Jostein Gaarder

"Jeg er en mann på 40 år. Norsk. Jeg har to barn. Men jeg er også europeer. En verdensborger, et menneske. Jeg er ikke bare i verden, jeg er verden. Jeg er ikke bare gjest hos virkeligheten, jeg er virkeligheten. Siden jeg var barn har jeg villet tilbake til opphavet, opprinneligheten. Jeg spurte alltid: Hvor lenge har det vært biler, hvor lenge har det vært kuer, mennesker, blomster? Når ble verden skapt? Jeg tenker hver dag på at jeg finnes her på jorden, og at jeg ikke skal finnes her så lenge."

Jostein Gaarder 1992

 

Den 8. august 1952 blir Jostein Gaarder født i Oslo. Både moren og faren var rektorer og de het Inger Margrethe og Knut Gaarder. I tillegg til å være rektor var Inger Margrethe også pedagog og forfatter. Allerede som liten var Jostein veldig interessert i filosofi. Han likte å spørre spørsmål som ingen kunne svare på. Han startet livet med gode forutsetninger for å bli en god filosof. Også i tenårene er Jostein opptatt av livets spørsmål. Han var spesielt opptatt av dette med døden. Han er4gret seg ikke over at han ikke fikk svar på det han lurte på, for han mente at det var viktigere å finne gode spørsmål enn svar. I 1968 begynte han på Oslo Katedralskole og etter tre år gikk han ut med eksamen i latin.

 

I 1974 giftet han seg med Siri Dannevig, og de fikk senere to barn. Nå hadde Jostein forstått at historie, religion og filosofi måtte bli hans retning i livet. I 1979 begynte han som lærer ved Valler videregående skole i Oslo. En av hjelpelærerne ved Valler Videregående skole fortalte i et intervju at Jostein ønsket å lære elevene sine om religion på andre måter enn å holde prekener. Han ønsket at det alltid skulle være noe der elevene kunne delta aktivt. Han brukte veldig ofte skuespill som læremåte.

 

 I 1981 flyttet Jostein og familien til Bergen der han fikk jobb som filosofilærer ved Fana Folkehøyskole. Dette blir arbeidsplassen hans i 10år. Han var veldig vellykket som lærer. Men han finner ut at han er en veldig god forfatter også, for han skriver en del mens han jobber på Fana. Og i 1991 forstår han at det er forfatter han er, så han gir opp læreryrket og bruker hele sin tid på skrivingen.

 

Jostein Gaarder med sin kone Siri Dannevig

 

Jostein Gaarder er i dag en utrolig kjent forfatter. Spesielt i Tyskland har bøkene hans slått an. Sofies Verden ligger på førsteplass på listen til Der Spiegel , og Kabalmysteriet ligger på andre plass. Bare disse to bøkene har solgt over 21 millioner eksemplarer! Her er resten av bøkene han har skrevet:

• Kristendommen 1982 (Faglitteratur)
• Verdens Religioner 1982 (Faglitteratur)
• "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam. 1983 (Faglitteratur)
• Livssyn og etikk 1984 (Faglitteratur)
• Diagnosen og andre noveller 1986 (Skjønnlitteratur)
• Barna fra Sukhaviti 1987 (Skjønnlitteratur)
• Froskeslottet1988 (Skjønnlitteratur)
• Religionsboka 1989 (Faglitteratur)
• Kabalmysteriet 1990 (Skjønnlitteratur)
• Etikk og livssyn i samfunnslære 1990 (Faglitteratur)
• Sofies Verden 1991 (Skjønnlitteratur)
• Julemysteriet 1992 (Skjønnlitteratur)
• Bibbi Bokkens Magiske Bibliotek 1993(Skjønnlitteratur)
• I et speil, i en gåte 1993(Skjønnlitteratur)
• Hallo? ­ Er det noen her? 1996 (Skjønnlitteratur)
• Vita Brevis 1996 (Skjønnlitteratur)
• Maya 1999 (skjønnlitteratur)
• Religion og etikk 2000 (Faglitteratur)
• Sirkusdirektørens datter 2001 (Skjønnlitteratur)
• Appelsinpiken 2003 (Skjønnlitteratur)

