Tarjei Vesaas ble født 20. august 1897 i Vinje i Telemark. Han hadde en ganske tøff barndom, ensomhet, selvmordstanker og lite hell hos jentene var noe han måtte finne seg i. Han hadde også dårlig samvittighet for å ikke ha overtatt farens gård. For å få alt dette på avstand likte han å gå lange turer i skogen, og senere skrev han bøker som omhandlet mye av hans barndomserfaring.

 

Det finnes flere fellestrekk i verkene hans. De er som oftest om enkeltpersoner som leter etter et ståsted i livet, i forhold til seg selv og omgivelsene rundt, gjennom valgsituasjoner og kriser. Bøkene er ikke pessimistiske, heller mer optimistiske. De kan virke veldig depressive til å begynne med, men ender med selve redningen, altså veien ut av krisen. De viser at alt kan ordnes med litt hjelp, men da er man nødt til å godta hjelpen fra andre. Det er også ofte brukt lys og mørke i bøkene for å utheve kontrastene ytterligere som er viktige motsetninger i hans diktning.

 

Ein bok om Finn (1919), Menneskebønn (1923), Is-slottet (1967) og Kimen, hvor det er brukt en hel masse symbolikk, er noen av verkene hans. Totalt har han skrevet 22 romaner, 6 tekst/novelle samlinger og i 1953 vant han prisen for beste bok i Europa

 

I boken Is-slottet møter vi de to elleveårs gamle jentene, Siss og Unn. De bor i ei lita bygd og handlingen tar sted på sen høsten/vinteren. De finner en meget spesiell tone seg imellom kun via kroppsspråk, men når Unn forsvinner i det store si_slottet, forsvinner også en del i Siss, og hun stenger seg ute fra samfunnet med en lovnad til Unn om at hu alltid skal tenke på henne! Til slutt klarer hun å befri seg fra denne lovnaden og gå videre med livet.

 

Den er delt opp i tre hoveddeler, 1. Siss og Unn, 2. Nedsnødde bruer og 3. Treblåsarar. Hver hoveddel er delt opp i korte kappitler, 5, 15 og 7.

 

Boken starter ”in medias res”. Det vil si at vi starter midt i handlingen, for så å gå litt tilbake. Her får vi møte Siss for første gang. ”Ei ung, kvit panne som bora seg fram gjennom mørket. Ei ellev-års jente. Siss.,, (s. 7) Hun er på vei til den foreløpige ukjente Unn. Mens Siss går langs veien får vi et tilbakeblikk på Unn`s ankomst til bygda, og vi blir for første gang kjent med Unn. Hun hadde kommet til bygda om våren, og var lite å se i bygda. På skolen stod hun for seg selv og spurte noen om hun ville være med å leke smilte hun bare brydd og ristet på hodet. ”Det vart nemnt at ho var hoven, men det ville ikkje feste seg på henne, og ingen erta henne – ho hadde eitkvart ved seg som stansa alt slikt.,,(s. 11) Etter dette tilbakeblikket har vi blitt litt bedre kjent med Unn og historien fortsetter der den startet. Siss kommer frem til Unn. Heretter er boken skrevet kronologisk med et unntak i del to, kapittel en; ”Unn som sokk ned.,, Her får vi først fortalt Unn`s historie, og hennes tur til Is-slottet. Deretter blir vi fortalt om Siss`s morgen og skoledag i det samme tidsrommet. 

 

Teksten fremstillingsform veksler mellom referat, scene og skildringer. Referat brukes når Siss og Unn ser tilbake og vi blir fortalt om ting som har skjedd, som i det andre kapittelet del 1,” Unn,, hvor vi får høre om Unn fra Siss`s synsvinkel.

 

Scener er brukt når jentene er sammen, og når Siss er med venneflokken. Noen av de viktigste hendelsene i boka er skrevet som scener. To av de er beskrevet i kapitel tre, del en ”En einaste kveld” . Siss har kommet frem til Unn, og de går straks opp på rommet til Unn som blir beskrevet som et lite kott. Unn tar ned speilet fra veggen og setter seg i sengen. ”- Kom hit du òg.,, (s. 19) sier Unn. Siss setter seg ved siden av henne, og ser inn i speilet. De ser fort at de er like, og med et; ”Biletet byrjar å svive, flyt ut i kantane, samlar seg, nei samlar seg ikkje. Det er ein munn som smiler. Ein munn fra ei anna verd. Nei det er ingen munn, det er ikkje noko smil, det er noko ingen veit – det er berre oppspana augevipper over glimt og strålar.,, (s. 20) Det er tydelig at det skjer noe spesielt i speilet. Bildet av jentene smelter sammen til ett. Kan dette være et frampek? At de to jentene kommer til å bli èn? Som når Unn dør, går sjelen hennes inn i Siss sin, så Siss starter å oppfore seg nettopp som Unn og dermed blir til èn?

