Sammendrag:
Boken Kabalmysteriet er delt opp i to fortellinger som etter hvert glir inn i hverandre, og som har en del felles punkter og sammenhenger. I den første fortellingen følger vi den tolvårige Hans Thomas og faren hans, som i boka blir kalt Fattern, på veien fra hjemmet i Arendal til Hellas, altså; til filosofiens hjemland.

Grunnen til turen er at de har funnet ut at det var dit moren reiste til når hun dro for å finne seg selv, da Hans Thomas var liten. På turen ned diskuterer de store spørsmål som ”hvem er vi” og hvor vi kommer fra”, siden de begge to liker å diskutere og dele egne meninger. På en bensinstasjon langs veien møter Hans Thomas en liten skjeggete man som gir han en lupe, og forsikrer ham om at den kommer til å komme til stor nytte for ham. Senere, når Hans Thomas og Fattern ankommer den lille sveitsiske alpelandsbyen Dorf, møter Hans Thomas byens baker, som han får tre boller av. Inni en av bollene finner han en liten bok som man ikke kan lese uten noen type forstørrelses glass, så han bruker derfor lupen han fikk av den lille, skjeggete mannen og klarer dermed å lese fortellingen inni boken.

Den andre delen av fortellingen får man igjennom den lille boken Han Thomas finner, nemlig Bolleboken. Bolleboken viser seg å være skrevet av den tyske soldaten Ludwig, som hadde ankommet Dorf og møtt bakeren Albert rett etter annen verdenskrig. I boken skriver Ludwig om hvordan han møtte bakeren og den merkelige Purpurbrusen han fikk smake på. Leseren får også høre om Hans, som var bakeren i Dorf før Albert, og oppholdet han hadde på en mystisk øy som han ble strandet på etter et skipsforlis i 1842.

På den mystiske øya møter han en annen mann, som også ble strandet på øya etter et skipsforlis. Denne mannen heter Frode, og han har ”skapt” mange slags små dverger på øya. Hver dverg skal forestille et kort i en kortstokk og èn dverg skal forestille Jokeren. Alle dvergene drikker av Purpurbrusen og blir etter hvert sløve og dumme ettersom de fortsetter å drikke brusen. Jokeren er den eneste som skjønner at det ikke er lurt å drikke for mye av brusen og blir dermed en slags leder av alle dvergene.

Takket være både Bolleboken og farens fylleprat klarer Hans Thomas å trekke nok konklusjoner til å finne ut at Fattern er den tyske soldaten Ludwig sin sønn, siden Fattern’s mor hadde hatt et forhold til ham. Faren til Hans Thomas var altså en tyskerunge og ble derfor mobbet, og man kan da trekke linjer mellom mobbingen og en vanskelig fortid og hvordan han oppfører seg i dag(drikker og røyker mye).

Helt i slutten av boka finner leseren ut at bakeren Albert er Hans Thomas sin farfar, og at det nå er Hans Thomas sin tur til å føre historien videre.

Komposisjon:

Boken er skrevet i 1. person, så den har både indre og ytre spenning, noe som gjør at spenningskurven hele tiden går opp og ned. Den som forteller historien er Hans Thomas, og det står nesten først i boken at han skrev den noen år etter reisen han og Fattern dro ut på.

Selve romanen er delt inn i fem hoveddeler; Spar, Kløver, Joker, ruter og hjerter hvor hver av disse igjen er delt inn i tretten mindre kapitler som har navnet til et kort i en kortstokk. Eksempler på dette er kapitlene ”Ruter Dame” og ”Kløver ess”. Den eneste hoveddelen uten mindre kapitler inni er Joker delen. Dette gjør at det til sammen blir femtitre kapitler, altså like mange kapitler som det er kort i en kortstokk(herav navnet Kabalmysteriet).

Når det kommer til selve oppbyggingen i boka er den litt spesiell, men det er en metode som Jostein Gaarder har brukt i flere bøkene sine. Han fletter flere historier inni hverandre, noe som gjør at leseren må følge godt med for å skjønne hva som skjer.

Bolleboken er et godt eksempel på dette. I det et kapitel følger leseren Hans Thomas og Fattern på reisen mot Hellas, mens i neste kapitler ligger handlingen i Bolleboken.

Det er i tillegg flere historien flettet inn i hverandre inni Bolleboka, og Hans Thomas synes den minner mest om en eventyrbok. Romanen er også full av frampek, noe som gjør den betydelig mye enklere og gøyere å lese. Kabalmysteriet er en bok som er fylt med bildespråk og da blir det enklere å forestille seg ting på egenhånd, samtidig som man enklere skjønner hva forfatteren mener.

Romanen er skrevet både litt i nåtid og litt i fortid, men dette er ganske enkelt å følge. Den har en liten innledning, av Hans Thomas, skrevet når han ser tilbake på reisen. I det første kapitlet starter det med historien om Hans Thomas og Fattern’s biltur mot Hellas, mens i slutten av kapittelet går det over til fortid. Helt i slutten av det siste kapittelet i hele boken går den igjen over til nåtid. Her er to eksempler:

"Jeg skulle så gjerne tenkt på noe annet. Men jeg vet at jeg må prøve å skrive ned alt sammen mens det ennå er noe av barnet igjen i meg." 

(Dette er et eksempel på 1. person som forteller i nåtid på side tretten.)

"Plutselig kjente jeg at jeg satte tennene mor noe hardt. Jeg reiv av bollestoffet og ble sittende med en gjenstand på størrelsen med en fyrstikkeske i hendene. Det jeg hadde i hendene var ei lita bok. På permen stod det "Purpurbrusen og den magiske øya"." 