 

Om skrivemåte og innhold

 

Innledning

Historien begynner slik: ”Den store reisen til filosofenes hjemland begynte i Arendal, en gammel sjøfartsby på Sørlandet.” Videre forteller forfatteren hvordan reiseruten er fram til de kommer til Alpene. Ikke før halvveis nede på tredje side forteller forfatteren hva som egentlig er hele målet med turen. Det er en grei innledning , men ikke helt etter min smak. Jeg synes at denne innledningen er for kjedelig i forhold til hvor gøy boka egentlig er. Hadde jeg ikke vist at boka var veldig gøy, tror jeg at jeg hadde gitt opp boka etter bare de første sidene.

 

Hva handler boka om?

Hans Thomas er tolv år. Faren hans var tyskerunge. Moren (til faren) ble gravid med en tysk soldat under krigen. Soldaten reiste til øktfronten før ungen ble født. Da Hans Thomas var fire år dro moren til Hellas for å finne seg selv. Hans Thomas og den lett fordrukne og filosofiske faren hans drar til Athen for å finne og få henne med hjem.

 

På vei til Hellas treffer de en mystisk dverg på en bensinstasjon. Faren spør dvergen om hva som er den lureste veien over alpene til Venezia. Dvergen foreslår at de overnatter i en liten landsby som heter Dorf. Før de drar gir dvergen Hans Thomas en lupe som han forklarer at Hans Thomas kommer til å få bruk for i landsbyen. Det Hans Thomas og faren ikke vet, er at dette egentlig er en kjempeomvei.

 

I Dorf gikk Hans Thomas en liten tur i byen. Han stopper utenfor et bakeri. I butikkvinduet står en gullfiskbolle med en fisk i. Bakeren ser Hans Thomas og ber han inn. Han sier han har ventet på ham. Hans Thomas får fire boller av bakeren. Den siste bollen måtte han spise når han var alene. I bollen fant han en bok med så liten skrift at han trengte lupen han fikk av dvergen i Tyskland for å klare å lese den. Boken het Purpurbrusen og den magiske øya.

 

Boken handlet om Ludvig som møtte den gamle bakeren i Dorf, Albert Klages. Han flyttet in hos den gamle bakeren, og bakeren fortalte en historie om da han var ung. Albert fikk smake purpurbrusen, som smakte all verdens frukter og bær over alt i kroppen, av Baker Hans. Baker Hans, som var bakeren i Dorf før Albert, fortalte at han hadde vært til sjøs på en båt som het ”Maria”, som forliste, og bare Hans overlevde. Etter en uke kom han til en øy. Der traff han noen merkelige dverger, med spar, ruter, kløver, hjerter tegn på ryggen. Dvergene gikk rundt og drakk på en merkelig drikk. Han kom til et bakeri hvor han fikk seg litt mat. Alle dvergene snakket baklengs. En av dvergene fortalte at Baker Hans måtte gå og snakke med Frode på toppen av haugen. Frode var en gammel mann, altså et normalt menneske. På øya traff han også en joker.

 

I Venezia var Hans Thomas sikker på at han så dvergen fra bensin stasjonen, og når han ser dvergen igjen på et tivoli samme dag er han sikker på at dvergen følger etter dem. De blir i Venezia noen dager før de tar en båt videre til Patras. På båten spiller Hans Thomas og faren mye kort. Når de ikke gjør det, leser han i bolleboka. Faren drikker en del og da begynner han med sine filosofiske forelesninger. Den ene kvelden hans Thomas har lest i bolleboka går han bort til vinduet og drar bort gardinene. Der står dvergen og ser ham inn i øynene. Hans Thomas blir livredd og forteller det til faren. Faren tror ikke på han.

