Kort referat:

Det er to gutter som var på Frognerbadet og hoppet fra 10 meteren. De følte seg tøffe der de sto høyt der oppe, og de ble ikke noe mindre selvsikre etter at de så jentene som hadde sett på dem hoppe. Etter at de var ferdig å hoppe så dro de hjem til han ene, det første de gjorde når de kom hjem var at de skulle «gugge», altså spytte på vaskedama, som sto der å vasket. Spyttklysa landet som alltid mitt på nakken hennes. Hun så trist ut der hun sto, men så kom det en dag. Hele 20 år senere fulgte gutten, nå mannen etter henne. Han følte en stor skam av det han hadde gjort tidligere i åra. Han følger etter henne til en kafé hvor han stopper henne og spør om hun husker han. Hun påstår mannen tar feil, hun reiser seg og går mot døra. I det hun er på vei ut døra stopper hun opp og strøk hånden sin over nakken.

Synsvinkelen ligger hos «jeg» personen, som ikke er navngitt, denne jeg personen er også novella sin hovedperson. Guttene hoppet fra 10 meteren som gjorde at de ble tøffe og sikre på seg selv. De følte det samme da de sto oppe i trappeoppgangen og spyttet ned. Men det tok fort slutt når han så hvordan vaskedama reagerte, han trodde kanskje hun ville bli sur og skrike. Der tok han feil, vaskedama gjorde noe annet, hun så bare opp med et trist blikk. Han følte skam over det han hadde gjort, han ville møte henne og gi henne forklaring.

Vaskedama slet fra før, og å bli «gugget» på av guttene hjalp akkurat ikke for damen. Hun verken ropte, skrek eller løp opp. Hun klarte bare ikke, hun var på ferdig og klarte ikke å kjempe seg opp. 20 år senere var hun ikke noe sterkere, hun var sliten, tung og hadde skitne klær. Hun hadde blitt alkoholiker, situasjonen med guttene var nok ikke årsaken til det, men det hjalp ihvertfall ikke. På slutten så benekter hun hele greia, hun bare går unna. Vi ser gått at hendelsen plager henne også nå, hun stryker hånda over nakken akkurat som hun gjorde når guttene spyttet.

Jeg tror forfatteren prøver å få leserne til å igjenkjenne seg selv i teksten, alle har vel gjort noe de ikke er så stolt av. Forfatteren får oss til å tenke over slike situasjoner som har har blitt oppstått i våre liv.