Alexander Kielland er en av Norges største realistiske forfattere, og er en av "de fire store", der han er i godt selskap sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Kielland er den av forfatterne som kommer fra det høyeste sosiale laget av forfatterne på 1800-tallet. Han nedstammer fra en slekt med rikekjøpmenn, og hadde en far som var veldig velstående. De andre i samme periode var sønner av bønder og prester. Kielland hadde en for så vidt lykkelig barndom, men hatet skolen. I 1882 utgav han romanen "Gift", som handler om tyranniske lærere og puggeskole, og med den går han i første rekke løs på latinundervisningen i skolen. Romanen har røtter i Kiellands egne erfaringer med skolen. Romanen handler i grove trekk om lille Marius som blir så opptatt av å gjøre det bra på skolen at han blir syk. På dødsleiet ramser han opp latinske regler.

De to første avsnittene av "Gift" beskriver lille Marius som sitter pent og stille på benken. Han er litt krum i ryggen fordi det ikke er ryggstø. Han har store mørkebrune øyne med et forskremt uttrykk i et blekt ansikt, og han blir rød og stammer hver gang han blir stilt et spørsmål. Kielland sier ingenting om hvilket sosialt lag eller hva slags klær lille Marius har på seg. Men likevel får vi det inntrykket av at han ikke er av de rikeste. Han virker veldig stille og forsiktig, og har en litt unnskyldende holdning overfor verden.

Marius har et behov for å bli sett og få oppmerksomhet. Det får vi vite gjennom de små tøyrottene han lager og sender gjennom klasserommet. Reaksjonen til de andre elevene og læreren viser at det ikke er første gang Marius har lagd slike rotter. Rottene han lager viser også at Marius egentlig er hva en ville kalle en liten "ramp", men det virker som om den egenskapen kommer i skyggen av den sjenerte siden av Marius. Han skjuler nemlig ansiktet i hendene etter å ha sendt fra seg tøyrotten til sidemannen.

Adjunkt Borring er Marius’ og klassens lærer, og er autoritetspersonen i innledningen. Han virker veldig streng, og er fryktelig nøyaktig og pirkete. Et eksempel på det er hvor nøye han er med at fjærpennene hans er i orden til enhver tid. Han virker egentlig ikke særlig engasjert i forhold til elevene sine. Han hører bare elevene på siste benk for "ordens skyld en gang i måneden, for at de skulle få sitt firetall i karakterboken". Og det virker heller ikke som om elevene har så veldig mye respekt for han, siden de roter til fjærpennene hans i friminuttet og sier det er en annen lærer, Borrings kollega, som har gjort det. De sitter også og glor ut i lufta, og driver med sitt når Borring hører de bakerste elevene. Elevene som sitter bakerst og blir hørt, virker heller ikke så opptatt om de svarer eller ikke på spørsmålene hans siden de ikke har bruk for det de lærer uansett. Borring har også et litt hissig temperament. Han blir fort sint hvis noen gjør eller sier noe han ikke liker, som for eksempel når lille Marius sender de karakteristiske tøyrottene sine rundt om i klassen, og Borring oppdager det. Eleven, Tolleiv, som blir hørt av Borring i innledningen, er nervøs og redd for å svare feil, men redselen for å svare feil kommer av at han er redd for at de andre skal le av han. Da han svarer og det ikke er helt riktig, blir læreren irritert og spør om det samme en gang til. Tolleiv synker sammen "i sløv tross" og gidder ikke svare mer. Det sier litt om hva enkelte elever følte for skolen.

Innledningen sier ikke så veldig mye om forholdet mellom Borring og lille Marius. Det virker som om Marius gjerne vil at klassen skal le av han og legge merke til han, og han vil sikkert at læreren at læreren skal gjøre det samme. Men i stedet for å le sammen med de andre av Marius’ tøyrotter, blir han irritert, og han synes at Marius burde snart vokse fra "slike barnestreker".

