Boka Gummi-tarzan er skrevet av den kjente barneforfatteren Ole Lund Kirkegaard. Boken ble skrevet i 1975 og oversatt til Norsk i 1978. Kirkegaard er Dansk og har skrevet mange kjente og gode barnebøker.

I boka treffer vi Ivan Olsen som er en liten gutt som blir utsatt for mobbing fra nesten alle hold. De stor guttene på skolen, faren og gymnastikk-læreren er noen av de vi treffer i boka som mobber Ivan. Stakkars lille Ivan kan verken sykle eller spille fotball og over alt hvor han går blir han mobbet. Men en dag treffer Ivan en heks og da får han et ønske oppfylt. Ivan ønsker at han får alle sine ønsker oppfylt i en hel dag, og det får han. Da er dagen kommet for at Ivan skal ta hevn, og på de store guttene, gymnastikk- læreren og faren. Men dagen etter har ikke Ivan kreftene lenger og alt blir som før.

Novellen er skrevet med en allvitende autoral synsvinkel. Historien åpner med at vi treffer Ivan og får vite hvordan han har det. Midt i boka kommer vendepunktet når Ivan møter heksa og klimakset kommer når alle får hevnen de fortjener. Mot slutten går det nok ikke som vi ønsker, Ivan mister kreftene sine og alt blir som før.

Kirkegaard har selv illustrert boka med tegninger av de forskjellige personene vi møter og handlingene som skjer. Det vil si at personene er lite skildret i form av ord. Men vi har et klart skille av personene som er med i boka: Ivan er liten og alle de andre er mye større og sterkere. Illustrasjonene er her et godt virkemiddel for å få beskrevet handlingene i boka. Boka er full av tegninger med tilhørende tekst og piler som forklar hva vi ser, f.eks ”Slik ser det ut når Ivan Olsen får juling” og ”På neste side kan du se mesterspyttet hans”. Boka er skrevet på en slik måte at det ikke er viktig med store og fine skildringer, men på en enkel og grei måte slik at barn skal forstå handlingen i boka.

Miljøskildringer er ikke så veldig viktig for forfatteren siden han får frem budskapet på en grei måte uansett. Kirkegaard er sparsom med ord og detaljer når han skriver boka. Han bruker et greit og enkelt språk som er enkelt og greit og forstå. Språket er sterkt overdrevet for at i skal få mer medlidenhet til Ivan. Ett eksempel på dette er når Ivan er ute og sykler på en alt for stor sykkel der han ikke rekker ned til bremsene og farer i stor fart forbi en gammel dame. Den gamle dame blir rasende og sender denne leksa ” Ramp, bølle, skurk, slyngel, morder, lærjakke…” mens hun truer med paraplyen. Slike ting som dette er boka full av, og dette er en av virkemidlene som hjelper forfatteren med å få frem det han ønsker. I boka hender det også mange andre usansynlige, men morsomme hendeleser. Faren som kaller Ivan for ”vattnisse” og ”gummi-tarzan” og ellers kun kommer med nedverdigende tiltalelser er med på å skape dette underlige miljøet.

Boka er spennende og gøy samtidig som vi har litt medfølelse for stakkars lille Ivan som får gjennomgå hele tiden. Temaet i boken er nok litt knyttet til hvor vanskelig det er og vokse opp i samfunnet hvis man er helt alene.

I boka er det laget underholding av at Ivan blir mobbet av alle, både voksne og barn, så hvis det skal være noe budskap så må det være at det er vanskelig å være liten for det stilles krav til deg fra alle kanter. Barn som leser denne boka vil nok le av Ivan som er så liten og får buksevann og all mobbingen, men de ser jo at det er galt og de vil få medlidenhet med den lille gutten.

Boka egner seg for 2.-4. kl. ved høytlesing og til å lese selv. Når man driver høytlesing for barn er det viktig og skifte mellom sjangrene i litteraturen og denne boka kunne vært fin for å illustrere det komiske. Denne boka vil barna le høyt av men det er samtidig viktig at det snakkes om boka i etterkant der det legges vekt på f.eks mobbing. Slik at de forstår at det som Ivan opplever er galt og at ingen skal ha det slik som Gummi-Tarzan.