Filmen Elling som er regissert av Petter Næss, og manuskript skrevet av Axel Hellstenius, framstiller hvordan livet er for personer som mangler litt av de sosiale antenner. Filmen med sine utrolig gode anmeldelser, toppet kinolistene og ble en kjempe hit her i Norge. Den er også blitt utgitt i bl.a. Norden og USA. Handlingen i filmen bygger på hvordan mennesker med vanskeligheter, tilpasser seg de miljøene man har i samfunnet. Filmen bygger da på de sosiale manglene hos, to middelaldrene menn som skal prøve så godt de kan med å leve et tilnærmet normalt og sosialt liv. Filmens drama forteller oss om hvordan mennesker kan ha det og kaster et blikk over realiteten. Mens filmens komedie kaster glans over filmens helhet og gjør den ekstremt morsom.

Filmen starter med et innblikk i fortiden til Elling. Mens vi ser tilbake rett etter at moren til Elling døde, forteller hovedpersonen Elling i en jeg fortellerstilling, som vi også hører flere steder senere i filmen. Han utdyper sine meninger ved å fortelle til oss seere, hvordan han opplevde det å miste sin mor og sitt hjem, det å bli tvunget til noe han absolutt ikke vil, men allikevel må fordi han ikke klarer å ta vare på seg selv. Filmen viser her masse følelser ved anfallene til Elling. Konflikten i filmen blir vist ved at Elling har sosiale problemer, og liker ikke å være med andre mennesker enn seg selv og ”Gro”, altså hans politiske forbilde; tidligere AP-statsminister Gro Harlem Brundtland. Han vil bare være i ferd. Etter å ha bodd på Brøynes og delt rom med Kjell Bjarne i to år, er de to nå klare for å ta steget tilbake til virkeligheten. Gjennom filmen får vi se flere spenningstopper, blant annet den morsomme måten Elling skaper stor uro, ved å legge til et dikt i surkålpakkene på den lokale matvarebutikken. Høydepunktet må være første gang Elling og Kjell Bjarne er på en restaurant helt alene, bare de to. De klarer å bestille seg middag, og Elling gjør store framskritt ved å bruke det offentlige toalettet og i tillegg ringe til Frank for å fortelle hva de har gjort. Etter dette gjennombruddet blir alt mer enklere for de to, det løsnet litt opp.

Filmen har mange forskjellige bildeutsnitt. Blant annet finner vi mye av det totale bilde, et godt eksempel er når Kjell Bjarne får start på bilen til alfons Jørgensen. Han faller sammen på knærne, skyter hendende i være og roper av glede. Rundt kan vi se samfunnet, med bilen i bakgrunnen og deres lille gjeng smile fra øre til øre ved siden av. ”Nå blir det hyttetur”, tenker de. Vi finner også det ultratotale bildet, det ultranære bilde, det halvtotale bilde og det halvnære bildeutsnittet.

Kameravinklingen i Elling er forskjellige. Vi ser det meste av vinklene i normalperspektiv, men vi ser også vinkler i fugleperspektiv og froskeperspektiv. For eksempel har vi da Elling og Kjell Bjarne for første gang ser sin trygdeleilighet på Majorstuen. Da bilen svinger inn og Elling går ut av bilen, kan vi se i hans vinkel hvordan han ser opp på det store bygge.

Bildetempoet i filmen går stort sett i normalt tempo gjennom hele filmen. Tempoet øker en grad, nesten helt på slutten da Elling og Kjell Bjarne er på hyttetur med Alfons Jørgensen og Reidun Nordsletten. Da hytteturen dramatisk slutter fordi Reidun må på sykehuset i en fei etter at vannet har gått. Vi merker da at intensiteten øker, mens de stresser seg vei til sykehuset.

Klippingen og redigeringen er veldig bra i filmen om Elling. Hver scene følger en rød trå gjennom hele filmen, og regissøren får filmfortellinga fortalt på den måten han hadde tenkt det. Man følger livet til Elling og senere Kjell Bjarne, å være med fra begynnelsen av deres ”nye” liv og litt utover.

Lys og farger i filmen er vel egentlig stort sett det samme. Det er ofte sol og varme dusende farger, som skaper en god og humoristisk stemning. Men likevel er det også mørke og dystre farger i filmen. Et eksempel av en blanding, er når Elling skal på poesimøte. Når han står utenfor lokalene til dette møtet, er det fortsatt lyst ute. Han står lenge og lurer på om han skal ta det neste steg, å gå inn. Ettersom han tenker blir det stadig mørkere og han blir mer nervøs. Men likevel lyser han opp den stadig mørkere og mørkere bakgården. De mørke fargene rundt ham, får fram usikkerheten hans ved det om han kommer til å gå inn. Men de mer lysende fargene fra ham, gir en følelse av at han til slutt kommer til å gå inn likevel.

Når det kommer til lyden i filmen, er det mer skiftende. Vi finner blant annet mye reallyd når Kjell Bjarne og Elling for eksempel står nede ved stranden, da de er på hyttetur. Elling er sur på Kjell Bjarne fordi han har tenkt å dele rom med Reidun og ikke han. Da hører vi vannplasking av Kjell Bjarne som vasser ut i vannet, for å rengjøre underlivet sitt før den store drømmen hans blir til virkelighet, å ha sitt første samleie. Vi hører steinrasling ettersom Elling febrilsk går frem og tilbake på steinene, og i tillegg hører vi vannets plasking til steinene. Hver gang noen har en samtale er det reallyd, som vi kaller synkron. Når Elling forteller i en jeg-forteller-situasjon kaller vi det for ikke-synkron. Til effektlyd har de lagt til mye musikk, ofte rett før eller rett etter det skjer/ har skjedd noe spesielt. Et godt eksempel er når Kjell Bjarne og Elling sitter på en kafé og drikker vin. Når Kjell Bjarne kommer tilbake fra en telefonsamtale med sykehuset der Reidun ligger, blir alt stille, ikke en lyd. Så brøler Kjell Bjarne at det ble en jente på fem kilo. I det han gjør noen akrobatiske triks kommer det musikk som overdøver all jublingen. Dette får fram en utrolig god følelse hos de fleste, og du føler deg lykkelig på deres vegne.

Filmen om Elling viser oss hvordan mennesker som lever på ytterpunktene ved livet, og som sloss for å klare seg. Som ved denne historien klarer seg. Den forteller veldig godt hvordan vi mennesker er forskjellige og at man ikke skal gjøre seg fordommer om en person, bare fordi de da kanskje ikke er så sosialt intelligente av seg. Filmen viser at Elling og Kjell Bjarne blir tatt på alvor, de blir ikke gjort til narr fordi vi alle kan kjenne oss igjen mer eller mindre i dem. Det vises godt hvor mye et vennskap betyr for en hver, og hvor mye det betyr for seg selv. Ved å bringe et budskap gjennom disse karakterene, ser vi hvordan mennesker må sprenge grenser for å oppnå noe.

Et vennskap er som denne filmen; givende, morsom, varm og en føler en nærhet som til en livslang venn.