Novellen åpner med at vi får vite om at en kvinne er død, dødsannonsen følger. Dette gjør at forfatteren fanger lesernes oppmerksomhet. Dette er en interessevekker, en handlingsutløser leseren får lyst til å få vite mer om denne stusselige renholdsmedarbeideren som har gått bort. Hva er historien hennes? Hva gjør at fortellerstemmen snakker hånlig om henne? Hvorfor er det ikke familien hennes som har satt inn dødsannonse, men styret i Sjølien kommune?

Historien handler om en middelaldrene kvinne som arbeider som hushjelp hos en familie. Hun formidler til familien at hun ønsker at de skal kalle henne Line- mor, egentlig heter hun Oline Korneliussen. Familiemedlemmene bryr seg ikke om dette og trosser ønsket hennes, dette viser at de ikke respekterer henne. Familiens datter, en nysgjerrig og rampete tiåring liker å erte Oline, og skriker på henne når det ikke er noe ”Oliiine”. Hun og venninner av henne løper etter henne og fniser og tuller og elsker å gjøre narr av henne. Kanskje de gjør dette fordi Oline er litt mystisk av seg? Kanskje de lurer på hva hennes bakgrunn er, og hvorfor er hun nødt til å arbeide som hushjelp?  Datteren i huset oppdager etter hvert at Oline snakker med noen på rommet sitt på kveldene. Flere huspiker har fått sparken av familien fordi de har hatt med seg kjærester på rommet, og datteren konkluderer med at dette er tilfellet igjen.

Den lille jenta lurer fælt på hvordan dette kjærestegreiene fungerer, hennes mormor har klart og tydelig fortalt henne at disse mannfolkene ikke er noe å dra med seg hjem. Hun har fortalt henne hva som er tekkelig oppførsel for en jente, og hva som ikke passer seg.

Denne mannen, som Oline prater med, heter Ronald og det er tydelig at de har vært sammen over en lengre periode. De er utrolig diskrete, fordi jenta i huset prøver ved flere anledninger å ta dem på fersken, men mislykkes. Hun konkluderer med at Ronald trolig klatrer inn gjennom vinduet. Hver kveld holder jenta seg oppe for å få med seg alt som blir sagt mellom dem, og noen ganger tar hun til og med seg venninner for å lytte. Forfatteren får tydelig og levende frem denne nysgjerrigheten rundt kjærlighet og seksualitet, som er tilstede i denne aldersgruppen.

Torborg Nedreaas er en kjent etterkrigsforfatter, men i denne novellen skildrer hun en tid lenge før krigen, ettersom dødsannonsen viser at Oline er død 15/12- 51. Vi vet jo ikke hvor lang tid etter historien blir gjenfortalt, men det er tydelig at den lille jenta har blitt voksen. Jeg vil tro at jenters seksualitet fortsatt er tabu, noe mystisk og forbudt på denne tiden som Nedreaas beskriver. Det er tydelig at man skal være dydig, noe jenta på ti også har fått med seg, selv om hun ikke beskriver denne følelsen med ord. Det kommer tydelig frem at hun er nysgjerrig, og da hun spør sin mor om hvordan barn blir til, svarer moren diffust, ”det er noe som kan skje når to mennesker er glad i hverandre”.

Jenta sier ingenting til foreldrene sine om det hun vet om Oline, trolig fordi hun vil holde på denne spenningen, selv om hun har utrolig lyst til å straffe Oline, som gjør disse forbudte handlinger. Venninnene hennes, har også mødre, så historien om Oline og Ronald kommer ut til slutt. Den lille jenta forteller alt hun har hørt; Samtalene mellom Oline og Ronald, at de to har et barn sammen, at de sparer penger til eget hus. Om Olines gråt på Ronalds skulder, på grunn av at småungene herser med henne, og at Ronald er den eneste som kaller henne Line- mor.

