Personkarakteristikk:

Wenche Løvdahl:
Abrahams mor er en av romanens få opprørske personligheter. Hun har lenge hatt et negativt syn på skolen. Hun kritiserer foreldrenes små mulighet til å følge og påvirke deres barns faglige utvikling og deres utvikling av mellommenneskelige forhold. Hun mener også at elevene lærer unyttige fag på skolen. Fruen prøver, så langt som mulig, å bygge sin sønns oppdragelse på Abrahams egne, frie valg. Hun mener at barnets forming ikke nødvendigvis må være etter samfunnets normer og regler, men ved egne frie valg, rettledet av foreldrene. Hun utvikler en viss kjærlighet til Michal Mordtmann, men er bestemt på unnvære et seksuelt forhold med ham. Hun viser seg til slutt å være en dyktig taktikker, som styrer unna Mordtmann det viser seg at han bare er ute etter hennes smekre figur. I bunn og grunn er Fru Løvdahl et godhjertet og fornuftig menneske, med store mellommenneskelige relasjoner. Grunnet at hun er kvinne gjør at hennes meninger og fronting av problemer blir oppfattet som opprørsk.

Carsten Løvdahl:
Abrahams far representerer samfunnets mer dannede menn. Som lege har han en sterk, solid stilling i samfunnet, med god økonomi og hans alltid hyggelige og dannede karakter. I bunn og grunn står han for en oppdragelse i samsvar med samfunnets forventninger. Hans uvanlige side i datidens samfunn er at han i stor grad aksepterer sin kones oppførsel og mening. Han utsetter viktige diskusjoner med sin kone så lenge som mulig. Problemene mellom seg og sin kone fronter han ikke før han mener det absolutt er nødvendig. Etter hvert ser man derimot at han i nødvendige saker ser seg selv som familiens overhode. Herr Løvdahl er innerst inne en snill mann som vil sine egne familiemedlemmer det beste. Hans problem er konas utradisjonelle oppførsel når han mener det beste er å innrette seg etter samfunnet. Problemene øker også da Carsten har behov for å beholde sin ære ovenfor kona.

Abraham Løvdahl:
Sønnen i huset er i utgangspunktet en veloppdragen gutt. Han hører tidlig på sin mor, som indirekte oppfordrer ham til å forsvare svake samfunnsmedlemmer. Etter et forsøk på å forsvare Marius tvinger Carsten etter hvert Abraham inn i en mer dannet rolle.

Løvdahl junior innynder seg hos voksne mennesker og virker som en meget dannet og fornuftig ung mann. Han er generelt godt likt, og formes stadig mer av samfunnets normer og regler. Senere får han problemer med denne unaturlige oppførselen. Han begynner å snakke nedlatende om andre mennesker, men passer på at dette bare gjøres innen vennekretsen. Han får angst for å være en utbryter, spesielt når det gjelder konfirmasjonen og hans løfte til Gud. Dette viser at han er usikker på sine egne valg, og hans dagligdagse væremåte utad i samfunnet skylles hovedsakelig press fra faren. Personlig vurdering: Dette er en meget god bok. Kjelland belyser samfunnsproblemer på en lett forståelig måte. Han fletter elegant inn mange temaer i denne romanen. Først kritiserer han skolevesenet, før han pensler seg inn på problemer innad i familier. Dette sistnevnte omfatter også oppdragelsen. Hans kritikk av kriken er god. Dette kommer godt frem da Abraham er usikker på om han er rede for sitt konfirmasjonsløfte, og om han er en sann troende. Denne romanen er godt skrevet og holder leseren i kontinuerlig spenning. Språket er også genial for kritikk av samfunnet. Ut fra den formelle skrivemåten underbygger Kjelland at de vanlige samfunnsmedlemmenes underkastelse for autoritetene bør minske.

Realistisk roman
Jeg mener at gift er en romantisk roman hovedsakelig grunnet at den belyser samfunnsproblem. Samfunnsproblemene blir fremstilt med et negativt preg, noe som er typisk for denne litterære perioden. Som ventet ender også historien negativt. Tidlig i romanen dør Lille Marius som en følge av press fra skolen og mobbing fra sine medelever. Fru Løvdahl begår selvmord fordi hun har et litt uvanlig syn som hun prøver å fremme og gjennomføre. Hun blir sett ned på av de fleste, og føler at hun mister sin tillit fra sin sønn. I Kjellands bok skal sannheten frem, noe som var veldig viktig for forfatterene i realismen. Forfatterene skulle belyse problemer og sette disse på dagsorden. Som realistisk litteratur, har også Gift grundige beskrivelser av problemene. I realismen var det også viktig å fremme rettferdighet i samfunnet. Dette belyser Kjellands roman spesielt gjennom Fru Løvdahls synspunkter på samfunnets dårlig stilte og kvinnenes manglende rett til å uttale seg i viktige saker.