 

En annen viktig hending i boka er avkledningscenen som tar sted rett etter speilscenen. Unn får et påfunn om at de skal kle av seg. Siss synes det virker litt rart, men blir med. De vrenger av seg klærne i en fei, og blir stående å studere hverandre en liten ”rar” stund. Siss er klar til å leke, men Unn sier straks at det vart kaldt, og jentene kler på seg igjen. Etter å ha reddet den litt merkelige situasjonen ved å se i fotoalbumet til Unn, spør hun Siss; ”- Såg du noko på meg i stad?,, (s. 23). Siss rister på hodet, og Unn fortsetter; ”- Det er noko eg vil fortelje.,, (s. 23) ”- Har aldri sagt det med noken.,, (s. 24) Det er tydelig at Unn har noe hun skuler, noe hun gjerne vil fortelle, men tørr ikke si det. Siss blir nysgjerrig på hva det kan være, men Unn trekker seg tilbake, og Siss vil ikke spørre. Kan Siss ha blitt mishandlet i barndommen, utsatt for overgrep eller lignende og lurer derfor på om Siss kan se det med det blotte øyet? Eller kan det være at moren har hatt en smittsom eller arvelig sykdom, som for eksempel kreft og Unn er redd det synes? Eller er Unn så usikker på seg selv og hvordan skaffe venner, at hun gjør det via kroppssåråk? Det er også symbolikk i denne scenen. I det jentene kler av seg, åpner de seg for hverandre, ikke ved hjelp av snakk, men med hjelp av kroppsspråk. De knytter et spesielt bånd, et bånd som senere skal vises å være vanskelig å klippe av.

 

Skildring blir også brukt. Et eksempel på dette er starten hvor Vesaas skildrer synet ute på ettermiddagen når Siss er på vei til Unn. ”I grunnen var det berre ettermiddag, men alt mørkt. Hardfrosen steinhaust. Stjerner, men ingen måne, og ingen snø til å laga lysskimmer – så mørkret vart tett, trass i stjernene. På sidene var det dødsstill skog – med alt som måtte leva og fryse der inne i denne stund.,, Vi får straks et bilde inne i hodet og et inntrykk om hvordan det ser ut og vi kan med sikkerhet si at det er ganske så kaldt, stille og øde der.   

 

Temaet i denne boken er hvordan kroppsspråk, og kun kroppsspråk kan skape et underlig men flott vennskap. Siss og Unn marker straks en spenning mellom dem. Det kan fort forstås som lesbiske tanker, men jeg tror heller det er en form for venskaps bygging. Men de egentlige temaene i boken vil jeg si er depresjon, sorg, undergang og hvordan reise seg igjen. Det er tydelig at Siss går inn i seg selv med det samme Unn forsvinner. Hun slipper ingen inn, og starter å leve i sin egen lille verden. Siss tror at hun må tenke på Unn hele tiden for ikke å glemme henne. Derfor avgir hun en ”lovnad” til Unn i kapitel seks, del to som lyder som følger: ”Det lovar eg deg at eg ikkje vil tenke på nokon anna enn deg. Tenke på alt eg veit om deg- tenke på deg heime og på skolen, og på skolevegen. Tenke på deg heile dagen, og dersom eg vaknar om natta.,, (s. 80) Foreldrene, moster og klassekameratene blir vitner til at hun graver seg lengre og lengre inn i seg selv, nettopp på samme måte som Unn hadde gjort. Men i det moster velger å selge huset, finner Siss ut at hun må gi tapt på Unn. Unn kommer ikke tilbake uansett hvor mye hun tenker på henne. Det er moster som får Unn på andre og bedre tanker. De går en lang tur på kvelden så de slipper å møte på andre. Moster ønsker ikke det. De snaker ut, og moster setter fri Siss fra lovnaden sin. Med dette ser vi at Siss ble reddet, hun går tilbake til det normale liv og moster flytter for godt.

 

Siss og Unn er ganske like på utseende, begge elleve år gamle, omtrent like høye og store, røde lepper og like på håret. Men ellers der de vidt forskjellige, til å begynne med.

