Forrådt av Amalie Skram (1846 – 1905) ble for første gang utgidd i 1892, og boka regnes som et sentralt verk i naturalismen, men også som en kvinnefrigjørende litteratur. Romanen fører oss gjennom en ung kvinnes liv, om hvordan hun takler å bli gift 17 år gammel med en mann på 32, flyttet rett fra barnerommet hjemme hos familien til ektesengen i skipet hans. Forrådt er nesten en historie basert på hennes eget liv, da Skram var 18 år, ble hun tvangsgiftet med en mye eldre skipskaptein, dette ekteskapet ødela Amalie Skram helt, og i alle fall synet på menn og hvilken rolle kvinner hadde i ekteskapet. Dette ekteskapet endte med skillsmisse. I bøkene sine, skriver også Amalie Skram kritikk som rammer kvinnene selv, som oftest feiler de i det de gjør. I ekteskapsromanene sine ”utforsker” Skram hva det vil si å være kvinne. Hun mener at forholdet mellom mann og kvinne må være basert på gjensidighet og likeverd om det skal lykkes. Amalie Skram mente at mange ekteskap ender ulykkelig for en stor del skyldes idealet om at unge piker skulle være uskyldige og helt uvitende om seksualitet, når de giftet seg. Hun mente at det skulle være samme renhet eller mulighet for erfaringer for mann og kvinne. Mange mente at Amalie Skram skrev om det onde, og at hun prøvde å vise at lykke bare var oppspinn og tøys, skram selv mente at hun bare satte tingene i perspektiv slik de var, og at det var på denne måten hun oppfattet hvordan samfunnet og livet mellom ektefeller var.

I 1885 ble Amalie Skram hyllet av Garborg som mente hun hadde ført kvinnebevegelsen inn i en ny fase. Han mente at hun ikke bare skrev om kvinnens likestilling med mannen, men om hennes fulle frigjøring som kvinne. Amalie Skram skrev i den litteraturhistoriske epoken Naturalismen. Det typiske for Naturalismen er at personene ofte blir skildret etter arv og miljø, og at man skriver om mennesker som ofte havner i sosial nød. Er man først født fattig, kommer man også til å dø fattig, å forandre på dette er vanskelig. Hovedpersonene lider ofte en tragisk skjebne. Virkeligheten ble skildret veldig detaljrikt og nøyaktig, mange adjektiver ble også brukt for å få frem hvor fryktelig mange hadde det. Seksualitet i og utenfor ekteskap er mye skrevet om. I verk fra Naturalismen finner man troen på at det enkelte individ kan gjøre opprør for å endre sin egen livssituasjon, og dermed bidra til at hele samfunnet endres.

I romanen Forrådt er det på en måte to hovedpersoner, men den ene er litt større en den andre. Ory, eller Aurora Ingstad er den kare hovedperson. Rieber, eller Adolph Riber som han heter er den andre hovedpersonen. Det er også flere andre viktige biroller. Blant disse kan vi finne Sanna (Ribers gamle forlovede), Halfdan (Gammel bekjent fra Ory’s hjembygd). Kort oppsummert går handlingen i Forrådt ut på at en ung uerfaren jente (Ory) på snart 18 år, gifter seg med en erfaren mann (Rieber) på 32. Siden Ory er uerfaren og usikker, er hun livredd for bryllupsnatten. Hun prøver å rømme hjem igjen, men Riber får fatt i henne og tar henne med tilbake. Ory blir med Riber til sjøs, og når de ankommer London, tar han henne med til en plass som Ory finner tvilsomt. I London får Ory vite om Ribers tidligere ”erfaringer”, og hun tvinger han til å fortelle henne alt. Ory tror på det som står i bibelen, og finner hendingene til Riber som en av dem verste hendingene man kan gjøre. Først vil Ory ta selvmord, men Riber hindrer henne, boka ender med at Riber selv tar selvmord og dør.

- I begynnelsen av boken får vi inntrykk av at det er Oro som føler seg forrådt, men på slutten er det Riber som føler seg forrådt.

Boken begynner veldig skildrene, og Skram lar oss få vite hver eneste detalj som foregår i historien. Dette er et eksempel på hva jeg mener, (stykket er tatt helt fra begynnelsen) :

- Nå Riber, Er du allerede ferdig? Spurte Ingstad sin svigersønn, den store, brudgommskledde kaptein Riber, som med sitt blonde helskjegg, sine godmodige, litt skjeve øyne og den brede, gulhvite skallepannen nærmest lignet en russer. Riber løsnet servietten, som var stukket inn under det hvite slips og i folder falt ned over hans brede, fremstående skjortebryst like til knærne, og kastet den på aftensbordet, hvor de mannlige bryllupsgjester stående tok for seg av den lekre, kolde saker. Derpå gav han seg til å liste rundt spisestuen og kikke inn i de tilstøtende værelser, hvor det servertes te og småkaker for damene.

Skram skildrer gjennom hele boken både menneskene, hva de gjør og hvordan de oppfører seg. Hun skildrer også veldig mye av det som skjer rundt menneskene, både lukter og ting de kan se. Boken består for det meste av dialoger, men skram har også en ”forteller” som tar seg av skildringene og hendelsene mellom alle dialogene. I denne romane ”Forrådt” skriver Skram om hvordan missforståelser og hemmeligheter kan forårsake de verste ting. Som i begynnelsen av romanen, når Riber og Ory skal gifte seg, forteller ikke Riber om sin mørke fortid. Når fortiden innhenter han, og Ory får vite hva som har skjedd, bryter hun sammen og føler seg forrådt av ektemannen. På slutten av romanen er det Ory som driver Riber til vanvidd, og det ender med at han føler seg forrådt av henne, og avslutter derfor det hele med å ta sitt eget liv. Det virker egentlig ikke på meg som om at Ory bryr seg om hva Riber gjør, selv om jeg tror hun vet hvorfor han snurrer de vektene rundt halsen, sitat fra boken:

- Jeg synes sannelig ikke at den gymnastikken hjelper deg noe.

Dette er det siste Ory sier til Riber, før Riber hopper ut av vinduet, svarer han med å si:

- Den Herre Jesus, i den natt, da han ble forrådt.

Boken ”Forrådt” er den boken av alle Amalie Skram sine verk, som har gjort mest opprør blant menneskene. Dette var fordi Amalie Skram mente at dette var virkeligheten, og at livet og ekteskapet ikke alltid var en dans på røde roser. Jeg tror Amalie Skram rakket så ned på ekteskapet i denne romanen fordi hun følte at hennes eget liv var som dette. Jeg tror hun brukte denne romanen på å skrive seg fri fra alle sine problemer og for å prøve å få ut alle frustrasjonene fra sitt første ekteskap.

Jeg synes denne boken var veldig bra, og den er bygget opp på en måte som gjør at spenningen er på topp hele tiden. Jeg synes også Amalie Skram får frem hvordan et ekteskap på den tiden kunne være, og hvordan kvinnene ofte blir undertrykt, i dette tilfellet ble også mannen det på slutten, men gjennom hele romanen frem til slutten, har jeg medlidenhet med Ory, men på slutten har jeg mistet den, for da synes jeg hun handler usakelig mot ektemannen. Boken var spennende og jeg vil gjerne lese flere bøker av henne i fremtiden.