Egenvurdering

Jeg synes jeg har fått gjort mye. Jeg er fornøyd med det arbeidet jeg har gjort, men syns ikke jeg er ferdig. Det er deler av det som jeg har gjort som jeg ikke er helt fornøyd med. For å være ærlig så synes jeg ikke jeg ikke er ferdig. Jeg synes ikke jeg har fått frem i referatet de gode skildringene til Ambjørnsen, den svarte humoren eller de små godt utgreide delene som gjør boken skikkelig god og ikke noen ”Hardy” bok.

Jeg kan ikke annet en anbefale deg boken. Selv om vi ikke hadde hatt en oppgave men bare skulle lest ville jeg anbefalt den

Hvorfor velge Ingvar Ambjørnsen?

Jeg har valgt Ambjørnsen da jeg har lest alle Pelle og Proffen bøkene. Begrunnelsen for at bøkene ble skrevet er at I. Ambjørnson en kveld på hytten satte seg ned og begynte å lese Harry-guttene igjen. Dette synes han var søppel og kunne ikke skjønne hvorfor han hadde slukt dem som barn. Han ville ifølge hm selv skape bedre og mer virkelighets tro romaner med mer utgreininger og daglige situasjoner som ungdommen kunne kjenne seg igjen i. Dette synes jeg han har greid veldig godt.

Men Ambjørnsen er først og fremst voksenforfatter og siden jeg leser mest voksenbøker ville jeg finne ut hvordan han klarer seg som voksenforfatter. Elling bøkene har fått veldig god kritikk, men selv synes jeg de har for lite spennende handling. Det er mer beskrivelse av en persons sinn. Jeg vil også ha handling. Den må selvfølgelig være flettet inn i en god historie.

Grunnen til at jeg valgte Hvite Niggere er at tittelen så spennende ut, det korte referatet likeså og det blir betegnet som boken som gav han det store gjennombruddet.

Livet til Ingvar Ambjørnsen.

Ingvar Ambjørnsen ble født i Larvik i 1956. Faren var postmester og moren hjemmeværende. Helt fra han lærte å lese har han slukt alt av bøker han kom over. Hamsund og Bjørneboe er blant favorittene. Han har alltid en bok av Hamsund fremme.

Da han var 14 bestemte han seg for å bli forfatter. Særlig skoleflink var han ikke men stilene hans hadde et svært bra innhold ifølge lærerne, men de var fulle av skrivefeil. Han ville heller lese bøker om natten en pugge lekser om ettermiddagen.

Han levde på strøjobber mens han leste, før han begynte å skrive noveller.

Ambjørnsen har også vanket i harde miljøer, blant narkomane og andre rusmisbrukere. Dette har gjort at han er godt kjent i med sider som vi ikke er så inne i. Han legger heller ikke skjul på at han har vært en del av narkotika miljøet i Oslo og selv en misbruker. Erfaringene hans fra miljøet bruker han i bøkene sine.

Ambjørnsen har også vært mye på flyttefot. Han har ofte slått seg ned på steder for lengre eller kortere opphold, ofte med ikke mer enn en skrivemaskin i kofferten. Han bor nå i Hamburg med sin tyske kone, Gabrielle.

Selv om Ambjørnsen har levd et omflakkende har han alltid holdt fast på forfatterdrømmen. Han begynte som voksenbok forfatter. Drømmen var egentlig å bli dikter, men det har han dårlige evner til ifølge ham selv.

Den første boken er basert på hans jobb på som hjelpepleier på psykiatriskavdeling ved Lier sykehus. Den fikk han da han som 18-åring flyttet hjemmefra. Det skulle egentlig bli en artikkel, men forlagssjefen i Forfatterforlaget sende han hjem med beskjeden om å skrive en bok.

Slik begynte han på forfatterkarrieren sin.

