Fluens Herre
1. Dramaturgisk modell
Det finnes tre dramaturgiske modeller. Hollywood, Derrick og Dynasti-modellen. Denne filmen er bygget over Hollywood modellen. I Hollywood modellen foregår handlingen slik: først kommer introduksjonen, så eksposisjonen og til slutt konklusjonen.
Anslagets oppgave er å fange publikums interesse og oppmerksomhet ved å antyde konflikten i filmen. Dette kommer vanligvis i begynnelsen. I "Fluenes Herre" er anslaget helt i begynnelsen, før rulleteksten.
Den ytre hovedkonflikten, i "Fluenes Herre", er at en gjeng med gutter strander på en øde øy etter et flykrasj. Det er ingen voksne der, og guttene på rundt 10-12 år må ta ansvar på egen hånd.
Presentasjonsfasen i en film er å få presentert tid, sted, miljø og personer. I eksposisjonsfasen utvikler konflikten i handlingen seg. Overgangen fra presentasjonsfasen til eksposisjonsfasen i filmen er scenen hvor alle guttene er venner på stranden, til de neste dagene hvor de er bittre fiender.
I eksposisjonsfasen er det ofte delkonflikter for at filmen skal holde oppe spenningen. Eksempler på dette i filmen er: · er hvordan guttene løser problemet med å få fyr på bålet og brannen grunnet dette. · hvordan de skulle finne mat og jakten på villsvin. · da gruppen delte seg og begynte å gå mot hverandre. · monsteret
"Point of no return" betyr at personene i filmen har gjort et valg som gjør slik at de ikke kan trekke seg fra en viss oppgave. I filmen var dette da Jack og gjengen drepte Simon.
Vendepunktet i en film er når det skjer noe som gjør at konflikten endrer seg totalt. Dette skjer når Jack og gjengen løper etter Ralph, ned mot stranden, og møter på en redningspatrulje.
2. Bildeutsnitt
Et bildeutsnitt er forskjellige måter å fokusere kamera på når man skal filme. I filmen er det brukt bildeutsnitt som ultratotal (et oversiktlig bilde), total (et oversiktlig bilde men tydeligere person/omgivelser), halvtotal (personen avbildet ned til knærne), halvnær (personen avbildet ned til armhulene), Nærbilde (bare hodet til personen er avbildet).
Grunnen til at man har brukt ultratotal i begynnelsen av filmen er fordi man skal få oversikt over øya, hvem/hva som er med og situasjonen.
3. Kameraposisjon/Lys
Når Simon er på jakt etter monsteret inne i hulen, blir han filmet i frosk. Det vil si at han blir filmet neden ifra og opp. Dette gjør at han virker større og mer skremmende. Dette gjør slik at det heller virker som det er Simon som er den farlige, ikke monsteret. Lyset er også svært viktig. Det er grønnlig og skaper en skummel stemning.
Tilting vil si at kameraet filmer neden ifra og opp. Da virker det som det man filmer er utrolig høyt. I filmen finner vi eksempel på dette helt på slutten, da en mann fra redningspatruljen blir filmet.
4. Kameraføringer
"Kjøring" betyr at kamera går på skinner og følger et vist objekt eller landskap. I filmen ble kjøring brukt i den første scenen etter rulleteksten og rett etter stormen. Dett gjør slik at kamera får mye med seg i en scene. "Kjøring" blir ofte brukt sammen med haltotal.
5. Bildeformat Det finnes to bildeformat, bredformat og normalformat. I "Fluenes Herre" ble det brukt det brede biled formatet. Det ble brukt fordi det er viktig at vært bilde sier mest mulig. Det blir også mindre brukt for klipping og kamerabevegelser siden kamera får med seg så mye på en gang.
6. Tid
Faktisk tid, vil si den tiden det som forgår i filmen hadde tatt i virkeligheten. I denne filmen er det omtrent 7-10 dager.
Dramatisk tid, vil si den totale spille tiden av filmen. Den dramatiske tiden er 1 time og 27 min i filmen.
Når man sakner filmen ned i nesten "stille" posisjon, kalles det psykologisk tid. Da tar scene lengre tid i virkeligheten enn på filmen. Et eksempel fra filmen er helt i begynnelsen, når man får se en scene under vann. Det skjer også senere i filmen, da Ralph løper fra jegerene.
Filmskapere bruker ofte lys for å vise at tiden går. Man har brukt natt og dag i "Fluenes Herre".
