsviktige åpenheten» forteller at åpenheten faktisk er livsviktig og at den kan redde liv. Dette kan vekke lesernes tanke om hvor lett det faktisk kan gå galt. Hovedsynet i teksten er rett og slett at åpenheten kan redde liv. Om Halvors kamp mot kokainavhengighet ønsker de å dele hans tunge historie for å gi håp til andre. Ingen ansikter skulle sladdes fordi det kunne gi assossiasjoner om at noe skulle skjules. Pasientene på behandlingsenteret skulle være stolte over jobben de gjorde for å bli rusfrie. Dette er sterke historier som kan gi mottakerne et større virkelighetsbilde og skape mer oppmerksomhet rundt saken.

Alle disse virkemidlene er med på å påvirke overbevisningskraften og virkelighetsbildet til mottakerne. Sammenhengen mellom de ulike appellformene er at alle er med på å styrke overbevisningskraften, og de er alle like troverdige. En del av patosappellen handler om dette med kampen til kokainavhengige Halvor og Jens på 21 år som døde. Dette kan bidra til å styrke etosappellen i teksten ved at avsenderne har forhørt seg med personer som har en eller annen tilknytning til saken. Ved å få andre menneskers erfaringer vil mottakeren kjenne sterkere etos, og i tillegg engasjere seg på grunn av vekkede følelser. Det er også logisk at disse historiene er med i en slik sak, for å kunne gi folk direkte og ekte assossiasjoner. Ved det logiske utsagnet om at man ikke ønsker at barn er ruset og vandrer rundt alene, vil man spille på følelser til foreldre. De kan se for seg sitt eget barn gjøre dette, noe som er vondt og vekker reaksjoner. Det er vanskelig å skulle finne den dominerende appellformen, men alt i alt er det etosappellen som påvirker overbevisningen mest. Den er saklig og gir leserne en mulig overbevisning selv før den blir lest. Etosen er mest aktuell og påvirker tolkningen av teksten mest mulig med den innledende etosen, og at de har forhørt seg med ungdommene. 

For å oppsummere, har denne kronikken god overbevisningskraft som gjør at mottakerne blir overbevisst. Man finner argumenter som er relevante for temaet kronikken tar opp, og det er flest punkter som taler for denne overbevisningen. Teksten kan bli tolket som at den kun er skrevet for positiv utvikling i samfunnet og at den ønsker endring av det tabubelagte temaet rus. Den endelige etosen avhenger om mottakeren har kjennskap til Ajkic, eller stor troverdighet for «NRK». For personer uten dette, kan teksten oppfattes som usann. Dette kan for eksempel være foreldre som er naive i forhold til dette med rus, og da kan de bli provoserte. Dette kan komme av de konkrete beskyldningene om at ungdommen skjuler rusen for dem, noe «de vet ikke skjer». Da vil den endelige etosen være svekket. Til tross for dette, vil kronikken «Den livsviktige åpenheten» ha en god overbevisningskraft med tanke på dens gode bruk av alle de retoriske appellformene.

Alle disse virkemidlene er med på å påvirke overbevisningskraften og virkelighetsbildet til mottakerne. Sammenhengen mellom de ulike appellformene er at alle er med på å styrke overbevisningskraften, og de er alle like troverdige. En del av patosappellen handler om dette med kampen til kokainavhengige Halvor og Jens på 21 år som døde. Dette kan bidra til å styrke etosappellen i teksten ved at avsenderne har forhørt seg med personer som har en eller annen tilknytning til saken. Ved å få andre menneskers erfaringer vil mottakeren kjenne sterkere etos, og i tillegg engasjere seg på grunn av vekkede følelser. Det er også logisk at disse historiene er med i en slik sak, for å kunne gi folk direkte og ekte assossiasjoner. Ved det logiske utsagnet om at man ikke ønsker at barn er ruset og vandrer rundt alene, vil man spille på følelser til foreldre. De kan se for seg sitt eget barn gjøre dette, noe som er vondt og vekker reaksjoner. Det er vanskelig å skulle finne den dominerende appellformen, men alt i alt er det etosappellen som påvirker overbevisningen mest. Den er saklig og gir leserne en mulig overbevisning selv før den blir lest. Etosen er mest aktuell og påvirker tolkningen av teksten mest mulig med den innledende etosen, og at de har forhørt seg med ungdommene. 

For å oppsummere, har denne kronikken god overbevisningskraft som gjør at mottakerne blir overbevisst. Man finner argumenter som er relevante for temaet kronikken tar opp, og det er flest punkter som taler for denne overbevisningen. Teksten kan bli tolket som at den kun er skrevet for positiv utvikling i samfunnet og at den ønsker endring av det tabubelagte temaet rus. Den endelige etosen avhenger om mottakeren har kjennskap til Ajkic, eller stor troverdighet for «NRK». For personer uten dette, kan teksten oppfattes som usann. Dette kan for eksempel være foreldre som er naive i forhold til dette med rus, og da kan de bli provoserte. Dette kan komme av de konkrete beskyldningene om at ungdommen skjuler rusen for dem, noe «de vet ikke skjer». Da vil den endelige etosen være svekket. Til tross for dette, vil kronikken «Den livsviktige åpenheten» ha en god overbevisningskraft med tanke på dens gode bruk av alle de retoriske appellformene.

Kildehenvisning:

Ajkic, L. Gallefoss, L. (2021, 16. november) Den livsviktige åpenheten. NRK.

Den livsviktige åpenheten – Ytring (nrk.no)

Aschehoug. (ukjent dato). Lasse Gallefoss.

https://aschehoug.no/Lasse_Gallefoss

Christiansen, L. (2021, 27. september). «RUS» - Ny dokumentarserie med Leo Ajkic. NRK. https://www.nrk.no/presse/programomtaler/_rus_---ny-dokumentarserie-med-leo-ajkic-1.15667373

Enli, Gunn; Smith-Meyer, Trond; Syvertsen, Trine: NRK i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. desember 2021 fra https://snl.no/NRK

Grøtte, M. (2017, 17. januar). Leo Ajkic om tårene i «Flukt»: – Ikke flau over å vise følelser. VG – Verdens Gang. https://www.vg.no/rampelys/tv/i/82112/leo-ajkic-om-taarene-i-flukt-ikke-flau-over-aa-vise-foelelser

Steinkjer, C. C. (2021, 17.oktober). En kraftprestasjon om rus. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/en-kraftprestasjon-om-rus/74400688

Ytringsredaksjonen. (2012, 6.august). Send oss din Ytring. NRK.

Send oss din Ytring – Ytring (nrk.no)