Novella »Flyktning i klassen» er skrevet av Ingebjørg Dahl Sem. Novella sto skrevet i »Trylleringen» som ble utgitt i 1990. Dette er en virkelighetsnær novelle som de fleste kan identifisere seg med i dagens samfunn. Handlingen vil alltid være svært aktuell.

Handlinga finner sted på en skole og hvordan de tar imot ei ny jente fra Chile. De prater mye i sammen om hvordan dette vil bli, da hun kommer blir det en »skuffelse». Hun er helt vanlig kledd med olabukse, skjorte og genser. Til å begynne med er alle veldig interesserte og prater med henne, men de fleste detter fra. Gunn, Berit og fortelleren fortsetter å være sammen med henne. Da de fikk vite at hun hadde gått på en veldig bra privat skole, ga Berit opp. Fortelleren begynner også å gå litt lei, fordi hun ikke er en »skikkelig flyktning» med fillette klær og sånn. Hun har både gullringer i ørene og et tykt gullarmring. At begge foreldrene hadde fine jobber, fikk fortelleren til å tro at de bare kom til Norge for at det var så fint her. Da den tredje av gjengen, Gunn, fikk vite det ble de uvenner.

En dag da Gunn var syk tok fortelleren og Miranda følge. Da spør fortelleren hvordan hun trives i Norge, da hu ikke svarer med en gang blir fortelleren sint. Hun forventet at Miranda skulle svare at dette var et kjempe land og at hun trivdes veldig godt. I det hun ser bort på Miranda ser hun en tåre, og hun følte seg dum og hjelpeløs.

Miranda forteller at hun savner hunden sin Negro og bestemoren som hun ikke fikk sagt adjø til. Da viser hun frem armringen og sier hun har fått den av bestemoren.

Temaet i »Flyktning i klassen », er fordommer og hvordan vi forventer at andre er.

Tilbakeblikk er et hyppig brukt virkemiddel, dette får å få leseren inn i Mirandas situasjon. Miranda ser tilbake på livet i Chile og hvordan hun hadde det der. Et annet virkemiddel er kontraster for å få frem forskjellen mellom fattig og rik. Det prates om hvordan de tror Miranda har det, med fattigdom og fillete klær. Og at det skal bli fint for henne å komme til rike Norge. At Mirandas øyne minner fortelleren om Øynene til hunden hennes er et annet eksempel. De triste øynene blir ofte nevnt, dette for å få leseren veldig bevisst på dette. Dette virkemiddelet kalles gjentagelse. Fortellingen er kronologisk oppbygd, dette vil si at den går fra start til slutt, uten å hoppe frem og tilbake. Det er ingen innledning, handlinga setter i gang med en gang. Det kalles »In medias res», og er et typisk kjennetrekk for en novelle. Temaet blir antydet til å være fordommer. Et avsnitt fra novella er følgende: -»Men hun så ikke ut som en flyktning akkurat – i klærne mener jeg. Hun hadde alminnelig olabukse på seg, og skjorte og genser, som alle vi andre. Sånn sett var hun en skuffelse.» Dette underbygger temaet som er fordommer. Det er noen metaforer i novella også, et eksempel er da faren til fortelleren sier:- »De blir fort gamle, disse sydlendingene. De blomstrer opp som roser, men falmer fort.» Novella er skrevet i personal synsvinkel.

Det forfatteren vil si med »Flyktning i klassen» er at man ikke skal dømme for fort, noe som er veldig vanlig i dagens samfunn. Hun vil også fram med at innerst er vi alle like.