7. Dekor/kostymer/rollefigurer/symboler
Konkylien ble brukt som et symbol på makt i filmen. Det ble laget regler som sa at bare den som hadde konkylien, kunne få tale til de andre. Dette ga Ralph makt. Senere i filmen brydde ikke jegerene seg om dette lengre, noe som skapte problemer. Brillene til Piggy er en viktig ting i filmen. Disse gjorde slik at man kunne tenne bål, noe som viser at den som har brillene, har makten. Det med at Jack, og de andre jegerene, maler seg i ansiktet har filmskaperen gjort for å skille mellom de gode og de onde. Da blir det lettere for publikum å se forskjell. Det symbolisere jegerene.
Piggy er en overvektig gutt, som må ha briller for å se. Han er lite opprørsk og holder med de gode. Han er rettferdig og prøver å gjøre som voksne ville ha gjort i den samme situasjonen. Dette viser seg å være vanskelig for han. Han blir beste venn med Ralph.
Jack er opprøren blant guttene. Han vil ikke at noen skal bestemme over han og danner sin egen "jeger" gjeng. De er de onde i filmen. Han liker å ha makt og er veldig barnslig. Og være tøff og leve fritt er det viktigste for han. Innerst inne har han en samvittighet, noe man ser på øynene hans da Simon blir drept.
Ralph er de godes leder. Han tenker fornuftig og prøver å få kontroll over situasjonen. Det innebærer mye jobbing, noe Jack er imot. Han holder også motet, om å bli reddet, til de andre guttene oppe. Han er rettferdig og ønsker ingen konflikt. Han mener det er viktig at alle holder reglene og lever i fred.
Simon er en følsom gutt. Han er veldig stille og holder seg for det meste for seg selv. Fra første stund har han tatt hånd om kapteinen, som hadde skadet seg under fly krasjet. Senere i filmen, er han den eneste som tørr å undersøke hva monsteret er. Når han finner det ut, løper for å fortelle det til de andre, men de tror han er monster og dreper han.
I en film er det ofte en antagonist og en protagonist. Protogonisten er den/de snille i en film. De prøver som oftest å holde ro og orden. Det er protagonisten publikum heier på. Antagonisten er den/de som går mot protagonisten. Den/de er de opprørske i en film. De gjør ofte at protagonisten kommer opp i farlig situasjoner. I "Fluenes Herre" er Ralph protagonisten og Jack antagonisten.
8. Klipping
Klippe rytmen i en film er en viktig faktor innenfor å beskrive handlingen. I denne filmen var det alltid rask klipperytme når vi fulgte Jack og gjengen på jakt. Denne formen for klipperytmen beskriver at det skjedde noe spennende. Når de satt rundt bålet, ble det brukt en rolig klipperytme for å beskrive den harmoniske stemningen. Filmskaperen har bare brukt de viktigste scene fra hver dag.
9. Lyd
Når guttene for fyr på bålet blir musikken høy, rask og kaotisk. Dette lager en urolig stemning, som beskriver hendelsen bra. Hver gang antagonisten, Jack, er på jakt, begynner det med rolig tromming som øker etter hvert. Dette bygger stemningen opp til et toppunkt, hvor trommene slår raskest og spenningen er på topp.
10. Litt om innholdet i filmen
I filmen kommer "Piggy" med replikken: "Vi gjorde bare som de voksne". Dette er en setning som sier mye om problemet i filmen. Setningen sier at de prøvde og tenke fornuftig og være voksne, men det fungerte ikke. Det var bare et fåtall av ungene på øyen som ville leve på den måten. Det er ikke alltid de voksnes planer fungere uten en voksen til stede. Man kan ikke bare "over natten" bli voksen og tenke som en voksen. Det tar tid og erfaring.
Filmen handler egentlig om maktkampen mellom Jack og Ralph. Dette kommer ikke særlig klart frem, man må tenke seg om for å trekke den konklusjonen.
Budskapet i filmen, mener jeg, er at barn kan ikke bli voksne over natten og at det ikke alltid er så smart å tenke som de voksne. Selv om de som styrer verden er voksne, er det fortsatt mange kriger. Det kan også være at makt er viktig for å overleve.
Grunnen til at noen for øye på guttene på øyen, er den store brannen Jack og gjengen starter for å finne Ralph. Det Ralph trodde skulle bli døden for han, ble hans redning.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst