1.
Henrik Ibsen blir ofte kalt en av ”de fire store” forfatterene i Norge. Han vokste opp i Skien, hvor farens bedrift gikk konkurs. Dette gjorde et stort inntrykk på Henrik, som man kan finne igjen i mange av verkene hans. Da han var 16 år flyttet han vekk fra Skien, byen med de vonde minnene. Foreldrene så han bare igjen en gang i livet. Han flyttet til Grimstad hvor han var lærling i apotek. Han drev med mange typer kunst, men til slutt fant han ut at det var dikter han ville bli. I sin store diktsamling ”Digte” finner vi blant annet ”Terje Vigen”.

På denne tiden fikk et barn som han aldri hadde kontakt med. Han tok student eksamen, og på samme tid ble han oppdaget av Ole Bull. Ole bull var teatersjef ved Det Nasjonale Teater i Bergen. Etter han sluttet, ble Henrik Ibsen teatersjef. Her ble han i 6 år. Han lærte mye og tok inspirasjon til verkene sine fra denne perioden.

Han ble inspirert av nasjonalromantikken og skrev fem stykker. Til disse skrev han selv scenografien og av og til tegnet han til og med kostymene. Disse stykkene var ikke blant hans beste, men ga han erfaring. Ibsen var gift med en prestedatter som het Susanne. Sammen fikk de sønnen Sigurd. Senere ble han teatersjef ved Kristiania Norske Teater, noe han syntes var et slit. De stykkene han skrev under denne perioden stilte spørsmål om konger og makt. Teateret i Kristiania gikk konkurs og Ibsen fikk stor gjeld. Ut av dette ble den Ibseniskebank laget. Nå ville han bort, og han fikk anledningen til å reise til utlandet, grunnet støtte av Bjørnstjerne Bjørnson og stipend fra stortinget. Han reiste til Roma og i stykkene han skrev her, viste han stor interesse for historiske skikkelser. Noen av de omhandlet også tro og tvil. Han fikk et gjennombrudd med stykket "Brann", som han skrev i 1866. Gyldendal, i Danmark, utgav boken. Både stykket og boken ble en stor suksess, og skapte debatt. Ibsen bor i denne perioden i Italia.

I 1867 skrev Ibsen Peer Gynt, som ble en knallsuksess. Stykket er blitt fortalt på mange måter. Det handler om Peer Gynt som sviktet både seg selv og sine nærmeste fordi han var en svak person som flyktet fra alt ansvar. I denne tiden endret Ibsen håndskrift og utsende. Skrivestilen ble påvirket av den industrielle revolusjon og de sosiale forandringene. Darwin, Marx, andre diktere og filosofer inspirerte han. Stykkene hans handlet også om markedskrefter og borgerskap.

I 1868 flyttet han til Tyskland. Her skrev han blant annet ”De unges forbud” og ”Keiser og Galileer”. 1877 marker et skille i Ibsens dikting. Nå begynte han å skrive realistiske dramaer. Det første er ”Samfunnets støtter”. To år etter kom ”Et Dukkehjem”, som er et av de meste kjente stykkene hans. Dette dramaet er blitt kalt ”Mesterens mesterverk”. I årene fra 1877-1899 skrev Ibsen tolv realistiske dramaer. ”Et dukkehjem” skapte debatt om samfunnet, kvinnens stilling i familien, borgerlige familier, stemmerett, arv og myndighetsalder.

Etter 27 år i utlandet kom Henrik Ibsen tilbake til Norge og var da ferdig med å skrive om kvinne saker. Han skrev ”Byggmester Solness” i 1892. Solness var fanget i et ekteskap og dette ble tolket som en selvbiografi. Susanne, konen til Ibsen, var plaget av revmatisme og oppholdt seg derfor mye i Sør-Europa. Som selskapsdame hadde Ibsen derfor en ung pianist og mange rykter ble sagt omkring dem.

Henrik Ibsen er ofte blitt sammenlignet med Sveriges store dramatiker August Strindberg. Mange mente at Strindberg var en enda større dramatiker fordi han hadde kunnskaper innen for så mange emner. Han var blant annet både landskapsmaler og naturvitenskapsmann.

Til sammen har Henrik Ibsen skrevet 25 stykker. Han var en meget prisis og rutinemessig person. Det ble sagt at man kunne stille klokken etter han. Henrik Ibsen døde 23. mai 1906. Allerede i det forrige århundret la han grunnlaget for det moderneteateret for vårt århundret.

