1. Sjømannslivet er bokas ytre handling Hovedpersonen er nordmannen Peder Jensen, og det er gjennom han historie blir fortalt. Året 1899 drar båten Neptun fra Manila til Marseilles med stopp underveis i Rio de Janeiro. Jensen forteller om sjøfarten, og om hvordan forholdet mellom offiserene og mannskapet blir tilspisset og tilslutt ender i et mytteri.

 

2. Hva er grunntanken/temaet i romanen?

Grunntanken i ”Haiene” er ondskapens problem. Jens Bjørneboe stiller spørsmålet, som han har spurt leseren i flere av sine romaner; hva er årsaken til ondskapen i verden? Båten blir konstant forfulgt av haiene; dette er et symbol på at ondskapen kronisk følger verden. Haiene blir ”jaget av ett eneste uslokkelig begjær av hungeren”(Haiene) og ”har ikke annet mål enn et uoppfyllelig håp om å stagge sulten, den gnagende uopphørlige sulten i hans sjel.”(Myten og fuglen). Bjørneboe mener samtidig at denne ondskapen kan avbryte sin forfølgelse av verden og mennesket.

 

”For mennesket finnes det håp. Selvfølgelig bor destruksjonen i oss alle. I enhver av oss bor en morder. Men det bor også en frelser og en redningsmann i oss. I løpet av denne dødsnatten på korallrevet gikk dette opp for meg vi er alle villige til å slå hverandre i hjel, men vi er også villige til å sette livet inn for hverandre.” – Haiene

 

Bjørneboe skildrer et optimistisk syn på menneskeheten. Han tror på en redning fra ondskapen, selv om ondskapen alltid kommer til å eksistere, slik som haienes umettelige appetitt.

 

Boken kretser også rundt evige og grunnleggende spørsmål. Spørsmål som: Hva er meningen med livet? Finnes det mening?

 

3. Er romanen tenkt som noe mer enn en spennende sjøroman fra Bjørneboe sin side? Begrunn.

Skipet kan ses på som en allegori på verden og en metafor for det tyvende århundre. Mannskapet er oppbygd av mennesker fra hele verden. Jordas assortert innbyggere av religioner, kulturer og raser blir avbildet i Haiene. Skipsbeboerne avspeiler de forskjellige sider av godt og ondt.

 

De hvite offiserene har klart overmakten selv om de er i mindretall. Slik er det også i den virkelige verden. Blant offiserene dannes det konflikter av psykologisk art, mens hos mannskapet avles vold og uorden. Mannskapet klarer langsommelig å se forbi sine egne forskjeller og danne én gruppe mot offiserene. De prøver da å overta skipet. Dette kan anses som et forsøk på verdensrevolusjon.

 

Når skipet vrakes må fargede og fattige samarbeide med hvite og rike for å overleve. Det beste for fellesskapet var å samarbeide i stedet for å kjempe i mot hverandre.

 

”Alt som lever, er av ånd”, sa Jensen i romanen. Bjørneboe vil med denne boken uttrykke sin fornemmelse av fellesskap med naturen og med kosmos, som forener menneskene i en felles samhørighet. Bjørneboe personifiserte sine egne tanker og meninger i styrmann Jensen. Vi kan se en klar gjenklang av Bjørneboes fornavn i hovedpersonen.

 

4. Forholdet mellom offiserene er preget av noen krangler, men her foregår alt langt mer fredelig og uten vold, i motsetning til mannskapet. Det er tydelig at de hvite offiserene ser ned på mannskapet. Mens de lever det gode liv, med god mat, bedre lønninger og makten til å bestemme over de andre, må mannskapet lønne seg med elendig mat og hardt arbeid. Offiserene kan være symbolet på kapitalisme, som er herrer over resten av befolkningen, mens mannskapet er slavene.

 

5. Det er 2. styrmann og skipslege, Peder Jensen, som er fortelleren i historien. Om bord på skuta er han nok en av ”de snille”. Han trekker seg unna hvis det er antydninger til bråk, og er ikke like maktsyk og brutal som de andre høyt rangerte personene om bord. Han er en meget belest mann med fortid som både kaptein og lærer. Han står kanskje ikke så sterkt i den sosiale gjengen, men han skaper heller aldri bråk. Han trives best alene, en outsider.