 

Vi blir først kjent med Siss. Hun er en sosial, utadvendt og en omgjengelig person. De andre i klassa ser på henne som lederen. Det er hun som starter leker i friminuttene. ”…ho var utan vidare den som styrte i fritids-levenet. Ho var van med å vera den som fann på, hade aldri tenkt over det, det var slik, og ho mislikte det ikkje.,, (s. 10) Siss er enebarn og bor sammen med begge foreldrene sine. Alt ser tilsynelatende bra ut, alle liker den positive jenta som står sterkt i klassen, elever som lærere. De har stor respekt ovenfor henne og det får vi se senere i handlingen når en ny jente ankommer og læreren vil passere henne på Unn`s tomme plass. Siss gjør motstand, og læreren er ikke sen med å hente en ny pult til den nye jenta. Men Siss har også sine svake punkter, hun er redd mørket. Vi ser også en annen side av Siss når hun er på besøk hos Unn. Den tidligere sterke, pratsomme og utadvendte jenta har plutselig blitt stille og usikker. Og etter Unn`s forsvinning, blir Siss mer og mer lik henne. Hun holder seg for seg selv, snakker ikke med noen mer enn høyst nødvendig og tenker kun på Unn. Hun bygger sitt eget lille is-slott.

 

Unn derimot er strake motsetningen av Siss. Hun er inneslutta, stille og holder seg litt i bakgrunnen. Det kan virke som hun er litt sjenert og blyg. Men selv om hun ikke gjør noe vesen ut av seg, er hun på de andres munn. Grunnen til at hun er såpass stille kan være det faktumet at hun nettopp har mistet moren sin og at det er hennes måte å bearbeide sorgen på. Kanskje hun har gitt en lovnad til moren sin om å bare tenke på henne? Kanskje det er hemmeligheten til Unn? Hun er også ny i bygda, noe som kan gjøre enhver person usikker og redd. Men da hun avslår tilbud om å være med de andre å leke gang etter gang, er det tydelig at hun selv velger å holde seg utenfor. Elevene synes derfor hun virker litt hoven og overlegen, men Siss synes hun virker mer mystisk enn overlegen og ønsker å bli bedre kjent med henne. Det kan virke som om Unn er redd for å få folk for tett innpå seg i redsel for at hun skal miste dem, slik som hun gjorde med både faren og moren. Men tross dette er hun er sterk, både i timene og der hun står alene i friminuttene.”Inne i timane viste det seg straks at Unn var ein av dei skarpaste, (s. 11) Unn er ikke en bortkommen stakkar! Men det vi merker oss mest med Unn er hemmeligheten hennes. Hun forteller også at hun ikke tror hun kommer til himmelen, men har dette noe med hemmeligheten å gjøre? Kan det ha seg at Unn er en løsunge? Og at det er derfor hun ikke har møtt faren? Hun sier også kvast nei! når Siss spør om moren vet hva hemmeligheten er. Kan det være fordi hun ikke tørr å spør moren om det?

 

Men det er også flere karakterer i boken, moster, som er Unn`s tante, er på mange måter lik Unn. De er begge stille, mye for seg selv og innadvendte, men allikevel sterke. Moster er lite ute i bygda, og søker aldri kontakt med naboene. Men hun er en snill og omsorgsfull person som liker å ha Unn boende hos seg.

 

Vi blir også kjent med foreldrene til Siss. Det vi får vite er lite, men de høres veldig snille ut, og støtter opp Siss når hun har det som verst, selv om de kan være litt vel masete til tider.

 

Andre personer vi blir så vidt kjent med er de to nye lederne i klassa som tar over for Siss da hun melder seg ut, gutten med støvlene og den ledende jenta. Siss liker begge disse to. De er fremadgerende i timene og friminuttene, men når Siss snakker, blir de stille å lytter aktivt. Det er tydelig at de savner Siss, og ønsker å ha henne med i gjengen igjen. De støtter opp om henne og dette kommer tydelig frem da de vandrer til is-slottet for siste gang. De går rundt henne, så hun er midtpunktet hele tiden. Ingen snakker, eller lager bråk, alt skal gå stille og rolig for seg. Kun for Siss sin skyld. ” Ingen slepte seg til meg leven. Ville noken, vart han stansa, vart møtt med ei tverr tong som han skjøna. Dei visste alle at dette var ein minne-gang.,, (s. 133)  

