Jeg har lest boka Fatso av Lars Ramslie. Boka ble først utgitt 2003, og dette er en ungdomsroman.

Hovedpersonen i denne boka er Rino. Hans fedme er relativ og mangelen på venner skyldes kanskje bare mild redsel og overforsiktighet. Rino godtar livet, det å leve, på de betingelser han har pålagt seg selv. Rino handler ikke, han fortrenger mulighetene og oppretteholder en illusjon om at ensomhet kanskje er mindre skremmende enn kontakt. For hva om det fellesskapet vi maser etter i vår endeløst gjennomdesignete og tilrettelagte individualisme faktisk er varmt og verdifullt? Rino bor alene i en leilighet som faren eier, men en dag bestemmer faren at det blir for dyrt å ha ham boende alene i leiligheten, og leier ut rommene til en jente. Dermed blir livet snudd på hodet for Rino. Det som venter ham er overraskelser han sent vil glemme.

Historien blir fortalt på en kronologisk måte.

Rino er jeg-personen i denne boka og fordelen ved dette er at vi får vite hva han tenker og hva han fantaserer om.

Rino er trettifire år og bor i en leilighet faren hans eier, han arbeider ofte hjemme og er tjukk og venneløs. Denne boka inneholder mange personlige konflikter, og dette fører det nærmere hverandre.

Når Maria kommer flyttende inn følger et sosialt nettverk som Rino etter hvert tar del i. Samtidig som han opplever å bli akseptert, motiveres han til å forandre seg. Han begynner å jogge, og han bytter ut brillene med kontaktlinser.

Historien utspilles i en leilighet i Oslo. Leiligheten blir eid av faren hans som til tider, og utider kommer for å fikse og renovere den.

Språket i denne ungdomsromanen er veldig grov. Det er mange dialoger, og disse er lange. Jeg tror Lars ville, i denne boka, nå fram til eldre ungdommer.

Det er først når andre trenger inn til Rino, bokstavelig talt gjennom at en ung kvinnelig leieboer flytter inn, at han motvillig lokkes til å utforske sine egne selvpålagte begrensninger og hemninger. Boka Fatso hadde ikke noe store høydepunkter. Historien er aldri likegyldig og kjedelig, men intens og full av appetitt på både det ene og det andre.

Temaet i denne boka er om sex og hvordan en mann skal klare seg uten. Budskapet er at dagens samfunn tenker for mye på sex, og det er ingen skam å være jomfru?

Denne boken er et praktfullt eksempel på hvordan en bok skal skrives. Den er i en egen kategori av enestående ungdomsromaner.

Boken kan til tider overdrive en smule mener jeg dette er bare en egenskap bøker skal ha. Boka var veldig lettlest og dermed fanget min oppmerksomhet og jeg ville jeg bare sitte ned og lese. Dette kaller jeg et prakteksempel av en bok.