Romanen "Herman" er skrevet av den norske forfatteren Lars Saabye Christensen. Den er utgitt mange ganger, også i såkalt "billigutgave". Men boken ble for første gang utgitt i 1988, og ble samme året tildelt kritikerprisen. Romanen er utgitt av Cappelen forlag Vi møter hovedpersonen Herman Fulkt en høstdag i Frognerparken. Herman er 11 år og vokser opp som et enebarn på Frogner. Faren hans er kranfører, mens moren arbeider i en kolonialbutikk. Foreldrene eier en humoristisk sans som har gått i arv til Herman. Herman er et helt vanlig barn inntil han rammes av en hårsykdom. Herman har ikke så mange venner, og hårsykdommen gjør han ikke akkurat mer populær. Men han har en venninne som heter Ruby, selv om han ikke helt vil innrømme det. Herman elsker det røde håret ril Ruby.

Hos Panten som er nabo til familien Fulkt, tilbringer Herman en del av tiden sin. Panten er en mann med store alkohol problemer, som en dag får for mye og må kjøres på avvendingskur. Bestefaren til Herman, som ligger på et gamlehjem, er Herman`s beste venn. Bestefaren forteller mange gamle historier, og han lærer Herman en del ting, selv om tingene ikke alltid er så veldig smarte. Når Herman en dag skal til Tjukken for å klippe seg, oppdager frisøren at han har fått en bar flekk på hode, men dette sier Tjukken ikke til Herman. Tjukken forteller dette til moren. Foreldrene til Herman er nå veldige snille mot ham, og han skjønner at det er noe galt. En dag finner han selv ut at han begynner å miste håret. Da blir Herman sint på foreldrene. Så går turen til doktoren, der det blir klart at han har fått en hårsykdom og at de kun må ta tiden til hjelp. Ifølge legen kan en grunn til at man mister hår være nervøsitet. Da kommer det fram at Herman har vært litt nervøs for å være med opp i Heisekranen til faren. Senere får Herman en parykk, men han er ikke særlig begeistret for den. Herman foretrekker heller å bruke lue.

Julaften dør bestefaren, og Herman mister sin beste venn. Noen gutter i klassen hans, lokker Herman med på rampestreker. De får han til å knuse en rute og også til å binde igjen døren til en gammel kone. Men heldigvis for Herman, tar guttene skylden når rektor på skolen finner ut om rampestrekene. Helt til slutt i boken, ser vi at Herman begynner å like seg selv igjen. Han synest faktisk at den bare skallen er ganske myk og fin. Det siste vi får vite i romanen er at Panten kommer hjem fra avvendingskuren, og han er blitt tørr bak ørene. Synsvinkelen som er brukt i denne romanen er allvitende. Vi får vite tankene personene gjør seg, men selvsagt er det Herman`s tanker som kommer best frem. Et eksempel på at det er brukt Allvitende synsvinkel er: De syns bare synd på meg, tenker Herman igjen. Handlingen foregår i kronelogisk rekkefølge over ca. ½ år. Det er få tilbakeblikk, og romanen er lett å følge med i. Den er delt inn i 3 hoveddeler: høst, vinter og vår. Dette gjør romanen mer levende, og handlingen passer godt med årstidene. I Høst-delen som på en måte er innledningen, får vi høre antydninger om sykdommen Herman har. Antydningene blir sterkere og sterkere ettersom høsten går, og på slutten finne Herman det ut selv.

Vinter-delen er vel selve hoved-delen i romanen. Her får vi høre om alt som skjer mens håret til Herman sakte faller av. Forholdet til foreldre, bestefar, Ruby og lærere er sentrale emner i vinter-delen. Vår-delen er den korteste delen, og er avslutningen på romanen. Her får vi vite om hvordan det går med Herman etter at han har hatt sykdommen en stund. Alt lysner på våren, og alt ender bra til slutt.

Hovedpersonen i romanen er selvsagt Herman selv. Herman er en omtenksom gutt, som bor midt i Oslo. Han har ikke så mange venner, så han er som oftest alene. Herman har en merkelig måte å svare folk på, og måten kan ofte virke frekk. Men Herman mener aldri noe vondt med det han sier. Herman har uten tvil et godt øye til en jente i klassen som heter Ruby. Ruby er en rødhåret pike som er forelsket i Herman. Beviset for dette finner vi ut når Ruby har risset inn en stor "H" i pulten sin. Ruby er også den personen som gir blaffen i Herman`s hårsykdom, men dessverre er ikke Herman alltid så hyggelig mot Ruby. Heldgivis blir de gode venner til slutt.

Bestefar er Herman`s beste venn, og en god "lytter". Han ligger i himmelsengen sin og forteller Herman mange historier. Hver gang Herman kommer på besøk har bestefar noe og fortelle. Herman føler seg velkommen hos bestefaren, og de har alltid mye å snakke om. Bestefar har opplevd mye i livet, men har ligget i sengen siden bestemor døde. Bestefar har et bilde av bestemor, og han smiler like mye hver gang han ser på det. Men på julaften dør bestefar, og Herman mister sin beste venn.

Miljøet er et klassisk bymiljø, der vi får høre om alle de faktorene som hører med i en by. Alkoholikere og lærere er sentrale personer i Herman`s liv. Vi får vite en del om hvordan det er å vokse opp i en by, og om hvordan det kan være å ha såkalte "handicap". Men Herman er vel et eksempel på en gutt som klarer å takle handicapet bra, selv om han føler seg utenfor noen ganger. Det Lars Saabye Christensen mener med denne novellen, er at alle mennesker ikke kan være perfekte. Selv om personer har enkelte "Handicap", skal vi likevel behandle dem likt med andre personer. Budskapet kommer lett fram og er ikke vanskelig og tolke !"