Filmen er basert på boken av Alexandre Dumas.

 

3ME4-3

MEDIEKUNNSKAP 4

 

10. oktober 2005

 

1. INTRODUKSJON

1.1 Hva oppgaven går ut på

1.2 Personene i filmen

2. DRAMATURGI

2.1 Den klassiske Hollywoodmodellen

2.2 Det tredelte konfliktunivers

4. GREVEN AV MONTE CRISTO

4.1 Synopsis

4.2 Filmens struktur

5. PROTAGONISTEN OG ANTAGONISTEN

5.1 Den kristne troen som utgangspunkt

5.2 Hvorfor vi sympatiserer med Edmond Dantes

5.3 Hvorfor vi ikke symapatiserer med Fernand Mondego

6. KONKLUSJON

 

 

1. INTRODUKSJON

I 2002 lagde Jay Wolpert og Kevin Reynolds en film basert på Alexandre Dumas sin roman “Greven av Monte Cristo”. Romanen er en stor bok på flere hundre sider, og derfor har filmskaperene vært nødt til å kutte ned og fjerne visse elementer fra romanen

 

1.1 Hva oppgaven går ut på

Min oppgave er å gjøre rede for den dramaturgiske oppbygningen i filmen på grunnlag av den klassiske hollywoodmodellen1. Jeg skal også redegjøre for Edmond Dantes sitt konfliktunivers i henhold til det tredelte konfliktunivers, finne ut hvilket eller hvilke mål Edmond Dantes vil nå og hvorfor publikum ønsker at han skal klare det.

 

1.2 Personene i filmen

Personene i filmen Edmond Dantes (også under navnene “Zatarra” og “Greven av Monte Cristo”)

Fernand Mondego, Greven av Morcerf, Edmond Dantes sin barndomsvenn

Albert Mondego, Mercedes og Dantes sønn

Abbé Faria, Edmond sin “læremester” i fengselet

J.F. Villefort, Magistrat under staten (en slags dommer)

Mercedes Iguanada, Edmond sin kjæreste og senere Fernand Mondegos kone

Armand Dorleac, sjefen over fengselet “Chateau d’If”

Jacopo the Maggot, Greven av Monte Cristo sin trofaste ledslager

Danglar, førstestyrmann på “Farao”

 

2. DRAMATURGI

 

2.1 DEN KLASSISKE HOLLYWOODMODELLEN

Den klassiske hollywoodmodellen har sine røtter i Aristoteles dramatsike modell. Den kan forklares slik:

 

Modellen er noe tilpasset “Greven av Monte Cristo”.

 

I anslaget får vi vite hovedkonflikten, det målet vi setter oss og håper at protagonisten eller protagonistene skal oppnå. I etableringsfasen blir vi kjent med karakterene, samfunnet de lever i og forhold som er nødvendige å forklare for at historien skal kunne gå sin gang.

 

I konfliktopptrappningen skjer det ting som hindrer protagonisten i å nå målet eller målene sine. Her er mange konflikter som bygger opp mot en løsning på hovedkonflikten. Disse konfliktene kan deles inn i det tredelte konfliktunivers.

 

Ved “point of no return” har protagonisten ikke lenger noe valg. Han kan ikke gå tilbake og velge en annen vei for å nå målet, eller gi opp hele greia. Han må nå satse alt for å vinne, eller tape alt sammen.

 

2 “Det tredelte konfliktunivers”

Ved klimaks får vi løsningen på hovedkonflikten, dette er det mest spenningsfylte punktet i filmen og der protagonisten vanligvis seirer over antagonisten. I avrundingen får vi bekreftet at ting er blitt som de skal. Vi får ofte se at protagonisten eller protagonistene har kommet tilbake til den flotte situasjonen de hadde, eller har forbedret situasjonen som var dårlig. Avrundingen er i Hollywood ofte (men ikke alltid) det vi kaller happy ending. Antagonisten behøver ikke å være en person, det kan for eksempel være et system eller en naturkatastrofe.

 

2.2 DET TREDELTE KONFLIKTUNIVERS

Det tredelte konfliktunivers kan illustreres slik:

 

 

De ytre konfliktene er de som er større enn protagonisten. De som han ikke kan gjøre noe med, som for eksempel samfunnsnormer, lover, maktbalanse og lignende.

 

De Materielle konfliktene er de enkleste å bruke. De består i direkte fysiske ting som hindrer protagonisten eller en av hans “allierte” i å nå målet. Som for eksempel det å være innelåst i et fengselcelle, bilen går i stykker på vei til et mål, nøkkelen som ikke passer og lignende.

