Hvite Niggere

Boka handler om de tre barndomsvennene Erling, Charlie og Rita med Erlings bror som er litt femte hjul på vogna.

Så tidlig som på barneskolen kommer de i kontakt med Lilleviks outsidere. Alle tar et år hver på yrkesskolen før de skeier ut sommeren 1973. Da høsten kommer og de har blitt blakke og lei av venting på forfattergjennombruddet, begynner Charlie og Erling som industriarbeidere på Rockwool eller Rocke-Vollen som de selv kaller det. Skiftsjefen er den eneste på skiftet som ikke røyker hasj. De andre går ”steine” rundt hele tiden. Da Rocke-Vollen en dag eksploderer drar Erling til Vestlandet for å gå på gartnerskole, der opplever han for første gang hvordan kjærlighetssorg er.

Etter det mislykkede forholdet flytter Erling til Bergen der Rita bor. Mens Rita har dratt hjem for å besøke foreldrene, kommer Charlie på besøk. Da Rita kommer tilbake lever de et rimelig utskeia liv med ubeskyttet sex, alkohol og narkotika. De bruker virkelig sterke stoffer; hovedsaklig ”syre” eller LSD. Etter flere gonorétilfeller flytter de til Oslo der Rita har kommet inn på tegneskole.

Charlie begynner nå for alvor å skrive. Han får utgitt en diktsamling. mens Erling ikke får gjort noe. De feirer det hele med å kjøpe LSD i Slottsparken for å feire.

Etter hvert får Erling stipend og drar til utlandet.

Mens Erling er i utlandet pådrar Rita seg kreft. For å døyve smertene bruker hun heroin og trekker på gata som prostituert for å dekke pengebehovet. Erling finner ut av dette da han etter nærmere et år dukker opp i Oslo igjen på jakt etter sine venner. Han finner Charlie på et slags kollektiv drevet av en transvestitt. Sammen henter de Rita fra gata. Erling får levert romanen sin og sammen med trygdepengene gjør det sitt til at de har nok penger både til mat, dop og røyk.

Charlie får endelig et reisestipend og drar til København og derfra til Spania. Mens han er borte tar Rita sitt eget liv og blir gravlagt i Lillevik. Der treffer Erling en av foreldrene som låner ham husrom. Det ender med at Erling starter på en ny roman. Hva som skjer videre er ikke klart.

Boka er delt inn i tre. ”B52” som handler om Ritas to siste måneder og hendelsene rundt det. Denne boka er slutten på historien. Den andre, ”Grevskapets gutter og enkelte jenter” handler om oppveksten i Lillevik og ”Veien vest” handler om livet på gartnerskolen og oppholdet i Bergen. Med denne litt uvanlige inndelingen får vi først vite om hvor de havner og etterpå hvordan de havnet der.

Bokens tema viser hvordan man kan havne på skråplanet uten å nødvendigvis komme fra en dårlig familie. Det viser vennskapet mellom outsiderne og sterke vennskapsbånd. Mye av skylden for at de havner der de havner, legger Ambjørnsen på byen de kommer fra.

De blå ulvene

Boka starter med at faren til Pelle, som egentlig er en hobbykunstner, slår igjennom som kunstner, og blir kjent. Alt ser ut til å være fryd og gammen. Helt til faren en dag stikker av med en yngre blond jente. Hverdagen til Pelle og resten av familien blir snudd opp ned.

Senere samme dag ble mormoren til Proffen overfalt på gata, og pelsen hennes blir til griset med en X. Lignende saker skjer andre steder i Oslo vest. Gjengen som sier de har overfalt damene med pels kalles De Blå Ulvene. Proffen mener politiet ikke gjør nok for å oppklare saken, og bestemmer seg da for å løse saken selv. Pelle og Proffen får mistanke om at faren har en eller annen forbindelse til De Blå Ulvene fordi Politiet kommer med en ransakelsesordre, og de blir glade når de finner to blader om dyremishandling. Mistanken blir bekreftet når Dagsrevyen har fått tak i et videoopptak, der en gjeng ramponerer en pelsbutikk. Faren til Pelle blir gjenkjent.

Utover i boka kommer guttene over forskjellige spor som leder dem til en adresse på Majorstua.

