Presentasjon

Boken Herman er skrevet av den norske forfatteren Lars Saabye Christensen. Den er utgitt mange ganger, også i såkalt  billigutgave, som den vi har på skolen.  Den første gangen den ble gitt ut var i 1988, og ble samme året tildelt kritikerprisen. Boken er utgitt av Cappelen forlag.

Vi møter hovedpersonen Herman Flukt en høstdag i Frogner-parken. Herman er 11 år og vokser opp som enebarn. Faren er kranfører, menss moren hans arbeider i en kolonialbutikk. Foreldrene har en humoristisk sans som Herman har arvet. Han er en helt vanlig gutt helt til han rammes av en hårsykdom. Han har ikke så mange venner, og hårsykdommen gjør han ikke akkurat mer populær.

Boken blir fortalt gjennom et barns øye og egentlig er det ganske interessant  bok å lese. Det skjer mye og boken blir aldri kjedelig. Det er ganske kult å se måten han har klart å skrive boken på og hvor flink ha har vært til å tenke seg til situasjoner som et lite barn kan komme opp i. Jeg synes han har tatt litt for godt i noen ganger, så det virker som han er 5 – 7 år isteden for 11.

Hovedpersonen i romanen er selvfølgelig Herman selv. Herman er en omtenksom gutt, som bor midt i Oslo. Han har ikke så mange venner, så han er som oftest alene. Herman har en veldig merkelig måte og svare på, og måten kan ofte virke frekk. Han sier Man skal.. Man kan… Man hører,,, osv. på den måten er han veldig veslevoksen av seg. Det kommer litt ann på situasjonen du oppfatter det i, men Herman mener aldri noe vondt med det han sier.

Herman har uten tvil et godt øye til en jente i klassen som heter Ruby. Ruby er en rødhåret jente som er forelsket i Herman. Beviset for dette er at hun har risset inn en H i pulten sin. Ruby er også den eneste personen som gir blaffen i hårsykdommen til Herman ( på hans alder i alle fall). M3en dessverre er ikke Herman alltid så hyggelig mot Ruby, spesielt når Herman begynner å gå på skøyter og han blir slått av henne i  et skøyteløp blir Herman sur på henne. Han ville leve opp til sine idoler for eksempel Kuppern. Men uansett blir de og se venner til slutt da.

Bestefaren er Hermans beste venn, og Herman hører alltid på hva han har å si. Han ligger i en himmelseng, og der forteller han Herman mange spennende historier. Han har en historie og fortelle hver gang Herman kommer på besøk. Herman føler seg velkommen hos bestefaren, og de har alltid mye å snakke om.  Bestefar har opplevd mye i livet, men han har ligget i himmelsengen helt siden bestemoren døde. Han har et bilde av bestemoren, og han smiler like mye hver gang han ser på henne. Men på julaften dør bestefaren, og i dag hadde jo Herman tenkt å vise han hodet sitt også.  Herman har nå mistet sin beste venn, men det virker ikke som han tar det så tungt. Han herper huset og gråter bitte litt når han kommer hjem, men dagen etter er han like frisk igjen.

Miljøet er et klassisk bymiljø, der vi får høre om alle de tingene som hører til en by. Alkoholikere og lærere er sentrale personer i Hermans liv. Vi får vite en del om hvordan det er å vokse opp i en by, og om hvordan det er og vokse opp med såkalte handikap. Men Herman er vel et eksempel på en gutt som etter hvert takler problemet sitt bra, selv om han føler seg litt utenfor noen ganger.

Faren hans er kranfører, mens moren hans arbeider i en kolonialbutikk. Siden  dette er på  60 – 70 tallet har nok ikke familien så god råd, for det var jo ikke vanlig at moren var hjemme og passet ungen .  Jeg har fått et inntrykk av at Lars Saabye Christensen har prøvd å sette seg litt inn i ”fremtiden” når det gjelder akkurat dette, for det virker som de fleste damer jobber i denne boken. Det er damefrisører, butikkdamer, servitører osv.

Boken handler om lille Herman på 11 år som er så uheldig å få en hårsykdom så han mister alt håret. Han må derfor lære å leve med dette. Og vi følger han under denne perioden, og vi får se hvordan han takler dette,

Jeg tror det Lars Saabye Christensen prøver å si med denne boken er at ikke alle kan være like perfekte. Selv om noen har enkelte handikap skal vi likevel behandle dem likt som andre personer. Alle mennesker og har rett og har rett til å bli behandlet som mennesker uansett utseende eller handikap!