 

De indre konfliktene er ofte de vanskeligste. Her er det personens indre følelsesliv som spiller en rolle. Han må for eksempel såre noen i sin egen familie for å nå målet, eller han må gjøre noe som går imot sin tro og overbevisning for ikke å avsløre sin hemmelige identitet.

 

4. GREVEN AV MONTE CRISTO

 

4.1 Synopsis

“Greven av Monte Cristo” er en klassisk fortelling om den unge seileren Edmond Dantes, en ærlig og redelig kar med planer om å gifte seg med den vakre Mercedes og leve et fredfullt og lykkelig liv (i alle sine dager). Hans planer blir abrupt knust av hans beste venn Fernand Mondego som er sjalu og vil gifte seg med Mercedes. Mondego angir Dantes som forræder på grunn av et brev han har medbringt fra Napolen til Marseilles. Han blir av politiske årsaker dømt av den korrupte magistrat, J. F. Villefort til fengsling på det grusomme fengslet Chateau d’If på ubestemt tid, selv om han er uskyldig. Etter mange år i fengselet har all hans følelse for rett og galt, og hans tro, gått over i en ekstrem hevnlyst. Med hjelp av fengselskameraten og presten Faria blir han en dannet mann og får hjelp til å rømme. Faria gir ham også kartet til en stor skatt. Dantes finner skatten og bruker den til å bli “greve av Monte Cristo”.

Ved å infiltrere den franske adelen og overklassen klarer han å systematisk ødelegge livene til dem som har gjort ham urett.

 

4.2 Filmens struktur

Ved å sette holdepunkter i den dramaturgiske handlingsgrafen3 kan vi fastslå om filmen passer inn i den klassiske hollywood-modellen og hvilke elementer i filmen som er avgjørende for handlingen. Det som etablerer konflikten er som tidligere nevnt anslaget, noe av det første som skjer i filmen. Edmond Dantes ankommer havnen i Marseilles med skipet “Farao”, vi møter den vakre Mercedes og de er tydelig forelsket og vil gifte seg. Mercedes håper at de kan gifte seg så fort Dantes får kapteinspapirene sine, noe hun i en samtale med Fernand Mondego sier at hun antar vil skje om cirka to år. I mellomtiden har Dantes, på grunn av sin heroiske innsats overfor sin egen kaptein ombord på “Farao”, blitt promotert til kaptein av skipets eier. De forlover seg med en bit hyssing som Mercedes knyter rundt ringfingeren sin.

 

Konflikten oppstår når Fernand Mondego, som er svært sjalu på Dantes vellykkede liv, og da spesielt hans forlovede, går til Magistrat J. F. Villefort og forteller han om et brev Dantes fikk av Napoleon Bonaparte under seilasen. Han har nemlig lest brevet og vet at det inneholder informasjon om hvordan Napoleon sine agenter skal kunne hjelpe ham med å rømme fra øya hvor han sitter fengslet. Dantes selv kan ikke lese, og blir på grunnlag av dette frikjent av J. F. Villefort, men i det han skal til å gå ut spør Villefort hvem brevet var til, og når han svarer; “en herr Clarion” lurer Villefort ham til å gå rett inn i en fangetransport og bli sendt i fengsel. Nå kan han ikke gifte seg med Mercedes, og hovedkonflikten blir presentert: Hvordan skal han klare å gifte seg med Mercedes? Vi har foreløpig den første konflikten, han kan ikke gifte seg med Mercedes fordi han sitter i fengsel. En materiell konflikt.

 

Vi kommer nå inn i etableringsfasen. Vi etablerer en forandret Dantes, som vi fortsatt har sympati for og sannsynligvis synes synd på. Han møter prest Faria og får gjennom ham en bred utdannelse innen økonomi, språk og filosofi. De graver en tunnel som de skal rømme igjennom. I løpet av denne tiden føler Dantes seg mer og mer gudsforlatt, og erstatter sine kristne verdier med hevnlyst og bitterhet. Man kan godt si at konfliktopptrappningen begynner allerede i etableringsfasen, da Edmond Dantes får en indre4 konflikt som er hvordan han skal hevne seg på dem som har satt ham i denne sterkt uønskede situasjonen. Her er det igjen den materielle konflikten, han er bak lås og slå, som hindrer ham i å oppnå målet. Han klarer til slutt å rømme fra fengselet, og svømmer eller flyter i land på en strand ikke langt fra øya hvor fengselet ligger. Her møter vi enda en konflikt som blir en del av konfliktopptrappningen:

En gjeng røvere eller pirater som tvinger ham til å sloss med Jacopo, en av røverne som har prøvd å stjele fra utbyttet til egen lomme. Det hele ender med at Dantes skåner Jacopo og får bli med røverene på skipet. Igjen en materiell konflikt.

