Gladiatoren ble spilt inn i USA i 1999. Med en regissør som Ridley Scott, med store filmer som ”Alien”, ”Blade Runner” og ”Thelma & Louise” bak seg, og skuespillere som Russel Crowe, Joaquin Phoenix og Connie Nilsen, var det duket for en kjempefilm.
Filmen vant 5 Oscar-priser for bla. beste film, beste kostymer, beste mannlige hovedrolle, og beste lyd.

Handlingen

Handlingen foregår i romertiden og filmen starter med at den romerske hæren møter den germanske i Tyskland i år 180 e.Kr. Den erfarne og dyktige romerske hæreføreren og generalen Maximus (Russel Crowe) og hans menn vinner en knusende seier. Keiseren, Marcus Aurelius, er tilstede under slaget og kommer ettepå bort til Maximus for å snakke. Keiseren er gammel og døende, og han ber Maximus om å bli den kommende keiseren. Da sønnen til keiseren, som heter Commodus, får vite at han ikke skal arve tronen, dreper han faren, og gir ordre om å drepe Maximus. Men Maximus kommer seg ut av knipen og drar hjemover til kona og sønnen. Commodus arver tronen. Han beordrer hæren til å drepe kona og sønnen til Maximus, og når han kommer frem, er gården brent, og kona og sønnen er døde. Maximus blir tatt til fange av noen slavehandlere, og blir solgt som gladiator. På grunn av sin dyktighet som kriger, overlever han sine første kamper ute i en Romersk provins, og når den onde keiseren innleder 150 dager med fest for sin kroning, blir Maximus sendt til Colosseum. Han vinner her også, og etter en knusende seier, kommer keiseren ned i ringen for å se på dette vidunderet. Når han får vite at det er Maximus, blir han både forbannet og redd for at han skal avsløre hemmeligheten om at han drepte faren. Men i fare for å bli upopulær ved å drepe publikums yndling, lar han Maximus leve. Commodus har et inderlig ønske om å drepe Maximus, så han arrangerer en kamp der motstanderen hans gis alle fordeler. Den utrolige Maximus overlever dette også, og etter at Commodus tar Maximus i et fluktforsøk, setter han opp den ultimate kampen mellom han selv og Maximus…

Karakteristikk av viktige personer

Maximus: Maximus er hovedpersonen i denne filmen. Han har kjempet seg oppover i gradene i militæret, og har han vært general noen år. Hjemme har han en kone og en sønn, som han lengter hjem til når han er i felten. Etter at de dør, føler han at han har mistet alt. Men han vet at han vil møte dem igjen i dødsriket. Han vil imidlertid fortsette å leve til han får hevnet konas og sønnen død. Maximus er fast bestemt å drepe Commodus, men han vil ikke, selv som gladiator, drepe andre hvis han ikke er nødt. Han er en svært ærlig og rettferdig mann. Maximus er en typete person. Han har de samme gode verdiene og egenskapene gjennom hele filmen.

Commodus: Commodus er en motsetning til Maximus. Han er sønnen til keiseren i Rom, og er derfor veldig vant til å få det som han vil. Når derimot det ikke går hans vei, og det er Maximus som skal arve tronen, blir han en ond mann. Han er selvopptatt, grisk og maktsyk. Dette kan vi se ved at han vil kaste senatet, og bli enehersker over hele romerrike. Som så ofte i filmer, vinner det gode over det onde, og det gjør det her også. Commodus er også en typete person. Han er og blir ond og maktsyk.

Datateknologi og musikk

Denne filmen kunne ikke ha blitt innspilt 10 år tidligere på denne måten. Den er fullstappet av ny datateknologi, som for eksempel brukes til å gjenskape Colosseum svært realistisk, og til effekter i storslåtte krigscener og gladiatorkamper. Filmens er det satset på historisk korekthet, både når det gjelder bekledning, så vel som de historiske hendelsene.
Musikken av Hans Zimmer er til tider noe upassende. Enkelte scener mistet, ved feil musikkvalg, noe av spenningen den kunne ha hatt. I noen scener hvor de sloss for livet spiller de lystig musikk. Men ellers var det mye bra musikk som passet situasjonen, og mye av den var musikk som var mulig å lage i romertiden, som trommer og horn.

Lite nyskapende

Filmen tar opp en intrige som vi kjenner godt fra før. Keiser Commodus dreper for makt og penger. I manus er ikke filmen spesielt nyskapende. Det bygger på det samme som de store Romerfilmene fra 60 og 70 tallet, som ”The fall of the Roman Empire” og ”Spartakus.” Store deler av filmen er svært forutsigbar, og dette trekker den ned. Men filmen har masse å by på av storartede kampscener både på slagmarken og i gladiatorarenaen. Ifølge eksperter er disse scenene temmelig autentiske. Det ser virkelig ut som om Russel har trent med sverd siden han ikke var større enn et sverd selv.

Ære

Ære er et viktig element denne filmen slik det ver i den tiden filmen beskriver. Mens Maximus vinner slag etter slag i arenaen, og publikum liker han bedre og bedre, blir Commodus stadig mer interessert i å drepe han. Men det siste han vil er at Maximus skal bli en martyr, så han holder seg i skinnet. Et annet eksempel er når Marcus Aurelius, den døende keiseren, spør om Maximus vil arve tronen etter han, og Maximus takker nei, og han da svarer igjen: ”Det er nettopp fordi du ikke vil, at du må bli min etterfølger.”

Komposisjon

Vi ser helt starten av filmen at Maximus går gjennom en åker på gården sin og kjenner på kornet. Dette ser vi også på slutten. Dermed er det en sirkelkomposisjon. Den har samme spenningskurve som de berømte Bond- filmene: Den starter med en spennende scene, for så å bygge seg opp igjen til et høydepunkt på slutten. I starten har vi kampen mellom romerne og germanerne, og den store finalen til slutt er kampen mellom Maximus og Commodus. Det kan også legges til at kameravinkelen skifter veldig ofte; sjelden mer enn et par sekunder i hver vinkel. Vinklene varierer mellom fugle- normal og froskeperspektiv. De store, skumle slåsskjempene ble filmet i froskeperspektiv. Men for eksempel når gladiatorene stod foran sin første kamp, filmet de dem i fugleperspektiv, slik at de ser små og redde ut. Et godt hjelpemiddel for å uttrykke hvem som føler seg overlegen, og hvem som føler seg underlegen.

Konklusjon

Det er en spennende og stor film, med mange gode skuespillerprestasjoner. Den er svært realistisk laget, både på når det gjelder kostymer og når det gjelder gladiatorkampene. Hvis man skal si noe negativt om filmen, må det være at den er litt forutsigbar.