 

Frode forteller at han også en gang forliste for 52 år siden, og han hadde kommet i land på denne øyen. Han var ikke helt sikker på om det var en øy. Han hadde gått og gått, men aldri funnet veien tilbake til havet. Både Baker Hans og Frode var oppvokst i Lübeck i Tyskland. Frode lærte fort å bruke de rare plantene på øya. Han lagde ”Purpurbrusen”. Den var veldig farlig, fordi man mistet begrep om tid og sted. Plutselig kunne man våkne uten å huske hvor man var eller hvordan man hadde kommet seg dit. Drikken smakte ikke bare i munnen, men i hele kroppen.

 

Frode hadde vært veldig ensom på øya, og han begynte å snakke med kortene sine. Han gav dem egenskaper og personligheter. Plutselig en dag kommer noen av kortene gående, helt levende. Etter hvert var hele kortstokken levende, og de bodde sammen med Baker Hans. Jokeren var den siste som kom. Senere finner Baker Hans ut at Frode er bestefaren hans.

 

En av de første dagene er Jokerfesten. Alle kortene stiller seg i en sirkel etter hvilke kort de er. De sier fram en setning hver og Jokeren setter alle setningene sammen til en meningsfylt spådom. Setningen handler om både fortiden og fremtiden, så Baker Hans skjønner ikke alt. Men det gjør Jokeren og han skjønner at det er Frode som er skaperen. Dvergene finner ut at de må drepe Frode, men han er allerede død. Jokeren og Baker Hans klarer å finne veien ut til havet. Dvergene blir til spillekort igjen og Baker Hans tar kortene med seg. Når de kommer til fastlandet, stikker Jokeren av. Baker Hans slår seg ned i Dorf som baker der.

 

Når de kommer i land kjøper faren et moteblad for å se om moren er der og henne de kan finne henne. Hun var i det bladet og de fant ut at hun var i Athen. De reiser dit og snakker med sjefen for motebladet. Han kan fortelle at moren er på Kapp Sounion. Moren blir veldig overrasket av å treffe dem. De pratet en del sammen og klarte til slutt å overtale henne til å bli med hjem.

 

Hans Thomas har veldig lyst til å reise veien om Dorf når de skal hjem. Han har nemlig på følelsen at bakeren er bestefaren hans. Foreldrene vil ikke det, og til slutt glipper hele historien om bolleboka ut av ham, selv om han har lovet å holde det hemmelig. Noen bryter seg inn i bilen deres og tar boka. Hans Thomas skjønner at det er dvergen, og at han er Jokeren fra bolleboka. Faren til Hans Thomas ringer til bestemoren hjemme i Norge, men får vite at hun har dratt til Tyskland. De drar til Dorf, og der finner de henne. Hun forteller at bakeren nettopp er død. Han hadde virkelig vært bestefaren til Hans Thomas. Han hadde ringt til farmoren og fortalt at han trodde sønnesønnen hadde vært der. De reiser hjem til Norge og bor lykkelige på Hisøy. Ja alle fire, for Hans Thomas får en lillesøster.

 

Hovedpersoner

Hovedpersonene er Hans Thomas, faren og Albert Klages. En person er en hovedperson hvis det er den personene boka handler om( eller det er ikke alltid det, men i denne boka er det det), noe annet som gjør en person til en hovedperson er hvis vi hører mye om denne personen i boka.

 

Skildring og bruk av detaljer

Det er ikke for mye detaljer i boka. Kunne faktisk vært litt mer detaljer, men jeg kan uten problemer se for meg det som skjer. Han har ikke brukt så mye tid på å skildre rommene de bor på og sånn men det gjør ingen ting. Det tror jeg bare hadde blitt kjedelig.

 

Dialog

Måten samtalen er skrevet på er realistisk, men det er ikke alltid samtaleemnene. Jeg synes ikke det er for mye dialog, men det måtte ikke ha vært mer heller. Det var helt passelig.