Pelle og Proffen - Utgivelser
* Kjempene faller (1987)
* Døden på Oslo S (1988)
* Giftige løgner (1989)
* Sannhet til salgs (1990)
* De blå ulvene (1991)
* Flammer i snø (1992)
* Etter orkanen (1993)
* Hevneren fra himmelen (1994)
* Storbyens stemme (1994)
* Mordet på Aker brygge (1995)

Andre utgivelser
* 23-salen (1981)
* Sarons ham (1982)
* Den siste revejakta (1983)
* Galgenfrist (1984)
* Stalins øye (1985)
* Hvite niggere (1986)
* Heksenes kors (1987)
* Jesus står i porten (1988)
* Bellona - gudinna som ble vaktbikkje (1988)
* San Sebastian Blues (1989)
* Den mekaniske kvinnen (1990)
* Det gylne vakuum (1992)
* Utsikt til paradiset (1993)
* Sorte mor (1994)
* Fugledansen (1995)
* Brødre i blodet (1996)
* Natt til mørk morgen (1997)
* Samson og Roberto 1 - Arven etter onkel Rin-Tin-Tei (1998)
* Husk hjelm! (1998)
* Elsk meg i morgen (1999)
* Samson og Roberto 2 - Krakilske kamerater (1999)
* Dronningen sover (2000) (utgitt som e- bok, første norske forfatter som utgav  

  en av sine bøker på e-form)

* Samson og Roberto 3 – Pater Pietros hemmelighet(2000)

Filmatisert
Døden på Oslo S
Giftige løgner
De blå ulvene

To av de fire Elling bøkene er filmatisert. Beslutningen om å lage den tredje er tatt. Den får premiere i 2005.

Priser

Dette er noen priser Ambjørnsen har fått gjennom sin forfatterkarriere. I tillegg har jeg sett flere på nettet.

*  1986 1. Pris Cappelens romankonkurranse for "Hvite niggere"

*  1987 Språklig samlings pris

*  1988 Cappelenprisen

*  1998 Hamburg bys stipend

*  1998 Lübeck bys stipend

*  1998 "Døden på Oslo S" på Ibbys Honour List

*  1991 80-tallets beste barne- og ungdomsbok ("Døden på Oslo S")
    utdelt av Bokhandelforeningen.

*  1991 Ungdommens bokpris - utdelt av Hå kommune på Barnas bokdag
    (utpekt av låntakere ved bibl. og elever i kommunen).

*  1995 Brageprisen (for romanen "Fugledansen")

*  1996 Bokhandlerprisen (for romanen "Brødre i blodet")

*  1999 Vestfold Litteraturpris (for romanen "Elsk meg i morgen")

*  1999 Riksmålsprisen (for romanen "Elsk meg i morgen")

*  2000 Oslo bys kulturpris

*  2001 Jonasprisen (for Elling-bøkene) - Ærespris fra Institutt for                          

    spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo

*  2001 Tabuprisen - utdelt av Rådet for psykisk helse

*  2002 Telenors kulturpris "Grenseløs kommunikasjon"

Hvite Niggere

Boka handler om de tre barndomsvennene Erling, Charlie og Rita med Erlings bror som et noe slitt fjerdeblad.

Allerede på barneskolen kommer de i kontakt med Lilleviks outsidere. De tar hvert sitt år på yrkesskolen før de skeier ut sommeren -73. Utpå høsten når de er blitt blakk og i venting på forfattergjennombruddet begynner Charlie og Erling som industriarbeidere på Rockwool eller Rocke-Vollen som de selv kaller det. De skaffer seg gryn og jobber. Skiftsjefen er den eneste på skiftet som ikke røyker hasj. De går ”steine” rundt hele tiden. Da Rocke-Vollen en dag eksploderer drar Erling til Vestlandet for å gå på gartnerskole. Der opplever han sin første kjærlighetssorg.

Etter det mislykkede forholdet flytter han til Bergen der Rita bor. I julen mens Rita er hjemme og besøker ”gamlingene” dukker Charlie opp. Rita kommer tilbake og de lever et temmelig utskeia liv med ubeskyttet sex, alkohol og narkotika. De er begynt og virkelig å bruke sterke stoffer. Hovedsaklig ”syre” eller LSD. Etter flere gonorétilfeller flytter de til Oslo der Rita har kommet inn på tegneskole.  