 

Spenningsbyggingen i is-slottet vil jeg si er bygget opp mot Unn sin vandring til is-slottet. Etter møtet med Siss, føler Unn det rart å møte Siss på skolen dagen etter, og hun bestemmer seg allerede før hun drar hjeme fra, at hun ikke skal møte opp på skolen. ”Ho hadde skremt Siss så Siss flydde. Gjekk ikkje an å treffe henne like etterpå! Gjekk ikkje an å gå på skolen i dag., (s. 33). Men det er bare et problem, hun kan ikke plutselig si til moster at hun er syk, fordi det er hun aldri. Nei, hun må finne på noe bedre enn som så. Hun tar med sekken og går hjemmefra, men på veien til skolen, tar hun veien til is-slottet i stedet. Hun har hørt om dette fantastiske isberget inne i skogen et sted, på skolen, de skal dit med klassen senere i vinter. Unn tenker at hun kan gå dit, så har hun sett det før de andre. Og dette blir unskyldingen hennes ovenfor seg selv siden hun ikke tørr konfrontasjonen med Siss. På veien til is-slottet og i selve slottet hagler det med symbolikk. Mens hun er på vei til is-slottet legger hun seg ned med ansiktet rettet mot den kalde gjennomsiktige isen. Hun ser et svart dyp, kan dette symbolisere døden til Unn? Videre ser hun også et skalldyr som er frosset fast i isen, det spreller rundt og gir tydelig tegn til at den vil ut, men klarer det ikke. Kan dette være hemmeligheten til Unn? Den spreller og prenger inne i henne og vil ut, men hun klarer ikke å si den.

 

Når Unn ankommer is-slottet går hun gjennom forskjellige rom, disse rommene kan symbolisere livet hennes, og tingene hun har vært igjennom. Unn blir usikker i slottet, og vil ut, men stadig finner hun noe som trollbinder henne til dette mystiske slottet. Hun finner stadig sprekker i isen hun kan komme gjennom, er dette det samme som med hemmeligheten hennes? At hun er på nippen til å si noe, men finner stadig andre utveier som virker bedre, men som i stedet fører henne lengre og lengre ned? Hun fortetter å vandrer innover i slottet til slutt kommer hun til et rom hvor åpningen er så liten at hun må ta av seg kåpen og sekken for å klare å komme inn. I det hun tar av seg, merker vi også at hun mister all usikkerheten og redselen sin. Det er som om hun legger den igjen sammen med kåpa og sekken. Hun kommer inn til dette siste rommet og ser et endelig lys over henne, nesten som et øye. Hun kjenner at trøttheten siger innover henne, og hun legger seg ned. Snart er det ikke kaldt lengre heller. Hun blir liggende der å se på det sterke lyset som stadig kommer nærmere. ”Auget stod mot henne og gav på meir lys. Men Unn såg frtt mot det, led det ide seg så mykje det ville, let det granske seg så nærgåande det skulle vera, ho var ikkje redd det.,, (s. 51) Dette lyset er nok solen, men også ”lyset” man ser før man dør. Hun fryser i hjel inne i is-slottet.

 

Store deler av historien blir fortalt fra Siss eller Unn sin synsvinkel. Vi hører om hva de føler og mener, og hvordan de oppfatter miljøet rundt. Altså en personal synsvinkel. Men vi hører også mer generelt snakk, som en forteller som sitter utenfor handlingen, og bare forteller det han eller hu ser, altså en autoral synsvinkel.

 

Det trekkes paraleller gjennom hele boken. Isen har stoppet tiden. Vi hører stadig brak fra isen, som gjør den sterkere, samtidlig som historien hardner til. Det blir stadig mørkere og kaldere ute, samme skjer med vennskapet mellom jentene. Når Unn dør, fryser også hjertet til Siss. Andre hoveddel heter ”nedsnødde bruer”. Dette kan være et symbol på vennskapet mellom jentene. Unn dør, og vennskapet snør ned. Samtidig som våren kommer, og is-slottet faller, klar også moster å frigjøre Siss fra lovnaden sin, og hun går lysere tider i møtet. Akkurat som været.

 

Språket har også sitt og si når det gjelder virkemidler. Vesaas bruker korte setninger, men har symbolikk, kontraster og frampek som de største virkemidlene.

 

Dette er ingen lett bok å analysere, det er ikke det som står i boken som er viktig, og som skal analyseres, men det er det som står mellom linjene som er det essensielle her.