Bokas tittel er Jonas. Den er skrevet av Jens Bjørneboe og den kom ut første gang i 1955 på H. Aschehoug forlag i Oslo. Forfatteren Jens Bjørneboe var en samfunnskritiker og han skriver om et autoritært og undertrykkende skolesystem.

Hovedpersonen i boka er Jonas Andreassen. Jonas er 7 år gammel når han begynner på skolen. Han gleder seg til å begynne på skolen, og han har store forventninger. Moren var analfabet og ønsket at sønnen skulle bli flinkere enn henne. Han får frøken Bø som klassestyrer. Hun likte Jonas. Når Jonas skulle lese fikk han hjelp av faren sin til å lære det utenat, lurte seg selv og frøken Bø til å tro at han kunne lese. Etter hvert finner frøken Bø ut at Jonas ikke kan lese. Hun ble skuffet over at han ikke klarer å lære seg å lese og skrive det første. Hun føler seg lurt! Hun går en annen lærer for å be om råd. Rådet gikk ut på at de skulle bli strengere mot Jonas. Overlæreren, Jochum oppdaget at Jonas stammet og det var frøken Bø sin skyld. Frøken Bø bestemmer at Jonas skal på ”iddiotskolen”det vil ikke Jonas.  Jochum bestemte at Jonas ikke skulle til ”iddiotskolen”, men det fikk aldri Jonas vite om, og ble en sengevæter fordi han var redd for iddiotskolen. Lærerne på skolen gikk bak ryggen på Jochum og skrev et brev til han der de bestemte at Jonas skulle flyttes på iddiotskolen. Det førte til et slikt raseri hos Jochum at han døde kort tid etter. Jonas beste venn døde 17 mai, etter at han ble jaget bort fra skolen. Jonas ble redd og trodde dette var slutten for ham. Foreldrene hans fikk beskjed om å bytte til iddioten. Plutselig den kvelden ble Jonas borte. Jonas ble senere funnet igjen på en båt og jungmannen bestemte seg for å hjelpe Jonas tilbake til sitt hjem og søstrene Abrahamsen klarte å skaffe Jonas en ny skoleplass. Han ble så glad etter at han har begynt på den nye skolen og ble kjent med Back og alle hans eventyr.

Etter noen uker kom jungmannen til Jonas skole og snakket med Marx. Jungmannen forteller mye av sin historie om hans avdøde venner til Marx. Etterpå angrer han og skriver et brev til sine avdøde venner og forteller at han vil være sammen med dem. Jonas ble mer og mer opptatt av Backs historier og når det er sommerferien lengtet han tilbake til skole. Den sommeren lærte han alfabete og sluttet som sengevæter. Werner er en gammel venn av Juhomsen. Han har delt mange tanker med sin venn om hvordan en god skole bør være. Werner diskuterer med Back, jungmann, Marx om hvordan et nytt skolesystem skal fungere. Mot slutten brenner skolebygningen ned. Jonas var en av de som blir skadet.

”Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han over åtte år gammel, men som allikevel klarte å sette i gang ting ute i verden”.

Temaet i boka er etter min mening at de som har makt, misbruker den mot svakere grupper i samfunnet, foreksempel barn som er senere utviklet. Det kan også være hvordan det er å gå på skole i 1950 tallet i Norge. Denne boka omhandler Jonas som den svake. Budskapet er at vi trenger en skole som tar hensyn til den enkelte elev på skolen. Man må ikke behandle alle likt. Skole bør ikke være autoritært som i denne boka. Boka er ikke skrevet med tanke på å se framover i historien. Forfatteren bruker allvitende foreller, fordi forfatteren vet alt om alle og kommenterer hver enkelt person. Forfatteren hopper ut og inn av personene, flytter seg fra sted til sted. Forfatteren oppnår at jeg som leser aldri sitter igjen med spørsmål vedrørende personers tanker eller meninger. Forfatteren skriver et konservativt bokmål med ”fin” språk bruk. For vår tids språkbruk virker språket litt gammeldags og tungt. Jonas er en tydelig hovedperson i boka. Han har mørkeblondt hår, over ansikt, og blå øyne, han er høy for alderen, han hadde den hvite, litt fuktige huden som bybarn ofte har. Boka starter med at Jonas gleder seg til skolen og hadde mye forventninger, men forventningene blir ikke som han hadde trodd. Boka slutter med at han er på en måte starter på skolen med eventyr og tegning, glad og lykkelig.