Pelle og Proffen overvåker leiligheten en stund, før de bestemmer seg for å bryte seg inn. Eierne kommer hjem under brekket, og guttene blir tatt på fersk gjerning. Eierne finner etter hvert ut at de har mye å tape dersom de politianmelder guttene, fordi politiet da finner ut om organisasjonen de har. Under en lengre samtale med mennene finner Pelle og Proffen ut at faren til Pelle er i Danmark med den unge, blonde jenta.

Pelle og Proffen tar ut alle pengene sine fra banken, og drar til Danmark for å finne faren. Vel fremme i Danmark finner de faren, og alt blir oppklart. Leseren får vite hvem som er skyld i hva, og hvorfor hvem har gjort hva.

Fugledansen
Boka handler om Elling som nå har havnet på psykiatrisk institusjon. Elling er ikke alene lenger på denne institusjonen. Han må lære seg å forholde seg til andre mennesker. Dette er helt nytt for han, og han har sliter litt med det i starten.

Elling må dele rom med Kjell Bjarne, som han syns er en fjomp. Men etter endrer Elling syn på Kjell Bjarne. Fra å være kritisk og støtende, går han over til å være omtenksom og god venn med han. I begynnelsen har de mange og snåle konfrontasjoner.

Men forholdet mellom Elling og Kjell Bjarne blir bedre. Og det utvikler seg til vennskap når Elling hjelper Kjell Bjarne med å skrive en kontaktannonse.

”Fugledansen” består av tre selvstendige deler. Den første og siste delen utspiller seg på den psykiatriske institusjonen, andre del er et tilbakeblikk på en reise Elling hadde med moren sin til badebyen Benidorm i Spania. Oppbyggingen av romanen er kronologisk helt fram til reiseskildringen fra Benidorm. Vi følger først livet på institusjonen, men når Elling får et anfall hopper forfatteren tilbake til tiden mens moren hans ennå levde, og turen til Spania. Turen Elling og moren er på blir etter noen dager avbrutt av at Elling får et nytt anfall på turen til Benidorm.

I siste delen følger vi livet til Elling på institusjonen videre.

Temaet i romanen er som i ”Utsikt til paradis”; ensomheten. Selv om Elling har fått seg en venn i Kjell Bjarne, baserer det forholdet seg på fiksjoner. Elling er ikke egentlig en god venn med Kjell Bjarne, han vil bare hjelpe han. Men begge to har glede av det. Her ser vi igjen Elling som prototypen på den sosialdemokratiske personen Elling. En person som bryr seg der ikke alle andre gjør det. Det at han dikter seg nye personligheter hele tiden gjør at leseren kan kjenne seg igjen. Han er et ordentlig mannfolk som skjønner seg på damer og sex, og han er forfatteren som reiser bort for å skrive et nytt mesterverk. Alle personlighetene er lagt fram slik at den vanlige mannen i gata kan kjenne seg igjen i dem.

Problemstilling: Finner jeg noen likhet i de tre bøkene?

I ”Fugledansen” og ”Hvite niggere” skriver han blant annet om outsiderne i samfunnet. vi ser helt klart at det er de svake som får sympati av Ambjørnsen. Miljøskildringer og personskildringer er også en del av det samme, bortsett fra at han bruker et mye mer direkte språk i ”Hvite niggere”. Ambjørnsen bruker en jeg- synsvinkel i alle tre bøkene, men selv om han gjør det ser vi helt klart at personene Elling og Erling Haefs er vidt forskjellige. Dette ser vi blant annet ved hjelp av språkbruk, person og miljøskildringer. Elling er mye mer dannet, og er langt mer innesluttet enn Erling. Et siste fellestrekk er at Ambjørnsen skriver mest om gutter. Alle bøkene jeg har lest av Ambjørnsen har en mannlig hovedperson.

Synsvinkelen til Ambjørnsen er oftest den til outsiderne. Nesten alle bøkene hans er preget av en hard, virkelig beskrivelse av livets mørke sider.

Ingvar Ambjørnsen blir satt i sammenheng med bøker om narkotikamiljø. Grunnen til at Ambjørnsens bøker allikevel har fått en så stor leserkrets er nok å finne i at ikke mange forfattere kan som han gi ensomhet og kameratskap en så klar litterær formulering.