Åpningen av "Gift" er en representant for den realistiske fortellermåten på 1800-tallet. Kielland er økonomisk med virkemidlene. Han bruker få detaljer som gjør at en sitter igjen med et inntrykk som beskriver helheten. Vi fester oss ved enkle detaljer som de store øynene og den litt sjenerte holdningen til Marius. Kielland gjentar også beskrivelsen av Marius’ øyne og måten han sitter stille og pent på benken, litt lenger ut i innledningen. Kielland skriver også alltid "lille Marius" nesten hver gang han nevner navnet hans. Det understreker det faktum at Marius bare er en liten gutt, og at han er litt forsiktig og stille av seg.

Personene i en realistisk, litterær tekst skulle være typiske for mennesker generelt i samme miljø. Marius er en gutt som kommer fra et sosialt lag i de lavere sjikt. Det er ikke noe som Kielland sier rett ut, men måten han beskriver Marius på får leseren til å gjøre slike assosiasjoner.

Kjennetegnene for realismen er at den skulle beskrive virkeligheten som den var og skildre virkeligheten kritisk. Den skulle avsløre skyggesidene ved det moderne samfunnet. De romanen som satte søkelyset på et samfunnsproblem, hadde en tendens. Romanene skulle vekke debatt om problemet. Kielland beskriver om en skolesituasjon som alle kan kjenne seg igjen i. Å gjøre det spesielle gjøres til noe allment, var nødvendig for å vekke debatt. Det Kielland vil vekke debatt med "Gift", er skolesystemet, eller "puggeskolen" som han kaller det.

Alexander der Lange Kielland (1849-1906)

En typisk realistisk prosadikter. 

Født og oppvokst i Stavanger. Han vokste opp i en rik familie. Han var en stor livs nyter som aldri sa nei til et lystig selskap. Han jobbet og drev et teglverk i noen år før han plutselig så seg lei av dette. Han var nå blitt samfunnsengasjert og tok del i samfunnsstriden som forfatter innenfor den nye realistiske retningen. Kielland levde fortsatt sitt gode liv og opprettholdt sin gamle livsstil, men han ble svak for de trengende, svake og fattige. Han ble drevet av sin samvittighet og slik skapte han blant annet ”Gift”.

Kielland var den av de nye realistene som følte seg mest beslektet med Georg Brandes. I de bøkene Kielland har produsert har han tatt opp Brandes` problemstillinger og temaer og fremstilt dem under debatt. Kiellands forfatterskap er sterkt preget av sosiale temaer og sosial samvittighet. Gjennom sine bøker ville han belyse skjevhetene i samfunnet og avsløre løgnene som la en demper på problemene. Selv om Kielland hadde et svært kritisk syn på samfunnet, holder han seg som forfatter i bakgrunnen i fortellingene. Gjennom personkarakterstikk og symbolikk, ironiske virkemidler trer likevel budskapet klart fram. Kjelland var spesielt flink til bruken av kontraster, der han stiller ut ulike miljøer og personlighetstyper opp mot hverandre. Slik skaper han diskusjoner å debatter som fremmer hans budskap.

Debutverk
Han debuterte i 1887 ”Richard Wagner og festspillet i Bayreuth 1876” men hans første bok kom ikke ut før i 1879, Novelletter.

*Forfatterskap
1877 Richard Wagner og festspillet i Bayreyth 1876, 1878 På hjemveien (enakter), 1879 Novelletter, 1880 Garman &Worse, 1880 for senen 2 småstykker,1880 Nye novelletter, 1881 Arbeidsfolk, 1881 Else: en julefortelling, 1882 skipper Worse, 1882 to novelletter, 1883 Gift, Garman &Worse: Skuespill, 1884 Fortuna, 1885 en Journal for de små, 1886 sne, 1886, tre par, 1887 betty`s formynder: lystspill 4 takter, 1887 Sankt hans fest, 1888 professoren: komedie, 1890 Forsvarssangen, 1891 mennesker og dyr, 1891 Jacop,1905 omkring Napoleon.

*Litteraturhistorisk plassering
Alexander Kielland skrev realistisk, han er kjent som en av de 4 store realistene som skrev rundt på 1870 og fram til begynnelsen av 1900 tallet.

Andre forfatter i samme periode var Bjørnstjerne bjørnson, Henrik Ibsen og Jonas Lie.

*Pensumtekst(er)
En middag, novelletter 1879