 

Tre måneder senere, vi ankommer igjen Marseilles og Dantes forhører seg om forholdene. Det viser seg at hans far er død, han har hengt seg etter å ha fått vite om Dantes’ angivelige forræderi.

 

Mercedes har giftet seg med Mondego som nå er den nye Greve Mondego, altså er også hans far død. Dette virker som en katalysator på Dantes’ hevnlyst. Her sier Dantes for første gang at “Edmond Dantes er død”, som jeg tolker som at han ikke lenger er den samme, fordi han handler og tenker på en annen måte enn den “egentlige” Edmond Dantes. Dantes og Jacopo henter nå skatten og kjøper et Chateau. Nå starter Dantes plan for å nå sitt nye mål; å hevne seg på alle som har gjort ham urett. Det er også nå han tar navnet “Greven av Monte Cristo” i bruk. Min tolkning er at han bytter navn fordi “Edmond Dantes” aldri ville hevnet seg, han ville eller ha snudd det andre kinnet

til.

 

Gjennom å snakke med forskjellige banker får han Mondego til å gå konkurs, slik at han blir nødt til å oppsøke Danglar for å prøve å få transportert en last bomull han må få solgt. Gjennom å også la dem få nys om en gulltransport og å spørre J. F. Villefort om hjelp til å slippe unna tollen, lurer Dantes dem i en felle, fordi han vet at de vil prøve å stjele skatten. Danglars blir tatt på fersken og Dantes vinner en slosskamp med ham ombord på båten, det er nå han avslører sin identitet ved å si “mine venner kaller meg Edmond Dantes”. Etter min mening er det her “point of no return” kommer inn i bildet. Nå har han avslørt seg, og gjennom å ikke drepe Danglar vet han at det vil komme ut før eller siden. Han har nå ikke lenger noe valg. Han må gjennomføre hevnaksjonen mot Villefort og Mondego også, hvis ikke vil de være ute etter ham som den eneste som kan bevise de ulovlighetene som har foregått. Her setter også hevnaksjonen fart. Han får J.F. Villefort arrestert, og Mondego blir drevet på flukt. Men han har ikke tenkt å la Mondego slippe unna så lett. Han vet at den gamle vennen har gjemt penger i en ruine, og venter på ham der når han kommer for å hente pengene. Nå kommer enda en konfliktopptrappning, og Dantes besierer lett Mondego med sine nye fekterknep han har lært i fengselet. Det er i denne scenen det, etter min mening, kommer en kraftig konfliktopptrappning og spenningskurven går mot sin topp. Albert Mondego dukker opp, og i det Albert står med sverdet mot Danglars hals dukker Mercedes opp, og forteller at Dantes er hans egentlige far, noe bare Mercedes og Mondego visste. Det er her vendingspunktet kommer. Dantes innser at Mercedes måtte gifte seg for ikke å få en sønn utenom ekteskap, han innser at han ikke kan drepe eller skade denne Albert for å hevne seg mot Mondego, og Albert innser at personen han har beskyttet som sin egen far bare utnyttet hans uvitenhet for å redde sitt eget skinn. Mondego forstår at han er i mindretall, og skyter Mercedes for så å stikke av. Men toppen av spenningskurven er ennå ikke nådd.

 

Mondego kommer et stykke ut på åkeren før han ombestemmer seg og kommer tilbake. “Jeg kunne ikke la deg få alt dette og meg få ingenting” sier han, og Dantes må i kamp mot sin gamle venn, fordi han rett og slett ikke gir seg før han har vunnet. Spenningstoppen kommer først når Dantes har drept den slemme Mondego, og de kan leve lykkelige i alle sine dager.

 

Avrundingen kommer som en siste scene, hvor Dantes igjen er på Chateau d’If med familien sin og Jacopo. Han siste ord blir: “Jeg kjøpte dette stedet for at jeg trodde jeg skulle ville rive det ned, men nå som jeg er her innser jeg, at alt jeg bryr meg om blir med meg vekk her ifra.” Vi kan nå få følelsen at alt er som det skal igjen.

 

5. PROTAGONISTEN OG ANTAGONISTEN

 

5.1 Den kristne troen som utgangspunkt

Siden både boken og filmen er skrevet ut ifra et kristent samfunn og kristne verdier, bruker jeg i min analyse kristne verdier i forhold til “rett og galt” og i forhold til hva som er et godt menneske.

