Novellen handler om en dame som sjekker opp en mann. Vi får ikke vite hvordan det går. Hun har og tydeligvis observert mannen over lengre tid, dette vet vi med at hun tenker at ”han sitter ved det samme bordet som dagen før og dagen før der igjen…”

Det tyder på at hun har observert ham over tid.

Det novellen og handler om er nervøsitet, forelskelse, det å tørre noe, å gjøre noe vi egentlig ikke tør, men må allikevel. Temaet i denne novellen er nok forelskelse. Dette går frem av at det eneste hun tenker på er han, og at det ikke er noen andre personer med i novellen.

Noe av det interessante med denne novellen er at det bare er med to personer i hele novellen, nemlig han og henne.

Hun er tydelig nervøs og meget forelsket. Vi vet ikke hva hun heter, eller hvor gammel hun er men jeg vil gjette på at hun er rundt 20-30, da kafékulturen er mest utbredt blant denne generasjonen.

Mannen vet vi spiser ofte på kafé, pga vår innsikt i hennes spionarbeid. Andre ting vi får vite er at mannen leser avisen omhyggelig. Vi vet og at han røyker sigaretter, vanligvis to stykker. Det vi derimot ikke vet er hva han heter, hvor gammel han er, eller hva han arbeider med. Vi kan dog dra slutninger om hans inntekt basert på at han spiser på kafé ganske ofte. Med mindre han drar dit for å iaktta eller bli iakttatt av henne?

Miljøet er sparsomt skildret, og vi er bare inne på en kafé. Om den får vi bare vite at den selger kaffe, kaker og varmmat. Det eneste vi vet om tiden er at den er fra før røykeloven ble innført

Novellen begynner ”in medias res”, med ”Han sitter der allerede”. Spenningsoppbygningen begynner lavt og slutter høyt. Da novellen slutter uten konklusjon, kan vi ikke si at spenningskurven synker mot slutten.

Novellen er kronologisk oppbygd, da den begynner i fortid og går videre til nåtiden. Med ett par unntak:

”Akkurat som han gjorde i går og dagene før…”

”Hun motet seg opp lenge nok. Øvd seg…

…med pause etter unnskyld - og uten

Det er verken brukt gjentagelser, paraleller eller allusjoner som jeg kan se.

Synsvinkelen er autoral refererende, med handlingsreferat.

Det er en ting spesielt med skrivemåten, og det er forfatterens måte å beskrive bare handlingen til denne ene personen, men likevel gi oss et klart bilde av hva hun tenker og hva begge hovedpersonene gjør.