Novellen ” En vinternatt” av Hans Aanrud, er hentet fra samlingen ”En vinternatt og andre fortellinger” fra 1896.

 

Teksten handler om drapet av Niels, broren til Even som er morderen. Teksten starter med en nøye naturskildring hvor et gårds- og skogsmiljø er nøye beskrevet. Det går nesten tre sider før første dialog finner sted. Her møter Even, Nils som kommer med hest og slede. Det siste vi får høre er at Even setter seg på sleden, vi får aldri lese om drapet. Så bytter handling sted til huset hvor Karine og moren hennes bor. Her holder de på med å sy brudekjolen til Karine. Her sier ikke Karine så veldig mye, mens moren hennes virker mer påtrengende. Det kan virke som om Karine holder på en hemmelighet. I slutten av teksten, kommer Even inn døren og vi får høre om mordet. Noe som sjokkerer moren, vi får også vite at Karine viste om drapet på forhånd.

 

Tema og motiv i teksten er mord og brødredrap. Grunnen til dette er at teksten bygger seg opp mot noe som skal skje, nemlig at Niels, som er broren til Even, blir drept av Even mot slutten av novellen. Mord og brødredrap er essensielt i forhold til tekstens tematikk, fordi mordet er den eneste store hendelsen i novellen.

 

De viktige personene i teksten er Even, Niels, Karine og den gamle. Men vi mener at Karine og Even er hovedpersonene i teksten. Fordi det er de det blir fortalt mest om, og det er de som er personene bak det novellen bygger seg rundt, nemlig mordet. Even blir beskrevet slik: ”en høy, slank og spenstig mann. Lyset falt på det skjeggløse, markerte ansiktet. Det var forferdelig blekt”. En vinternatt 1896. Side 229. Even kan også virke som en person som symboliserer døden. ”Jeg ble så fælen i det samme jeg så deg. Det så ut som du var så blek at du riktig lignet en dødning”. Side 231.

 

Karine: ”Den andre var ung, men høy og fyldig. Det grovskårne ansiktet med disse forunderlige faste, isblå øynene og den brede, kraftige munnen og det store brystet. Hennes hår var lyst og stritt, men hun virket ikke nærmest lys – det begynte en svak mørkere dun fra halsen, den gikk som en svak skygge over hele ansiktet og den kom også frem igjen under kjolelinningen på armene, nesten loddent, helt frem til den lille brune, faste hånden som litt usikkert arbeidet med sømmen”. Side 231. Teksten kan også tolkes som at vi får greie på at Karine visste om mordet før vi leser om det, fordi hun har blod på sine hender. ”Den gamle fikk ikke tid til å se; det kom et tynt, skjært skrik fra Karine, som i en blanding av lyst og smerte. Jeg stakk meg i fingeren. Det strømmet et par dråper blod ut på det hvite lerretet”. Side 233.

 

Niels: Vi får ikke vite som mye mer om Niels enn at han har et par blå troskyldige øyne, vi tror dette er fordi han blir drept senere i novellen.

 

Den gamle: ”Den ene var gammel, litt fyldig og kort i livet, med bredt ansikt og bestemte, velformede trekk. Ett par tykke briller med messingstenger og et snøre rundt nakken satt så langt fremme på nesen at hun av og til måtte løfte hodet for å se gjennom dem ned på sømmen; da viste det seg et par rolige, blå øyne”. Side 231. Den gamle kan virke som en varm og omtenksom person som vil det beste for datteren sin. Vi mener dette fordi, hun støtter datteren når det gjelder bryllupet og fordi hun snakker om hvor bra datteren skal få det etter bryllupet.

 

Handlingen i ”En vinternatt” foregår i et gårdsmiljø utpå bygda. Miljøet er veldig realistisk beskrevet. ”Månen stod spiss og tynn et stykke over skogkanten i øst, kastet et svakt, gult skjær over det snødekte dalføre. Den nådde bare å frembringe et matt lys over den østlige himmel, mot nord og vest tindret stjernene på blå grunn med skjelvende lys, som glimtet og glitret i den kalde snøen og i trærnes fjærlette rimdusker”. Side 228. Dette gjør det ganske lett for leseren å leve seg inn i miljøet.

 

Denne novellen blir fortalt fra en objektiv tredjepersons ståsted. Det vil si at fortelleren ikke har innsyn i noen av personene i teksten, men er en ”flue på veggen”. Hentet fra notater etter norsktimer.  Fortelleren refererer bare det som kan observeres utenfra. Her er to korte utdrag fra novellen som beviser objektiv tredjepersonsforteller.

 

”Det knirket nesten umerkelig oppe i skogholtet, hvor den smale veien kom ned, en jevn knirking i takt som av trinn; dette gjorde stillheten enda større, det var som alt lyttet etter denne lyden, det var eneste tegn på liv; den økte, ble sterkere, tydelige fottrinn, det var som denne lyden, den eneste, fylte hele dalen”. Side 228.

 

”Så ble det stille igjen. Sømmen krasset, uret tikket, den lille viseren snek seg rundt som en skygge på den hvite skiven. Plutselig stanset Karines finger et øyeblikk, hun beveget ikke hodet, men det var som hun lyttet med øynene. Så arbeidet fingrene igjen hurtigere et øyeblikk, og så lyttet øynene igjen. Leppene knep seg sammen, hodet bøyde seg dypere, fingrene arbeidet krampaktig”. Side 229.

 

Lys - mørke, varme – kulde, og farger er viktige symboler som er brukt i store deler av novellen. Lys og mørke blir brukt som symboler i store deler av novellen. Lys skal representere varme og glede, men mørke symboliserer kulde og død. Farger som gult, hvit og rødt blir brukt i teksten, gult symboliserer sykdom og død. I teksten blir hvitt symbolisert med kulde og løyn. Rødt blir symbolisert med varme, kjærlighet og trygghet. Månen blir brukt som et symbol den skal symbolisere både lys og mørke. Øyne og fargene på dem blir også brukt som et symbol. Her er to utdrag fra teksten som viser noen av symbolene.

 

”Oppe i gårdene på begge sider av dalen var det lys, gjerne i to vinduer, så hver gård likesom så med to øyne ut over dalen, oftest et usikkert blafrende, rødlig lys – det kom nok fra bål på peisen. Fra gården som lå oppe i bakken ovenfor grinden, lenger fremme enn de andre, lyste det bare fra et vindu, et stadig, hvitt lys”. Side 228.

 

”Ut fra skogholtet kom en svak skygge, buktet seg bortover den skinnende snø. Plutselig stanset den, lyden hørte opp, en mann sto et øyeblikk stille like i overgangen mellom skogens skygge og det svake måneskjær”. Side 228.

 

Teksten blir fortalt i en kronologisk rekkefølge. Innledningen består av en nøye naturskildring som beskriver naturen miljøet der handlingen skjer. Hoveddelen består av flere personbeskrivelser og diverse dialoger. Avslutningen består av tilståelser fra morderen og den medskyldige.

 

Konklusjonen er at vi synes vi har laget en god og oversiktlig analyse. Med mye relevant stoff og gode skildringer, utdrag og eksempler.