         

Peder Jensen, 33år fra Hammerfest. Tidligere kaptein og 1. styrmann, men trives best som 2. styrmann. En meget klok og belest mann med stor praktisk intelligens. Han er redd for havet, men samtidig avhengig. Han elsker skuta, ”Neptun”, og sammenligner henne med jordkloden

 

Pat, dekksgutt fra London, som ikke hadde noe annet valg enn å reise til sjøs da faren blei satt i fengsel. Han har levd hele livet sitt i undertrykkelse, og dette fortsetter på skuta. Han blir sendt opp i stormasta, og tørr ikke klatre ned igjen. Han kommer seg ikke ned før Jensen skaffer ham hjelp. Jensen tar Pat til seg, og de utvikler et slags far-sønn forhold. Når de havarerer, og kommer seg i land på øya, ”lærer” Jensen Pat opp, og Pat får for første gang et ”normalt” liv

 

6. Kaptein Andersen er norsk. På overflaten gir han uttrykk av å være en hardbarka muskelbunt. Øynene hans er alltid tomme og utrykkløse. Gjennom Peders tanker diskuteres det underveis i boken om han har sjel eller ikke. Under tyfonen er det tydelig at han har det. Kapteinen bruker ofte vold for å løse konflikter. Han har allerede drept to personer i sitt liv. I løpet av denne sjøfarten er han ikke langt fra å drepe igjen, men jensen klarer å stoppe han. Andersens eneste lidenskap er penger. Han blir derfor meget overrasket når Jensen takker nei til tilbudet om å få oppgradert stillingen sin til 1.styrmann, en jobb som er høyere betalt. Kapteinen er gift med amerikaneren Margareth og de har to barn sammen. Både kona og barna er med på reisen.

 

Bakgrunnen for mytteriet: mannskapet lever under svært dårlige forhold, mens offiserene får egne lugarer og mer og bedre mat. Dette fører til sjalusi. Men mannskapet mangler kunnskaper som må til for å bedre forholdene. I stedet fører de en meningløs krig mellom hverandre. De er ikke i stand til å organisere seg for en felles sak, og mannskapet er delt i to grupperinger som sloss mot hverandre. Det eneste de har til felles er hatet mot offiserene. Arrowsmith har et ekstra stort hat til kapteinen, som vist nok skal ha drept Arrowsmiths bror. Så med Arrowsmiths og hans hat rettet mot kapteinen klarer de å organisere et mytteri.

 

 

7. Gjennom å ha lest boka – hva for et inntrykk har dere fått av idealsamfunnet til Bjørneboe?

I Haiene er det en klar sammenheng mellom det autoritære samfunn og ulykkelighet. Bjørneboe mente at anarkisme er den bevegelsen som er utgangspunktet for verdens idealsamfunnet. Dette er et samfunn hvor uavhengighet, likeverd og sannhet anses som det viktigste.

 

Bjørneboe hadde en trang til å forsvare de svakeste samt å finne rettferdighet. Idealsamfunnet til Bjørneboe er anarki. Bjørneboe mente at anarki gir rettferdighet, likhet og frihet. Anarkisme er den eneste akseptable politiske teori: eneste system som kunne ta vare på friheten og hindre maktmisbruk fra autoritære mennesker. (oppfordring til å tenke selv, til alltid å stille spørsmål ved nedarvede sannheter(liberalisme)). I anarkismen finner han det gode i mennesket; viljen til å utvikle seg i frihet og sannhet, til å bekjempe løgn og urettferdighet.

 

”Jeg vet godt hvem Satan er: Han er friheten.

Han er det ukontrollerte, det motsatte av orden og disiplin, det motsatte av verdensrommets lovmessighet. Satan er opprøreren mot Guds rike, som er orden. Som er ellipser, pendler og matematikk og planetbaner og nødvendighet. Man vet hvor en planet befinner seg om tolv år, fire måneder og ni dager. Men man vet ikke hvor en sommerfugl vil være fløyet hen om et minutt.” – Kruttårnet

 

”Jeg tror veien blir langt, langt lengre, blodigere og mer uhyggelig enn vi kan tenke oss . . . Først når katastrofen blir så katastrofal at det går på livet løs for alle sammen, først da kan man begynne å samarbeide.” – Bjørneboe

 

8. I de to siste kapitlene, snur hele romanen. Fra slåsskamper og mytteri til samarbeid. Til og med den vanligvis så brutale kapteinen, Andersen, setter sitt eget liv på spill for å redde mannskapet sitt, som han vet egentlig vil ha han død. Tauet blir igjen et symbol på samhold og samarbeid, og det redder dem. Når de så kommer seg i land på øya, begynner de å danne et lite samfunn. Jensen, og den kinesiske kokken Ti-Pang, begynner med undervisning for de andre, helt til de blir reddet av et polsk dampskip.

 

Jeg har ikke lest så sykt mange sjøromaner før, så veit ikke helt om dette er en vanlig slutt ;)