Teksten er et utdrag fra boken ved samme navn, som er skrevet av Thore Hansen. Boken ble utgitt i 2007 av Gyldendal forlag. Utdraget handlere i korte trekk om et vesen fra en fremmed planet som har kommet til jorden og hans liv her blir skildret.

Handling

Teksten begynner midt i handlingen hvor vi får vite at vesenet lever i frykt for samfunnet og menneskene rundt seg. Han må leve i skjul, og føler seg bare trygg når mørket har senket seg og gatene er øde. Hans største lengsel er mot stjernene og sitt hjem på planeten han forlot for så mange år siden. Det blir hentydet at vesenet har vært på jorden i en årrekke og han forteller derfor om en rekke hendelser som har utspilt seg gjennom hans livsløp – gjennom menneskehetens eksistens - blant annet om det første menneske han noen gang så, og om kriger og konflikter som har herjet rundt han. Det blir klart at han etter mange år har mistet synet, men håpet om redning fra frykten og ensomheten, som hjemsøker han, brenner fremdeles sterkt i han.

Teksten er et utdrag og av den grunn finnes det ingen fast eller kronologisk hendelsesstruktur. Handlingen er en blanding av nåtid og tilbakeblikk, hvor hovedpersonen skildrer ting som har skjedd. Det er dessuten en spesiell gjentagelse som skiller seg ut. Ordet stjernene gjentas ofte, og brukes som et symbol på håp og et ønske om å kunne dra hjem.

Synsvinkel og omgivelser

Hendelsene er sett gjennom vesenets øyne og skildret i hans tanker, og dette gir teksten et mer personlig preg og gjør det mer troverdig. Det blir ved flere anledningene hentydet at hans utseende er forskjellig fra andre skapningers. Dette blir blant annet antydet i noe vesenet selv forteller; ”For alt da forsto jeg at han tilhørte en intelligent art. Men ulik med selv av utseende”. Det brukes dessuten en rekke skildringer i form av bilder, som understrekker uttalelsen ovenfor.

Dets utseende og verdier blir altså vist gjennom indirekte personkarakteristikk. Forfatteren viser hva vesenet gjør og tenker, og ved det kan vi skape oss et bildet av hvilke verdier og meninger det har.

Vesenet hentyder seg selv som en dynamisk person. Som ung var han eventyrlysten, uredd og forventningsfull, men ettersom tiden har gått har han blitt eldre og har forandret seg. Han har blitt ensom og rådvill, og lagt ifra uredd.

Utdraget er preget av en rekke miljø- og samfunnsskildring, noe som former teksten i stor grad og som er elementært for hvordan teksten blir framstilt. Vesenet lever utenfor det ordinært samfunnet av mennesker rundt seg og med det skapes det en usynlig konflikt mellom dem og vesenet selv.

Hendelsen fremstilles ikke direkte som scener, da det ikke finnes noen dialog mellom personer, men vi opplever likevel deler av handling i samme tempo som hovedpersonen. Teksten inneholder derimot en mengde referater, som forteller om ting som har hendt i fortiden.

Språket

Språket i teksten er variert, men likevel meget enkelt, med et dagligdags preg. Setningen er gjennom hele teksten korte og enkelt oppbygd. Det finnes for det meste kun kort helsetninger og ufullstendige setninger, som gir teksten et muntlig og filosofisk preg. Det er muligens fordi hendelsene i stor grad blir skildret gjennom tanker og følelser.

Slike kort og ufullstendige setninger kan også være med på å understrekke betydningen i enkelte setninger. Dette kan vi finne eksempler på mange steder i teksten, for eksempel her; ”Lenge var det slik. Det var jeg… et håp … og stjernene. Jeg var her før frykten. Før de fryktet meg. Når er det jeg som frykter”. I dette utsnitte står hver setning på sin egen linje i rekkefølge under hverandre og er med på å understrekke det at mye har forandre seg siden vesenet først satt sine føtter på jorden og at han har gått fra å være ukjent og interessant, til å bli fryktet og til å ende opp som den som frykter. Dette kommer også tydelig fram i denne setningen, ”Det er høst nå”. Høst brukes som et symbol på noe som er trist og mørk, men også på forandring, da det meste forandrer seg fra sommer til vinter. Korte setninger gjør dessuten teksten mer lettlest og meningen av hver setning blir enklere å forstå.

Motivet i teksten er fortelingen om et utenomjordisk vesen som skildrer sin tilværelse på en fremmed planet. Temaet, på den andre siden, forteller oss hvordan det er å føle seg utenfor og usikker, og om det å føle at man ikke hører hjemme.

Jeg mener at måten skildringen blir framstilt på, altså gjennom tankene til vesenet, og måten setningene er bygd opp, er de viktigste virkemidlene som brukes for å belyse temaet på en riktig og forståelig måte. Personlig liket jeg teksten veldig godt, fordi den var fortalt på en slik måte at man virkelig følte sympati for hovedpersonen, og teksten var dessuten enkel å lese og å forstå.