 

5.2 Hvorfor vi sympatiserer med Edmond Dantes

Edmond Dantes sympatiske personlighetstrekk begynner allerede i innledningen, før anslaget. Han går i havn på øya der Napoleon Bonaparte sitter fanget, risikerer sitt eget liv, for å prøve å redde kapteinens. Han setter altså andres liv og helse fremfor sin egen. Han kommer i havn i Marseilles og står for det han har gjort, selv om han egentlig har brutt mot ordre fra Danglar som er hans overordnede. Allerede fra første dag i land blir han også urettferdig behandlet, noe som forsterker vårt ønske om at han skal klare seg bra videre. Hans kamp for rettferdighet er ikke heller bare for at han selv skal få det bra, planen er jo at hans kapteinslønn også skal forsørge Mercedes, som også er en vi sympatiserer med på dette stadiet i filmen.

 

Det mest interressante er dog hvordan vi fortsetter å sympatisere med ham etter at han har endret sine verdier og blitt hevnlysten og kynisk. Delvis er det nok fordi vi forstår hans bitterhet over situasjonen, men også fordi han tar avstand fra sine egne planer om hevn. Han sier gjentatte ganger, spesielt i forhold til Mercedes, at Edmond Dantes er død, at han ikke er Edmond Dantes og så videre. Han holder alltid navnet Edmond Dantes “rent”, fordi hans mindre ærverdige handlinger blir gjennomført under navnene “Zatarra” og “Greven av Monte Cristo”.

 

5.3 Hvorfor vi ikke sympatiserer med Fernand Mondego

Også Fernand Mondego sine personlighetstrekk blir skissert tidlig i filmen. Han drikker i båten på vei til øya hvor de skal søke legehjelp, og han står bak Edmond Dantes når de engelske fangevokterne dukker opp på stranden, i stedet for å beskytte ham eller i det minste figurere ved siden av. Han “gjemmer” seg på en måte litt, gjør seg nærmest klar til å stikke av fra kameraten sin.

 

Så er det selvfølgelig det med at han prøver, og på et skittent vis lykkes, med å stjele Mercedes fra Dantes. Og det uten å vise tegn til anger for hva han har gjort.

 

Men jeg tror også at det har noe å gjøre med Mondegos indre5 konflikt. Tidlig i filmen forteller Mercedes om hvor misunnelig Mondego var på Dantes en gang når de var små. Mondego hadde fått en ponny, og Dantes hadde fått en fløyte. Mondego var så misunnelig fordi Dantes var så mye lykkeligere med fløyten sin enn det han var med den dyre ponnyen. Det er her man får hintet til hele konflikten, og Mondego innrømmer faktisk at han er misunnelig allerede første gang de sloss, rett etter at Dantes har fått vite om anklagelsene om forræderi og arrestasjonen. Mondego sier: “Du er sønn av en bonde, og det er ikke meningen at jeg skal ønske å være deg”. Dette er etter min mening den mest interresante konflikten i hele filmen, fordi den er det egentlige opphavet til hele konflikten. Mondego er sønn av en greve, og synes ikke det er riktig at Dantes får et bedre liv enn han. Og når han først har anmeldt Dantes for brevet, oppstår på en måte et annet “point of no return” i fra Mondegos synsvinkel. Han er sannsynligvis for stolt til å innrømme at han har gjort noe galt, og kan dermed ikke be om unnskyldning og gå tilbake til å være venner.

 

Jeg tror også et denne konflikten har et politisk aspekt. De aller fleste av oss er imot klassesamfunnet, og ønsker at samfunnet skal være mest mulig rettferdig for alle. Derfor har vi veldig liten sympati for Mondegos sterke følelser og hans oppfatning av rettferdighet, selv om han egentlig også hevner seg mot Dantes, om enn på et annet grunnlag enn Dantes hevnet seg mot han.

 

6. KONKLUSJON

Min konklusjon blir at filmen faller innefor det vi kaller den klassiske hollywoodmodellen. Selv om filmen har en dypere mening enn mange hollywoodfilmer og er basert på en klassiker av en roman, er filmen i høy grad bygget opp rundt denne effektive modellen. Det er underholding og håndverk heller enn kunst.

 

Filmen treffer sjangeren bra, og har et forholdsvis enkelt konfliktunivers. Men alle konfliktuniversene kan utvikles videre, og hvis man ser litt godt etter kan man se et budskap om at hevnen ikke er så søt som man kunne ha trodd. Man kan se at presten på en måte hadde rett, at Dantes ikke burde bruke kunskapen og kampegenskapene sine til hevn, fordi det betydde at han måtte drepe Mondego, og sette to andre mennesker i fengsel. Hans gode sinn ble infektert med hevnlyst og i stedet for å tilgi, slik som bibelen sier at man skal, hevnet han disse menneskene, og gikk stikk imot kristne verdier flere ganger på kjøpet. Og hvem vet, kanskje Villefort eller Danglar kommer tilbake for å hevne seg igjen?