Innledningen i denne boka er In medias res, fordi vi kommer rett inn i handlingen der hovedpersonen er savnet fra hjem. Konflikten er mellom en gutt om har lyst til å lese og skrive, men som stemples av lærene som dum og de har ikke tid til å undersøke gutten og hjelpe han. Klimaks i denne romanen er da familien og han får vite at han må gå til ”iddiotskolen” og rømmer senere på kvelden. Avsutningen i denne boka er en slags en løsning på et problem, fordi Jonas flyttet til en ny skole. Der klarer han seg bedre på skolen enn før og klarte å lese en del problemer i livet. Boka har en åpen slutt, men leserne sitter igjen med en tro på at noen av ideene om et nytt skolesystem vil overleve.

Boka er delt i to deler, den første delen kalles Villniset og den andre delen kalles underhjulet.

Forfatteren bruker Aristoles sittat for å fortelle handlingen eller tanker om boka på del 1.

Del 2 bruker forfatteren Olaf Bull sittat for å si noe om handling og hvordan makten knuser angasjemante. Boka åpner med at Jonas blir savnet fra hjemmet i fire døgn.

Deretter bruker fortelleren tilbakeblikk for å beskrive om hovedpersonen og hvordan han hadde det i første klassen. Så kommer fortelleren tilbake til handlingen. Deretter er handlingen kronlogisk til romanen slutter.

I denne romanen kan vi finne noen symbol. Et eksempel på det er å uttrykke salamanderne som Jochum kaller lærerne og de øverste myndighetene i skolen. Vi har også eksempler på bilder. Et av de er når Jochum dør og hvordan han beskriver sine opplevelser og hvordan han ser himmelen. Vi kan også finne noen sammenlikninger i denne romanen og det er når han stiller spørsmål om det er riktig å”male bilder av epler og blomster, mens menneskene lider og slutter”. Gjentakelser finner vi også i denne boka. Flere ganger bruker betegnes ”iddioten” om skole for de svake elevene. Kontrasten i denne boka er mellom den indre og ytre virkelighet, og den enkelte og samfunnets autoriteter og den gode og onde skolen. Den onde skolen beskriver han at lærerne er så slemme og ikke tar hensyn til elevene, men den gode skolen beskriver han at lærerne er så snille og Jonas lærer seg også på en litt annen måte enn vanlig å lese. Han lærer seg også på en litt annen måte enn vanlig å lese.

Denne boka skrev han da han var lærer på steinerskolen i Oslo. Boka fikk betydning for steinerskolens kamp med departementet og det offentlige skoleverk.

Forfatteren bruker både indre og ytre beskrivelse for å bli kjent med Jonas som re hovedpersonen i boka. Jonas har mørkeblondt hår, ovalt ansikt, blå øyne, og slank gutt, med litt nervøs trekninger over neseroten, kort klippet hår. Han er høy for alderen og han har den hvite, litt fuktige huden som bybarn ofte har.

Min mening om boka: Forfatteren skaper spenning ved å få oss til å stille spørsmål og gi oss svarene litt etter litt. Man får ny informasjoner som gjør at vi oppmuntres til å lese videre i romanen. Jeg synes at boka er vanskelig å lese, fordi forfatteren bruker vanskelig ord i sin roman. Jeg liker denne romanen, fordi den forteller hvordan Jonas ble behandlet på skolen i 1950 tallet. Temaet er også aktuelt i dagens samfunn.

Kilder:

Jonas