Gift er skrevet av Aleksander Kielland. Boken ble utgitt i 1883. Her går Kielland til angrep mot skolesystemet og særlig latinskolen. Han var den fremste forfatteren i realismen. Realismen setter samfunnet under debatt, for eks: skolen, kunsten.

 

Handlingsreferat:

Gift handler om hvordan skolen var for de som hørte til overklassen. Lille Marius dør av for mye latin, jeg vil påstå at kameraten Abraham hadde noe med dette og gjøre, fordi, dagen før eksamen overtaler Abraham, Marius om bli med ut og fiske, dermed feiler Marius til eksamen, og kollapser slik at han til slutt dør. Etter at Marius er død, så fokuserer boken mer på familielivet til Abraham, moren til Abraham er utro med en hun etter hvert  misliker sterkt, så sterkt at hun til slutt tar selvmord, fordi tanken om et normalt liv med familien ikke eksisterer. Professor faren til Abraham, finner moren liggende død på kontoret hans, uten en mine fikser han åstedet slik at det ser ut som en naturlig død, og ikke et selvmord.

 

Personbeskrivelser:

Gift har ingen klar hovedperson, men handlingen er sentrert inn mot tre viktige personer: Marius Gottwald (lille Marius), Abraham Løvdahl og hans mor og far, Wenche Løvdahl og Karsten.

 

Marius: er kun flink i et fag på skolen og det er latin. Lille Marius fikk en såkalt friplass av rektor, grunnet sine fremragende latinkunnskaper. Dette fører ikke bare til fryd, men også en rekke forpliktelser ovenfor rektor og sin mor når det gjelder pugging av latinske verb og gloser. Han er også skolens engleunge og rektorens favoritt. Marius er så opphengt i latinen at han til slutt dør. Marius ble beskyttet av Abraham.

 

Abraham: er sønn av en professor og skolens nest flinkeste. Han jobber ikke veldig mye med skolen slik som Marius gjør, men scorer høyt i alle fag allikevel. Hans meninger blir styrt frem og tilbake av faren og moren som er stikk forskjellige. Abraham er beskyttende ovenfor Marius som er hans beste venn.

 

Karsten: er faren til Abraham, og jobber som professor. Karsten forventer mye fra Abraham, både når det gjelder skolegang, og når det gjelder hans meninger og oppførsel. Karsten misliker sterkt uro hjemme, og oppfører seg alltid dannet. Karsten er også en stor tilhenger av kristendommen.

 

Wenche: er moren til Abraham, og er stikk motsatt fra hennes mann Karsten. Wenche forventer ikke så mye fra Abraham, hun er motstander av kristendommen og oppfører seg ikke alltid så dannet som det Karsten gjør. Wenche snakker alltid sannhet. Sannheten om at hun er utro, fører til slutt til hennes selvmord med mannens piller.

 

Komposisjon:

I begynnelsen av boken går vi rett på handling, uten noe form for sammendrag, referat eller introduksjon. Vi får et innblikk i skolehverdagen og møter lille Marius som er på skolen. Der roper lektor Aalbom flere byer i Belgia”, et uttrykk som går igjen uttallige ganger i løpet av boken. Historien begynner såkalt ”in medias res”, det vil si direkte.

 

Deretter følger mye skildring. Dette har Kielland bevisst gjort for å skape den rette stemningen hos leseren. Når Abraham, sønnen til den fornemme Professor Løvdahl, roper djevel, kan vi ane at noe er i ferd med å skje. Og like etter dør lille Marius, og det siste han får ut er noen latinske ord. Dette fører til et ganske tidlig klimaks hos leseren. Hadde boken sluttet her, ville vi nok ikke blitt sittende igjen med så menge ubesvarte spørsmål som etter den virkelige avslutningen, tvert om.

 

Etter lille Marius’ død dreies oppmerksomheten bort fra det som var tema i begynnelsen av boken skolen og latin. Fokus er nå på familielivet, og da særlig forholdet mellom fru Wenche og hennes mann, Carsten Løvdahl. På nytt når historien et klimaks da fru Wenche må berette at hun er med barn, og verken Professor Løvdahl eller Mr Mordtmann reagerer som hun ønsker.

 

Deretter når historien sitt siste klimaks da Abraham Løvdahl, etter konfirmasjonsdagen, finner blomstene og det lille kortet med påskriften: ”Fra lille Marius”. Da stivner han til, og leseren sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Kielland har valgt en avslutning på historien som kan minne litt om en del naturalistiske trekk, selv om dette helt klart var en realistisk roman.

 

Tema/budskap

Boken og gift kan deles inn i tre:

Marius og hans død

Wenche Løvdahl og hennes død

Abraham etter morens død – konfirmasjonen

 

Første del av boken handler jo om kritikken av skolesystemet, det handler om hvordan den gangs puggeskole kunne ta livet av en. Særlig var det latinen Kielland hadde lite til overs for.

 

Deretter skriver Kielland om hvordan giften påvirket fru Wenche. Hun hadde intet til overs for skolen, og var en kvinne med meningers mot. Hennes ekthet og ærlighet fører til hennes død.

 

Etter fru Wenches død forfølger hennes øyne Abraham. Og siste del av giften tar over Abraham. Morens øyne stod en gang for Abraham frem som symboler på sannhet, åpenhet og ærlighet. Etter hennes død forfølger øynene hennes Abraham i hans drømmer og tanker. Dette blir for ham en påminnelse om barndomsidealene. Men han svikter moren, og forfekter sine barndomsidealer. Han blir som de andre hyklerne, opptatt av at alt skal være så dannet og korrekt, han blir som sin far – og kan ikke lengre se sannheten i øynene. Hans far, Professor Løvdahl, fordreier virkeligheten for sin sønn og ”fikser” Abrahams øyne slik han ser det som ham som besteborger skal se. Abraham vil ikke lenger hjelpe de svake, han blir mønsterelev i skolen han hatet så inderlig og konfirmerer seg på tross av at han ikke tror. Men han blir også en riktig gentleman.

 

Avrunding:

Boken kan ses på som et supplement til den tids debatt rundt skolen, men særlig første del av boken, delen om lille Marius, er for Kielland mer et oppgjør med egen skoletid.