Vel fremme starter Rita på skolen mens Charlie for alvor begynner å skrive. Han får utgitt en diktsamling mens Erling ikke får gjort noe. De feirer det hele med å kjøpe LSD i Slottsparken for å feire. Erling sliter men får etter en stund et stipend og drar til utlandet.

Mens Erling er i utlandet pådrar Rita seg kreft. For å døyve smertene bruker hun heroin og trekker på gata for å dekke pengebehovet. Dette får Erling vite da han etter nærmere et år dukker opp i Oslo igjen på jakt etter sine venner. Han finner Charlie på et slags kollektiv drevet av en transe. Sammen henter de Rita fra gata. Erling får levert romanen sin og sammen med trygdepengene gjør det sitt til at de har nok penger både til mat, dop og røyk.

Charlie får endelig et reisestipend og drar til København og derfra til Spania. Mens han er borte tar Rita sitt eget liv og blir gravlagt i Lillevik. Der treffer Erling en av gamlingene som låner ham husrom. Det ender med at Erling starter på en ny roman. Hva som skjer videre er ikke klart.

Inndeling

Boka er delt inn i tre. ”B52” som handler om Ritas to siste måneder og hendelsene rundt det. Denne boka er slutten på historien. Den andre, ”Grevskapets gutter og enkelte jenter” handler om oppveksten i Lillevik og ”Veien vest” handler om livet på gartnerskolen og oppholdet i Bergen. Med denne litt uvanlige inndelingen får vi først vite om hvor de havner og etterpå hvordan de havnet der. Noe som er veldig m.

Tema

Bokens tema er hvordan man kan havne på skråplanet selv uten å komme fra en dårlig familie, vennskapet mellom outsiderne og sterke vennskap. Mye av skylden for at de havner der de havner legger Ambjørnsen på byen de kommer fra.

Selvbiografi

Boken kan nok ses på som noe svært nært en selvbiografi. Den er skrevet i Ambjørnsens favoritt synsvinkel, første person. Lillevik kan man nok kalle nærmest identisk med Larvik hvor Ambjørnsen selv vokste opp. Den er veldig lik alle andre småbyer i Norge. De fleste kjenner de fleste og som Ambjørnsen selv beskriver stedet: ”Det er en liten pen by, ved en liten pen fjord, med pene små mennesker.”

Erlings liv er veldig likt Ambjørnsens eget liv og miljø i ungdomstiden. Man finner likhetstrekk over hele boken. Både i miljø og i hendelser. Larvik og Lillevik har store likheter, slik som ”Fristranda” full av stein dumpet av tyskere og Nalumstranden utenfor Larvik der tyskerne faktisk gjorde dette.

Begge er skoletrøtt, lesehester og medlemmer av dop-miljøer. Begge har også denne usvikelige drømmen om en gang å bli forfatter. Dessuten er Erlings etternavn det samme som Ambjørnsens tyske kone. Nemlig Haefs. De har også samme ”utdannelsen”.

Annet 

Som i de fleste bøker av Ambjørnson er det mye banning og en noe slapp holdning til norsk rettskrivning, men jeg synes dette er noe av den stilen som gjør Ambjørnsen spesiell. Hans levende karistirikker av personene er alltid morsom lesning i tillegg til hans svarte humor. Det må også taes med at skildringene i boken er fantastiske. Særlig Lillevik og personene der er godt skildret.

Den er virkelig god og tar oss med inn i et miljø vi ikke leser om annet i avisene. Her får vi ”utsidernes” synsvinkel.

Jeg sier som Ambjørnsen: ”Jævlig god bok faktisk.”

Kilder

World Wide Web

www.kjentfolk.no

www.it-student.hivolda.no

www.skolesiden.no

www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornson

www.cappelen.no/main/forfatter.asp?f=7000

www.dagbladet.no/kontekst/3960.html