 

Pekere og tilbakeblikk

Forfatteren hopper i tid når han skriver. For når vi hører om Hans Tomas så skjer handlingen i slutten av 1990 årene, mens i bolleboka foregår handlingen i fra 1842 og framover. Hvorfor han gjør det? DERFOR! Nei da, det er rett å slett fordi det som står i bolleboka skjedde for lenge siden. Han har også noen tilbake blikk til det gamle Hellas og de store filosofene. Ikke sånn rent fysisk, men det danner seg et bilde av hvordan det var når faren til Hans Tomas forteller.

 

Miljø

Historien begynner i Norge og ender opp i Hellas, men veldig mye av handlingen foregår i en liten by i Sveits som heter Dorf. Hele turen tar ca 2 uker. Det står ikke akkurat hvilket årstallet dette er, men ut ifra det som står i boken og det som skjer der høres det ut som dette er på slutten av 1990-årene.

 

Karakterutvikling

Personene er veldig troverdige. Jeg tviler ikke på at det er noen som er som Hans Thomas ute i verden. Og jeg tror at det finnes mange filosofer i vår tid også, bare se på Jostein Gaarder! Men jeg sliter litt med å se verden gjennom disse personenes øyne. Det er kanskje fordi handlingen er såpass rar og spesiell. Ja de forandrer seg ,Faren til Hans Thomas slutter jo å drikke og Hans Thomas blir mer og mer filosofisk (som faren) for hver side man leser.

 

Tema

Det jeg tror at Jostein Gaarder vil si oss med denne boka er at vi ikke bare må godta ting som de er. Vi må stille spørsmål å være litt nysgjerrige. Hvis ingen er nysgjerrig blir det heller ingen utvikling. Benjamin Franklin sendte ikke opp dragen sin i torden været bare for moro skyld, han gjordet fordi han var nysgjerrig på hva som ville skje!

 

Lengde

Jeg vil ikke si at boka er for kort den er tross alt på 404 sider, men som jeg har nevnt tidligere synes jeg at slutten er alt for brå. Jeg synes at når han først orket å skrive 404 sider så kunne han godt ha klart å tyne ut et par flere sider på slutten. Ellers synes jeg at lengden var fin, jeg liker lange( og gjerne litt sprø!) bøker med masse morsomme detaljer. Som foreksempel alle Harry Potter bøkene( i gjennomsnitt 412 sider per bok) og boka om Kaptein Blåbjørn og hans 13 og et halvt liv(over 500 sider) . Så lengden på boka var helt fin.

 

Fortelleren

Fortelleren er i jeg form. Det er Hans Thomas som sitter hjemme i Arendal, åtte år etter at det hendte, å skriver ned hva som hendte på turen til Athen. I bolleboka er det Albert Klages som har skrevet ned alt som hendte. I bolleboka er det den bakeren som det handler om akkurat da som forteller i jeg form.

 

Språk

Jeg vil si at setningene flyter lett. Det er behagelig og lese og det er ikke for mye direkte tale. Jeg vet ikke om jeg vil si at han skriver på dialekt, men han bruker ordet ”fattern” isteden for Pappa eller Far. Har ikke sett noen sammenligninger eller metaforer.

 

Avslutning

For meg virker det som om forfatteren plutselig ikke gadd å skrive mer. Det var akkurat som om han bare avsluttet på et sted der det passet. Jeg håpet at jeg skulle få høre om Hans Thomas ble baker i Dorf, og i så fall når og hvordan. Jeg ble rett og slett litt skuffet over avsluttingen på boka. Jeg sitter igjen med følelsen at det mangler noen sider i boka eller at den ikke er ferdigskrevet.