(Dette er et eksempel på 1. person som fortel i datid, s.58)

Alle tingene vi møter i Bolleboka er symboler på ting i vår egen verden. Alle kortene i kortstokken forestiller menneskene på jorda, dvergene/kortene drakk masse Purpurbrus og ble sløve og dumme, mens Jokeren sluttet å drikke. Selv om brusen var det beste de noen gang hadde smakt, ble de etter hvert dumme og sløve. Dette kan være et eksempel på at vi mennesker tar ting som egentlig er helt fantastiske for gitt fordi de har blitt dagligdagse for oss.

Det er ikke så mye å si om språket i boken, siden det ikke er brukt spesielt mye store eller vanskelige ord. Boken er skrevet på bokmål og det er brukt en del metaforer i en fortellende stil. Den er ganske lettlest og ikke spesielt vanskelig å forstå, noe som gjør at boken er lettlest.

Miljø:
Siden boka både er delt opp i to fortellinger og pga. all reising de gjør er miljøet i boken veldig variert, og det er ikke alltid skildret ned i detalj, selv om det også finnes steder hvor ting er beskrevet veldig bra. Den lille sveitsiske alpebyen Dorf er et eksempel på et skildret sted, og i boken står det at Dorf minnet mest om en dukkehus by, og den hadde i tillegg kun en gate som het Waldemarstrasse.

I Bolleboka er det en del beskrivelser av den mystiske øya, og det står blant annet at den er veldig frodig, alt er grønt, og det er fargerike frukter på alle trær.

Tema:
Det er mange forskjellige temaer i boken, bl.a. siden den er delt opp i to deler, men i hele romanen står filosofien sentralt og det virker som den er spesielt bygd på Sokrates sin filosofi. Dette er fordi hovedpersonene i boka stiller seg mange store spørsmål, og bruker så og si hele boken på å prøve å finne svarene, samtidig som forfatteren skriver på en måte som gjør at leseren må reflektere og tenke selv.  Et annet viktig tema i romanen er forholdet mellom far og sønn. Det er fordi Fattern var tyskerunge og hadde aldri noe forhold til sin far, siden han ble borte da krigen var over, og vil da ikke at det samme skal skje med sin sønn. I boken virker det som at Fattern ønsker veldig å erstatte det han aldri fikk med sin far ved å bruke mye tid men sin egen sønn. Kjærlighet og savn er òg to viktige temaer, fordi det er det som gjør at Fattern og Hans Thomas reiser for å finne moren til å begynne med. I Bolleboka finnes det også en del mystikk og fantasi, noe som gjør at boka blir mer spendende og får en mer variert spenningskurve.

Personskildring:
Siden man ikke får noen spesifikk beskrivelse av hvordan hovedpersonene ser ut må man lese en del mellom linjene. Hans Thomas blir i boken beskrevet som en normal, norsk tolvåring.

Han er utadvent, veldig reflektert og liker å dele egne meninger. Han synes også det er spendende å høre på farens mange historier. Fattern blir beskrevet som en stor filosof. Han stiller store spørsmål, f. eks hva vi gjør på jorden og hvor vi kommer fra. Et eksempel på dette er da han sammenligner menneskene på jorden med dokker, hvor Gud er den som sitter og leker og ler av oss på en av pausene deres langs veien. Fattern røyker som en svamp og er i tillegg glad i å drikke, noe som kanskje kommer av en vanskelig barndom.

Den siste veldig viktige personen i boken er bakeren Albert. Han blir beskrevet som en snill, gråhåret mann, og blir omtalt som ”Den gamle bakeren”. Senere i boken viser det seg at han er farfaren til Hans Thomas.  

Fakta om forfatteren:
Jostein Gaarder (født 8. august) ble født inn i en svært litterær familie med en mor som var barnebokforfatter og rektor og en far og også var rektor. Jostein fikk en stilling som lærer på vgs. men sluttet for å bli lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule, noe som kan forklare litt om hvorfor såpass mange av bøkene hans bærer et filosofisk preg. Noe som ofte går igjen i Jostein Gaarders bøker er eksistensielle spørsmål som hvem vi er, hvor vi er fra og hvorfor vi er her, noe som gjør at leseren ofte må lese mye mellom linjene og tenke selv.

Romanen Kabalmysteriet er den kjente første ungdomsromanen til den kjente forfatteren og det var med denne boken at han fikk sitt store litterære gjennombrudd i forfatterverdenen i 1990. I lag med de to senere utgitte romanene ”Sofies verden” og ”Julemysteriet” er den betraktet som en del av ”Filosofi”-trilogien hans.

Egen mening:
Jeg synes boka var både spendende og morsom, fordi forfatteren har klart å vinkle boken på en slik måte at du må tenke litt selv. Boken gir deg ikke bare svar, men stiller spørsmål som alle har forskjellige meninger om. Selv om boken ser tjukk ut ved første øyenkast er den veldig lettlest, og kan leses av barn/ungdom fra ca syvende klasse og oppover til voksne siden boken har et såpass bredt spekter. Det eneste jeg synes ikke var fullt så bra med boka er at Gaarder bruker så lang tid på å skrive om det samme til tider, og det er veldig mye som går igjen i boken. Jeg vil anbefale boken til alle som liker å lese bøker hvor forfatteren ikke skriver ned all fakta, men gir deg sjansen til å trekke egne konklusjoner og du må lese en del mellom linjene for å kunne forstå hele innholdet. Hvis jeg skulle gitt denne boken terningkast ville jeg gitt den en femmer, fordi detter er en av de beste norske bøkene jeg har lest.