2.
Mot 1870 endret litteraturen og malerkunsten seg. Idealiseringen av Norge var gått for langt, og yngre forfattere ville gi et mer realistisk bilde av tingene. Eilert Sundts studier av bygdeforholdene lot borgerskapet se en annen virkelighet enn i Bjørnsons bondefortellinger. Dette kom fram i Theodor Kittelsens "En brudeferd." I realismen skulle virkeligheten frem, alt fra problemer i samfunnet, til juks og urettferdighet. Forfatterene lot gjerne personene få svært karakteriske trekk for å få en bestemt tendens i romanene. "Amtmannens døtre"(1855) av Camilla Collett ble regnet som Norges første realistiske roman når det gjelder innholdet. Også Bjørnson står for overgangen mellom romantikken og realismen. Romanen fikk sitt store gjennombrudd i 1880, men i Europa ble den populær på 1700-tallet, så mange i Norge leste oversatte romaner. Kvinnene i borgerskapet hadde råd til bøker, og kunne kjenne seg igjen i romanene som ofte handlet om kjærlighet, plikt og lyst. Men før 1850 var det poesien som ble regnet som høyverdig litteratur. Den realistiske litteraturen handlet om svakhetene og omveltningene i det norske samfunn, og kvinners rettigheter. Den danske kritikeren Georg Brandes mente at dikteren skulle sette problemer under debatt. Under realismen var det en optimistisk grunntone i det som ble skrevet, selv om leie ting ble tatt opp og det ikke gikk bra med hovedpersonen. Av "de fire store" er Alexander L. Kielland og Jonas Lie kjent som romanskrivere. Amalie Skram og Arne Garborg er også kjent fra realismen. I løpet av ca.50 år gjennomgikk Norge en forandring far bondesamfunn til industrisamfunn. Det skapte nye levevilkår og maktforhold. Dette gjenskapte seg i litteraturen som ble skrevet fra 1870-årene. Flere av forfatterne under realismen rømte landet i kortere eller lengre tid. Ute fikk de avstand til problemene hjemme. Det var uvant å skildre samfunnet i utgangspunkt i enkeltmenneskers behov. Tidligere var ikke mennesker betraktet som individ, men utfra den rollen de hadde i samfunnet. På "Heltbergs studentfabrikk" gikk Jonas Lie, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Aasmund Olavsson Vinje. De var i kontakt med hverandre og berørt av de politiske motsetningene i Norge. Bjørnson utviklet seg i mer realistisk retning etter han gikk på skole hos Heltberg.

3.
Vildanden omtaler utroskap, urettferdighet og selvmord på en litt samfunnskritisk måte, men likevel mest med angrep på enkeltpersoner. Den viser hvor stor påvirkning et menneske kan ha på flere menneskers liv og skjebne. Dette kommer først frem ved at vi får vite om Gamle Ekdal som satt i fengsel etter å ha blitt tatt for svindel. Men han samarbeidet med Grosserer Werle, og han ble aldri tatt. Grossereren var kanskje noe mer verdensvant, og hadde kontakter som gjorde at han ikke ble tatt. Men dette får vi ikke vite noe om, så det er bare gjetninger fra min side. Siden har Werle levd i beste velgående, mens Gamle Ekdal bor hos sin sønn Hjalmar. Vi får vite at det er Grosserer Werle som har betalt for fotografutdanningen til Hjalmar, og introdusert han for Gina. Dette gjorde han nok for å bøte på sin dårlige samvittighet og for å dekke over at han har gjort Gina gravid. Likevel sitter ikke familien Ekdal så godt i det. På denne måten forteller Vildanden oss om samfunnsforskjeller og urettferdighet. Så er det Grosserer Werles sønn, Gregers, som får dårlig samvittighet på vegne av faren. Han vil også åpne Hjalmars øyne, og få frem sannheten i livet hans. Han tror at da kan Hjalmar og Gina leve i et sant ekteskap. Men selv om Greger har gode hensikter, ender stykket tragisk med at deres datter, Hedvig, tar sitt eget liv mot slutten. At stykke ender med døden, er et tydelig kjennetegn på realismen. Men fremdeles skjer en del ting i kulissene, og det hadde nok kommet frem om stykket var blitt skrevet naturalistisk. En annen scene som jeg mener viser at Vildanden er realistisk og ikke naturalistisk, er når Gina forteller om at hun ikke vet om det er Hjalmar eller Grosserer Werle som er Hedvigs far. Jeg mener at det hun forteller, kan bli tolket som hun ble utsatt for en voldtekt. Hvis stykket hadde vært naturalistisk, ville nok Gina sagt dette mer rett ut, og ikke som en indirekte opplysning. Likevel virker det ikke som om Hjalmar oppfatter dette. I tillegg er det jo vanlig å skamme seg etter en voldtekt. I dag er det fremdeles mange som velger å ikke fortelle om at de har blitt voldtatt. Derfor blir denne handlingen sett på som et utroskap. Vildanden handler om svakheter i samfunnet, men har likevel en optimistisk grunntone, og dette er karakteristiske trekk fra realismen. Samfunnet ble skildret ut i fra enkeltmenneskers behov, noe som det absolutt gjøres i Vildanden.

