Novellen blir fortalt i tredje person – av en allvitende forteller. Så denne har tilgang til alle personenes tanker og følelser. 

*Forteller litt om innholdet*

Det er brukt en scenisk fortellerteknikk, som vil si at forfatteren bruker både replikker og beskrivelser, og fortellertempoet er ganske moderat – men allikevel går kjapt til poeng, raskere enn handlingen i virkelighet. Fortelleren er skjult, og vi må som lesere selv analysere personenes tanker og beveggrunner ut fra handlingen.

Personkarakteristikk.

* Lena og Sandra. Feilfrie, perfekte.

* Iben. Sta.
- Hun prøver jo å bli venn med Lena og Sandra, for da var hun overbevist om at alt ville være bra og at solen alltid ville skinne så fint på hun, slik som den gjør på de.
- På slutten av historien så er Iben blitt så kald, hun er sammenfrosset og beskriver det som om hun satt sammenfrosset inni seg selv. Sandra og Lena går sin vei, de ser hun ikke, og bryr seg ikke. Iben blir sittende, og det er ikke før helt på slutten av novellen at en ”utvikling” eller mulig forståelse av teksten kommer.
- Da kommer en gammel mann som ser henne, og da smelter hun. ”Naturligvis, det var jo midt på sommeren.” Skriver han.

Miljø
- Miljøet er bare antydet, og det kan tenkes flere steder der de faktisk er. Det blir veldig godt lagt frem at det er sommer og varmt ute, og at de er på en slags lekeplass. Det kan være skolen, eller en møteplass/park – og det er heller ikke sikkert hvor gammel de faktisk er.
- Miljøet er med på å beskrive karakterene. Lena og Sandra har det godt, alle de andre ungene leker med hverandre, og Iben er sta. Så det sosiale miljøet er ganske velstående, og det gir jo ett innblikk i meningen med novellen.

Tid
- Det er fortalt i en kronologisk tid, som vil si at alt blir fortalt i rekkefølge med det som skjer.

 Tekstens oppbygging
- Den begynner med en presentasjon der du blir kjent med karakterene og betydningen deres, og miljøet de er i.
- Midtdelen består av en slags spenningskurve, der Iben prøver og prøver å snakke med Lena og Sandra, men ingenting skjer. De ser henne ikke i det hele tatt, og alt blir kaldere og kaldere.
- Det er på slutten vendepunktet kommer. Det at Iben plutselig blir sett, og da smelter. Slutten er ganske åpen, den ligger bare igjen en antydning av hva fortelleren vil fram til.

Språkbruk
- Gjennom hele novellen er det et ganske enkelt språkbruk. Forteller drar frem det som er viktig å få frem, og det går i et relativt raskt tempo.

Tema/hensikt
- Gjennom mesteparten av novellen prøver Iben å bli sett av disse to ”perfekte” jentene. Og jo mer hun blir oversett, jo ”kaldere” blir hun. Og når denne gamle mannen på slutten legger merke til henne og undrer seg, så smelter hun. Jeg tror hovedtemaet i novellen er ’oppmerksomhet’. Iben kunne valgt å leke med noen av de andre barna, men hun skulle absolutt leke med disse to jentene hun var så beundret av, hun ville ha det beste og ”bli sett.”
- Hensikten med det kan være flere ting. Men det som blir beskrevet mest er hvordan Iben føler seg når hun blir oversett, og det kan ha noe med det å gjøre. Samtidig kan det være det at hun fryser til is og hører de prate i bakgrunnen og bare til hverandre – at da innser hun at de kanskje ikke er så snille å perfekte som hun alltid har trodd.

Perspektivering
- Det er en relevant tekst med tanke på at den ble skrevet på rundt 90-tallet så er det mye som kanskje kan sammenlignes med forskjellige forhold i dag, og hvordan noen barn oppfatter andre eller oppfører seg.