Det musikkstykket jeg har tenkt å skrive om er «Fade to Black» av Metallica, utgitt på albumet «Ride the Lightning» . Hovedgrunnen til dette er at jeg synes dette stykket er noe av det beste Metallica har laget, på et av sine beste album. Jeg kommer til å legge mest vekt på det instrumentale ettersom de fleste sangene til Metallica har forskjellige oppbygningsformer og ca. Alle albumene har forskjellig musikkstil fra hverandre . Jeg legger ikke så mye vekt på teksten ettersom den nesten sier seg selv.

 

Metallica

Metallica er et heavy / thrash metal band, regnet for å være et de fire største metal- bandene i verden. De har alltid hatt fire medlemmer i bandet. På Ride the Lightning platen var det vokalist og rytme gitar: James Hetfield, ledende gitar: Kirk Hammett, bassist: Cliff Burton og slagverk: Lars Ulrich. Ut i fra senere verk der Cliff Burton ikke er med, grunnet hans tragiske død på veien med turbussen 27. september 1986, var det etter min oppfatning stor innflytelse fra Cliff på de første albumene. Og Fade to Black var intet unntak.

 

Fade to Black (ride the lightning)

 

Musikken

Sangen «fade to black» er kanskje Metallicas dypeste sang. Sangen starter med en akustisk introduksjon der det er lagt til et strykeinstrument over for å skape en mer fyldig effekt. Introen blir deretter fulgt av en av Kirk Hammetts mest legendariske soloer. Soloen kan beskrives som en veldig sjelfull solo som Kirk Hammett har komponert med hjertet sitt. Den er ikke en slik solo som du ofte hører i prog. metal der soloene skal være så raske og sjelløse som mulig. Hammett har heller valgt å lage en solo som passer godt til det andre instrumentale.

 

Akkompagnementet til teksten består i en akustisk gitar som har en melodisk lyd, men en ganske nært country oppbygning over seg og en elektrisk gitar som spiller enkle toner som komplimenter den akustiske gitaren. Dette er sammen med en enkel basstone og en enkel trommetakt som ikke prøver å overgå alle andre lyder i sangen. Sangen kan egentlig deles opp i fire deler introduksjonen, hovedverset «break» og refrenget.

 

Fade to Black her en ganske annerledes oppbygning, hvis hovedverset er «life it seems will fade away...» så er refrenget «No one but me can save myself...», slik at formen på sangen blir AABB, dette gjelder lyrikken og. det instrumentale. Dette gjør at «fade to black» blir en litt uvanlig sang. Soloene i «fade to black» varierer også fra vanlig sangoppbygning. Istedet for at formen på sangen er ABABsolo(A)B er «fade to black» soloAABBsolo noe som betyr at det er en solo i begynnelsen, vers, vers, refreng, refreng og en solo i avslutningen.

 

Intensiteten på «fade to black» vokser og vokser til den slutter med en solo og en litt roligere spilling som «fader» ut. Intensiteten på sangen vokser såvel som den øker «metalheten» sin (altså at sangen blir mer og mer «heavy»).

 

Metallica har alltid hatt fem instrumenter i sangene sine: rytme gitar, ledende gitar, bass gitar, slagverk og vokal (hvis dette kan anses som et instrument. Men på «fade to black» har de tatt med en stryker i introduksjonen, antakeligvis en fiolin. Ofte under innspilling av sangene til Metallica har de flere lag med hvert instrument, på platen som heter Metallica (the black album) på den første sangen (enter sandman) brukte de opp til syv rytmegitarer, mens på platen S&M hadde de med seg et helt symfoni orkester.

 

Verset består hovedsaklig av akkorder med en effekt over «hammer on» «pull off», mens introduksjonen består av en akkord med skiftende grep spilt i arpeggio og en solo som et lag over. Mellomspillet «break» er ganske likt refreng arrangementet, men har en annen og mindre strukturert tone, mens refrenget består av en litt «heaviere» blanding toner og akkorder enn verset og det høres ut som det blir brukt mye opp og ned sliding. Slutten er hovedsaklig refrenget med en ny solo som et lag over og lar sangen «fade» vekk.

 

Teksten

Vokalen begynner med en form for effekt på «life...» altså helt i begynnelsen. Teksten på sangen er veldig trist og dypsindig skrevet. Slik jeg ser det virker det som at teksten handler om at han er deprimert og vil begå selvmord, prøver å redde seg fra å drepe seg selv, men til slutt ikke greier dette og dreper seg selv.

 

Dette er altså det jeg tror, men i sannheten er det en tekst om at Metallica ble frastjålet alt utstyret sitt på en turné i Boston i '84 og James ble frastjålet en gitarforsterker han fikk fra moren rett før hun døde. Denne hadde stor affeksjonsverdi for James. Fade to Black ble skrevet rett etter dette.

 

James Hetfield har alltid hatt et særpreg på stemmen sin, noe av det som gjorde Metallica til et av de mest populære heavy metal bandene gjennom alle tider. Han synger i et lavt toneleie og bruker en litt røff syngemåte (dette kommer veldig godt frem på «...And justice for all» albumet.) Han har aldri hatt noen sangpedagog før platen Metallica (the black album) da han ødelagte stemmen sin og måtte til sangpedagog for å fikse den igjen.

 

Fade to Black (6:56)
(Hetfield, Ulrich, Burton, Hammett)

vers

Life it seems will fade away

Drifting further every day

Getting lost within myself

Nothing matters no one else

I have lost the will to live

Simply nothing more to give

There is nothing more for me

Need the end to set me free

 

vers

Things not what the used to be

Missing one inside of me

Deathly lost, this can’t be real

Cannot stand this hell I feel

Emptiness is filling me

To the point of agony

Growing darkness taking dawn

I was me, but now he’s gone

Ref.

No one but me can save myself, but it’s too late

Now I can’t think, think why I should even try

Ref.

Yesterday seems as though it never existed

Death greets me warm, now I will just say goodbye