 

Fortsettelse

Boka har ingen fortsettelse. Hvis jeg skulle ha skrevet en fortsettelse ville jeg ha skrevet om om Hans Tommas ble baker i Dorf. Jeg ville ha skrevet om hvordan han kom seg til Dorf, og hvor gammel han var da han kom dit. Jeg forklart hvordan han fikk smakt på purpurbrusen for han kunne jo ikke få den av Albert Klages for han var jo død. Jeg ville også ha skrevet om hvordan livet hans ble der og om han ble gift og sånn. Jeg ville kanskje ha laget en historie om at purpurbrusen blir stjålet, og at hann må finne den igjen. Kanskje det hadde blitt et gjensyn med de levende kabalkortene. Kanskje Hans Thomas kom til bake til det magiske landet for å lage mer purpurbrus av blomstersaften i purpur- rosen. Jeg ville selvfølgelig hatt med hvem som ble baker etter ham.

 

 

Anbefaling

Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, 404 sider… Det er bare en ting å si, det er et mesterverk! Et av mange mesterverk fra Jostein Gaarder. Denne boka har alt det som gjør en bok morsom for meg, den har spenning, humor, action og mysterier. Og det beste av alt; den er sprø! Jeg er kjempe gla i bøker som er litt usannsynlige.

 

Dette er virkelig en bok for dem som ikke bryr seg om side tallet tipper over 400. Men man bør ikke være for ung, da er det fare for at all den filosofiske tenkningen bli litt kjedelig. Og gi ikke opp etter de ti første sidene, den er kanskje litt treg i begynnelsen, men det kommer seg etter hvert. Det kommer seg veldig.

 

Den passer bra for begge kjønn. Den er ikke for ”klissete” for guttene men heller ikke for vill og voldsom for jentene. Men må jeg velge et kjønn som den passer best for, må jeg si gutter ( jeg gidder ikke å diskutere Kristina ). Det er fordi Hans Thomas er en gutt, og at derfor det som skjer blir sett på fra en gutts ståsted.

 

Det blitt mye ros, nå kommer risen! Det er ikke mye som er dårlig i denne boka, men så er den ene tingen som er dårlig skikkelig dårlig også! Jeg er utrolig misfornøyd med slutten. Det virker det som om forfatteren plutselig ikke gadd å skrive mer. Det var akkurat som om han bare avsluttet på et sted der det passet. Jeg sitter igjen med følelsen at det mangler noen sider i boka eller at den ikke er ferdigskrevet.

 

Men alt i alt er det en utrolig bra bok, som passer for både gutter og jenter over 12 år. Den er lang men det liker jeg. Den er morsom, spennende og mystisk. En virkelig bra bok! Ikke rart den er blant de mest solgte i Tyskland.

 

Min konklusjon er at boka var super, men pga. avslutningen blir den dradd ned til en :

 

 

 

 

 

 

Formelle sider

Boka kom ut i 1998 på Aschehoug forlag. Det eksemplaret som jeg har er trykket ved Gjøvik Trykkeri AS på Gjøvik i 1998. Den er 21,5cm høy og 14,5 cm bred. Den er designet av Terje Langeggen og omslaget er illustrert av Akin Düzakin. Sidene er laget av 100 grams Charta 1,5 papir.

 

Den er skrevet med Times New Roman skrifttype, størrelse 11. Når vi leser det som står i bolleboka bruker de en litt mindre skrifttype, det synes jeg var stilig. Det var praktisk også for da var det lettere å følge med på når det var bolleboka og når det ikke var det. Avsnittene heter spar sju og sånn. Det er fire store avsnitt, ca 210 sider i hvert, de heter spar, kløver, ruter og hjerter. Alle disse avsnittene har igjen mindre avsnitt på ca. 10-15 sider hver, de heter det hovedkapitlet de er i og tallene fra 2 til ess. Eks: Hjerter 3. En stilig liten detalj som forfatteren har lagt inn er at de dvergene som baker- Hans møter på øya er først Spar, så Kløver, deretter ruter og tilslutt Hjerter. Altså samme rekkefølge som kapitlene!

 

Jeg synes at omslaget var alt for kjedelig i forhold til hvor gøy og spennende boka var. Jeg tror at det egentlig skal være et løst papiromslag men at bibliotekaren har fjernet det.