Moren skjeller først datteren sin ut fordi hun har lyttet, dette fører til at jenta skammer seg over denne ulovelige nysgjerrigheten. Etter hvert reagerer moren med at de må hjelpe henne med å bli kvitt denne fyren, akkurat som om at han er en voldsmann, en som plager Oline. Dette viser tydelig en generaliserende holdning til de laverestående i samfunnet, og at det er regjerende klasseskiller på denne tiden som forfatteren beskriver. Det er akkurat som om at Oline bare skal leve for å overleve, og kjærlighet og lykke er noe fremmed for en tjenestepike som henne. Faren reagerer med sinne og frustrasjon over denne ”voldsmannen”, som har sneket seg inn i huset hans på denne måten.

Moren konfronterer Oline med informasjonen hun vet på en vennlig måte, og spør henne om hvordan det går med barnet hennes. Moren kaller henne nå Line- mor for å vise at hun respekterer henne, og at hun ønsker å være vennlig mot henne. Line- mor mister lakenet som de står og bretter, og moren holder på å tippe over av forskrekkelse over reaksjonen hennes.

Oline skriker at det er løgn, og forsvinner inn på værelset sitt resten av dagen. Den lille jenta blir nå redd for at foreldrene ikke skal tro på henne, og mistenke henne for å ha funnet på det hele. Hun håper på at Ronald skal komme tilbake, og ligger musestille i senga for å høre etter om hun kan høre dem, fordi da skal hun si ifra til foreldrene sine. Jenta hører plutselig Oline si ”det er over nå, alt er over”, mens hun hulker.  Jenta skynder seg å si ifra til foreldrene, og de hører at Oline reiser seg opp for å koke kaffe til Ronald. Familien stormer nå inn på værelset hennes, for å ta dem på fersken, men det er ingen der, gluggene for vinduene er stengte. Oline har fantasert hele tiden, og hun har levd seg inn i en fantasitilværelse, og det er trolig kun moren i familien som noen gang har kalt henne Line- mor.

Hele novellen er et tilbakeblikk hos en voksen kvinne, som nå ser tilbake på en hendelse i barndommen. Kvinnen husker tilbake når hun ser en dødsannonse i avisen. I det første avsnittet følger vi en tankerekke hos denne kvinnen, i det hun kjenner igjen de tydelige minnene fra barndommen. Hun fører en dialog med seg selv kan man si. Det er lite ”spill” frem og tilbake i tid, det er kun i innledningen at handlingen foregår i nåtid, for så å få dette plutselige tilbakeblikket i tid.

Resten av novellen er fortalt i fortid, med unntak av Oline som snakker om en tilværelse som skal skje i fremtiden. Novellen er delt inn i avsnitt etter som teksten varierer mellom tanker hos den lille jenta, eller dialog mellom de andre personene i novellen. Eks. Mannen mumlet noe, jeg måtte lytte pusten av meg for å kunne konstantere det. Avsnitt. Er det sant, pustet Oline. Gud, det ville vært skjønt. Man kan dele handlingen inn i tre deler, innledningen som er nåtid, hoveddelen som er fortid og tilbakeblikk og avslutningen som er fortid. Fra hoveddelen til slutten foregår handlingen i kronologisk rekkefølge, begynnelse til slutt.

Det er en personal synsvinkel i novellen, alt skjer gjennom jegets øyne, som er den lille jenta. Det blir brukt jeg stemme i novellen, kvinnen forteller om denne opplevelsen i barndommen. Eks. Jeg ba om å få ha venninner på liggebesøk, og hvis hun da hadde noen hos seg kunne vi lytte i felleskap.. Jeget beskriver hva han/hun gjør i de ulike situasjoner, og gir derfor en nøyaktig personbeskrivelse.

