”Fugledansen" som kom ut i 1995 er oppfølgeren til ”Utsikt fra paradiset" fra 1993. Elling som er hovedpersonen, er en livsfjern 34 åring, som er havna på psykiatrisk institusjon, Brøynes Kurs senter, for å få litt ”orden" på seg selv og tankene sine.

Boken er delt inn i tre selvstendige deler. Første og tredje del utspiller seg på en psykiatrisk institusjon, Brøynes Kurs senter. Den andre delen er et tilbakeblikk som er ført i pennen selv av Elling som en del av terapien. Den handler om Ellings ferie til Benidorm sammen med sin mor.

Bokas første del tar for seg den første tiden på Brøynes. Elling har vokst opp som enn ensom gutt sterkt knyttet til moren. Men moren dør brått og med et er alt det trygge med livet til Elling borte. Elling må nå forholde seg til omgivelsene og menneskene rundt ham på en helt ny måte. Boken begynner med at Elling våkner opp på anstalten, uten å skjønne hvor han er. Etter noen dager på enerom, møter Elling den nye hverdagen på Brøynes. Her må han dele rom med Kjell Bjarne, en tilsynelatende håpløs person, med to store gleder i livet sitt - damer og mat.

Kjell Bjarne har bodd på Psykiatrisk klinikk nesten hele livet sitt. Kjell Bjarne er ganske treg. Første gang Elling møter Kjell Bjarne er en lang scene hvor det hele spiller på et spørsmål. ”Har du noe greie på kyr, Elling ?” Elling svarer ikke.

Natten etter kommer Kjell Bjarne med mange spørsmål igjen, men Elling er fast bestemt på å ikke svare. Elling klarer ikke å holde seg, han svarer på et spørsmål, mens Kjell Bjarne titter beundrende på han. Kjell Bjarne frydet seg han hadde fått en smart person på rommet. På trass av en vanskelig start, blir Elling og Kjell Bjarne gode venner etter hvert. Ellers handler den første delen mye om Ellings forelskelse i Gunn, som er pleiersker der. Elling er så forelsket i Gunn, det går nesten ikke et minutt uten at han tenker på Gunn. Gunn er 34 år og gift med Lars som hun har 2 barn i lag ved. Elling drømmer om at Gunn skal forlate mann og barn pga. han, men det blir med drømmen.

Bokas andre del tar føre seg Elling som forfatter med mor i tankene. Sykehusets psykolog, Kjell Werner Omholt oppmuntrer Elling til å skrive. Det viser seg at Elling har gode kunnskaper for å skrive og han skildrer alle situasjoner svært godt. Midt i boken kommer med til et kapitel hvor Elling er forfatter og skriver om en Sydentur med moren til Benidorm fra noen år tilbake.

Tredjedelen av boken fører til at Elling og Kjell Bjarne blir skikkelig gode venner. Elling gjør nemlig noe for Kjell Bjarne, uten tanker for å få noe igjen for det. Men så viser det seg at Ellings handlinger holder på å få katastrofale følger. Men ved hjelp av Ellings aldri manglende fantasi, finner han en brukbar løsning på problemet. Problemet oppstår først når Elling forfalsker et svar på en kontakt- annonse han tidligere har hjulpet Kjell Bjarne med å skrive. Kjell Bjarne tar svaret meget alvorlig og vil reise for å møte sin tilkommende ”Linda” som visstnok skulle være veldig eventyrlysten og leken. Det er dette Elling må finne en løsning på.

Analyse

Jeg syns Ambjørnsen har skrevet en morsom, men og trist bok.

I denne romanen er det Ellings stemme som gjør boken så bra. Som leser er du på Ellings side, og følger hans tankegang og logikk.

Det er ikke før vi ser han i korte glimt fra utsiden, slik andre ser han, at han kan fremstå som gal. Elling er kanskje gal, men ikke så gal at du ikke kan kjenne deg selv eller andre igjen.

Elling og mor på tur.

Et eksempel på dette er når flyet til Benidorm tar av. ”Her kommer Elling liksom. Flere hundre kilometer i timen. Skulle vi aldri ta av? Vi måte snart befinne oss helt ved enden av rullebladet. Jeg merket at et skrik bygget seg opp i mitt aller innerste, det var spenningen som ville opp og ut, adrenalinet og blod pumpet i meg, jeg knuget mors hånd, jeg krystet den, der tok vi av, der tok vi simpelthen av, vi hadde luft under vingene, jeg klarte ikke holde meg lenger, maktet det rett og slett ikke, jeg brølte JAAAAAAA! Og falt utmattet tilbake i settet.”(s.124) 

Vi møter en hovedperson i boken, det er Elling. Ambjørnsen bruker jeg- fortellende synsvinkel noe som gjør at vi kommer skikkelig under huden på Elling. Det er nok en av grunnene til at boken blir så morsom som den er og, at Elling blir en vanskelig person å legge fra seg. Elling er på en måte to personer. På den ene siden har han intelligente tanker og er et menneske som kommer med betraktninger som du ofte kan være enig i. Mens på den andre siden blir det tidlig klinkende klart for oss at vi her har med et sykt menneske å gjøre. Fugledansens første del er jo lagt til en institusjon, og hans oppfatning av sykepleieren Gunns forelskelse i ham, skjønner vi veldig fort bygger på en sykelig tolkning av signaler.