Hovedpersonene er Oline og den lille jenta, Oline er den personen historien handler om, men den lille jenta er personen som forteller handlingen. Oline er i utgangspunktet tekkelig og pliktoppfyllende hushjelp med gode referanser. Det viser seg at hun er ganske ulykkelig, ensom og kanskje sinnsforvirret. Hun blir helt i starten av novellen beskrevet som, middelaldrene og skikkelig kledd ”falsk frue”. Dette med falsk frue er kanskje en måte å utrykke at den lille jenta mener at Oline prøver og ønsker å være noe hun ikke er.

Den lille jenta er som beskrevet tidligere, ei livlig, svært utforskende og nysgjerrig jente. Dette må hun etter hvert undertrykke fordi hun har strenge foreldre som vil at hun skal oppføre seg tekkelig.

Mormoren blir ikke beskrevet annet enn som en som forsterker den lille jentas skam over nysgjerrigheten. Jenta undrer seg over mormorens holdninger til saken ettersom hun har åtte barn selv.

Moren er ganske usikker i sin fremtreden ovenfor datteren sin, siden hun ikke klarer å gi en klar mening over hva hun egentlig mener om saker og ting. Det kan virke som at hun er litt undertrykket av faren.

Faren virker veldig stren og dominant, han er sjefen i huset og alle må rette seg etter hans regler. Dette kommer tydelig frem når han får vite om Oline og Ronald.

Miljøet i novellen foregår inne i et stort hus, og handlingen beveger seg ikke utenfor husets vegger. Dette gir en klam og innestengt følelse og dette forsterker den dårlige stemningen. Det er en dårlig stemning fordi det er mye skam og skyldfølelse blant karakterene. Det har vært flere tjenestepiker som har forsvunnet trolig fordi det har vært veldig strengt hos familien. Alt skal være så perfekt, fasaden skal skinne og alle skal være så tekkelige.

Forfatteren bruker mye adjektiv når hun skal gjøre dialogene, eller gjenfortellingen av dialogene levende og intense. Det oppstår flere gjentakelser av en hendelse, når den lille jenta kveld etter kveld lytter på Ronald og Oline. Dette gjør at leseren får vite litt og litt etter hvert, og det er spennende å lese videre.

Språket som forfatteren bruker i novellen kan ses på som et virkemiddel, fordi hun bruker et gammeldags og pent språk som understreker tidsperioden det skal forsestille, og det gjenspeiler denne tekkelige og dydige stemning. Ord som fruen, De, Dem, frøken, piken og hvoretter. Tydelige motsetninger i novellen er dette førsteinntrykket vi får av Oline, som denne pene og skikkelige personen, til et helt annet inntrykk der hun fremstår som det helt motsatte, ”en som drar med seg mannfolk inn i huset.”

Høydepunktet er når vi får vite om Ronald og barnet og alle hemmelighetene som Oline skjuler for familien. Og når foreldrene får vite om det hele er det et nytt høydepunkt. Vendepunktet er når moren og Oline står og bretter laken, og moren kaller henne Line- mor. Historien vender, og det kommer helt andre svar på leserens spørsmål. Hele novellen ender helt annerledes enn hva man først tror, og etter hva som har blitt fortalt i hele novellen.

Temaet i novellen er at man kan ønske å være noe annet en det man egentlig er, så sterkt at det til slutt blir en slags realitet. Oline innbiller seg at hun har en kjæreste, et barn og planlegger en lykkelig fremtid sammen med dem.  Novellen viser tydelig klasseskillet mellom tjenestefolk og rikmannsfamilier, og at dette forholdet helt klart ikke er riktig. Et interessant tema som tas opp gjennom hele handlingen er jenters forbudte seksualitet og skam rundt seksualitet generelt. Det blir stilt tydelige krav og klare rammer for hvordan, en som ungjente skal oppføre seg i forhold til det motsatte kjønn, og egen kropp og seksualitet. Barn utenfor ekteskap blir diskutert, og konstatert som skamfullt og helt upassende. Dette viser tydelig at novellens handling finner sted tilbake i tiden. Jeg tror forfatteren setter en del av disse temaene på spissen når hun skriver, for å få frem budskapene.