Elling har vokst opp som en ensom gutt sterkt knyttet til moren. Moren er det eneste vennen Elling har hatt. Elling er på en måte akkurat som en vanlige nordmann. En nordmann med fornuft, ikke sofistikert, blasert eller ironisk. Elling liker ikke nye ting eller forandringer, han prøver å være anonym og ikke skille seg ut alt for mye. Han er redd for store folkemengder og er lite ute blant folk. Elling sitt temperament kan fort blåse seg opp hvis noen er uenige. Elling drikker ikke og vil helst slippe å blande seg inn i andres liv. Han er en mann utstyrt med kunnskap, empati og drømmer som nordmenn flest.

Kjell Bjarne vil jeg si er en veldig enkel person, det eneste som står i hodet på ham er kvinner, sex og mat. Han er en kraftig plugg på 32 år. Ikke direkte feit, men kraftig. Han har store hender og for Elling virket det som han jobbet i bygningsbransjen. Han er ikke noe særlig pen, men er flink med hendene og greier ofte mye hvis han først bestemmer seg for det. Kjell Bjarne er ganske treg, noe som gjør at

du tidlig føler stor sympati for den gedigne hjelpeløsheten hans.

Gunn er en snill og koselig pleierske på Brøynes Kurs senter. Gunn er 34 år og gift med Lars som hun har 2 barn i lag ved. Gunn har fått i oppgave og ta seg spesielt godt av Elling og Kjell Bjarne. Gunn minner temmelig mye om moren til Elling. Det er gjerne grunnen til at Elling forelsker seg i henne. Elling er sikker på at Gunn vil forlatte mannen og velge han isteden.

Ellings mor ser jeg på som snill, omtenksom og tålmodig. Men hun begynner å bli temmelig trøtt og lei av alle påfunna og protestene til Elling. Hele livet har hun vært alene med Elling. Hun savner sosial omgang og nærheten av andre mennesker. Moren er svært syk og prøver å vise Elling litt mer av verden (Benidorm) før hun blir borte. Elling vet ikke at moren er syk.

Mange av de miljøene du møter i boken er miljøer som vi alle har et forhold til som for eksempel butikker, kafeer, toalett, flyplass osv.. Dette er steder vi alle har et forhold til. Alle vet vi hvordan vi skal oppføre oss på slike steder, og derfor blir det veldig morsomt når Elling gjør noe unormalt. Jeg tror valget av miljø er et meget bevisst av forfatteren. Boken hadde nok ikke vært så vellykket dersom miljøet var et miljø hvor man ikke umiddelbart kjente seg igjen i.

Som tidligere sagt er denne romanen delt inn i 3 deler. Første og tredje del utspiller seg på en psykiatrisk institusjon. Den andre delen er et tilbakeblikk som er ført i pennen selv av Elling som en del av terapien. Den handler om Ellings ferie til Benidorm sammen med sin mor.

Romanen begynner ved en brå start. Første setning begynner slik: ”Jeg våknet, og det var mørkt i rommet. Jeg viste ikke hvor jeg var.” avslutningen er temmelig åpen for tanker om hva som skjer videre med Elling og hva som vil skje videre. Boka avslutter med at alle pasientene tusler nedover mot t-banen og setter seg ned for å spise pizza. Elling innser at han aldri skal lyge mer. Fra nå av skal han bli en mann som det går an å stole på..

Teksten i denne romanen aktualiserer til mange temaer.

Det første temaet som slår meg  er et vennskap på godt og vondt. I boka kommer Elling og overtar plassen til Petter som nettopp har flyttet ut fra rommet til Kjell Bjarne.

De er nærmest fiender i begynnelsen, men det forandrer seg utover boken. Elling har fordommer mot Kjell Bjarne og omvendt, men det viser seg at de har noe til felles og hvis de begge bare viser litt interesse ovenfor hverandre utgjør de et kanon ”team.”

Et annet tema kan og være det å ha angst for store folkemengder og nye endringer i livet sitt.

Ellings lengsel etter kjærlighet er tydelig i hans forhold til Gunn. Så teksten aktualiserer og temaet kjærlighet. Dette er emner uten noe rett svar, og som mange av oss daglig gjør oss tanker om.

Jeg syns at boken blir mye mer interessant når den tar opp slike temaer som berører de fleste dagligdags.

Etter å ha lest og jobbet med denne romanen sitter jeg igjen med en god del erfaringer og tanker. Det å analysere en bok etter å ha lest den var noe helt nytt for meg. Det fikk meg til og tenke mye mer over hva jeg har lest og hva forfatteren prøver å si gjennom boken. Hva tanker har jeg om boken? Boken var kjempebra. Den kan anbefales på høgt nivå. Boken fikk meg til å le utrulig mange ganger, men den var og litt trist til tider. Jeg syns Ambjørnsen virkelig har klart å finne skjæringspunktet mellom munterhet og sørgmodighet. Elling er som en person jeg føler jeg kjenner nå. Jeg gleder med virkelig til å se filmen "Mors Elling" å få et gjensyn med han.