4.
Hedvig er datteren til Hjalmar og Gina Ekdal. Hun går ikke lenger på skolen fordi hun har så dårlig syn. Hun holder seg derfor til moren om dagene og hjelper henne med huslige sysler. Dette gjør at hun blir deprimert og usikker på seg selv. Hun vet ikke selv at hun kanskje kommer til å miste synet. Dette er noe moren og faren holder skjult for henne for å holde livsmotet hennes oppe. Hun liker å lese og skjønner ikke hvorfor faren ikke vil la henne gjøre det. Det er ikke så mange som tar seg tid til å lytte til henne. Derfor virker det som hun har mye innestengte tanker som hun trenger å dele med noen. Gregers har tro på hennes tanker, no det ser ut som hun setter pris på. Det sier mye om henne at Vildanden er noe av det kjæreste hun har. Det kan sikkert han noe med at den lytter og hun kan fortelle alt til den. Hadde hun levd i dag ville hun virket noe barnslig og utenfor. Dette kan ha grunn i at hun ikke har kontakt med jevnaldrende. Den største forskjellen hadde vært at hun ville fått mer oppfølgning og veiledning, slik at livet hadde blitt lettere for henne. Da ville man kanskje unngått at hun tok sitt eget liv.

Gregers er sønnen til Grosserer Werle. Han ser på seg selv som en engel fra gud. Gregers tror livsoppgave sin er å redde familien Ekdal, fordi han ikke har fått utrette så mye i sitt eget liv. Nå øyner han en mulighet for å utrette noe gått. Han ser seg selv som hunden som dukker ned for å redde vildanden. Men han tenker ikke på at tennene hans er skarpe og kommer til å skade vildanden under redningsforsøket. I tillegg er jo Vildanden allerede skadeskutt. Dette er symboler som blir brukt i Vildanden. Han tror at hvis han kommer med sannheten blir livet til familien Ekdal bedre. Han føler gjeld til Ekdal familien for det faren gjorde til gamle Ekdal for lenge siden. Det er derfor han går mot faren og flytter inn hos Ekdal. Det han ikke vet er at det ikke alltid er det beste å vite sannheten om alt. Å leve på en livsløgn er ikke altid så dumt. Dette skaper problemer for familien Ekdal, noe som Gregers skjønner for seint. Han tar seg tid til å lytte til Hedvig og tror på hennes ider og tanker. Han mener ingen ting ondt og vil bare det beste, men han tenker ikke langt nok i sine beslutninger.

Hjalmar er en veldig tankefull og bekymret person. Han prøver å skjule dette for familien sin, noe som viser at han er omtenksom. Han liker ikke løgner, men i dette tilfelle hadde det vært bedre. Han er veldig glad i Hedvig, men det virker som han glemmer henne av og til. Det betyr mye for han at hun vil ofre Vildanden for han. Vildanden er noe av det kjæreste Hedvig har. Hjalmar er veldig usikker etter at han får vite at Hedvig ikke er hans barn, men Grosserer Werles. Dette får Hedvig til å tvile på farens kjærlighet. Livsløgnen til Hjalmar er at han forsørger familien og at han skal bli en stor oppfinner. Selv om Hjalmar ikke er en så veldig god far og ektemann, så er han innerst inne omtenksom og sympatisk.

Dr. Relling er naboen til familien Ekdal. Han bor under dem sammen med en annen mann. Dette er kanskje en indirekte opplysning på at han er homofil, noe som ikke ble snakket høyt om på den tiden. Dr. Relling er en person som kan mye om psykologi. Han mener at noe av det viktigste et menneske trenger for å leve, er en livsløgn. Det var han som gav Hjalmar livsløgnen om at han en dag skulle bli en stor oppfinner. Dr. Relling mener det Gregers prøver å gjøre, med å få fram sannheten, er galt. Han misliker Gregers og hans metoder sterkt. Dr. Relling drikker mye og er sjelden i edru tilstand. Likevell kommer han ofte med flere kloke utsagn som vitner om at han har en høy sosial intelligens. Han forstår seg på hva som egentlig forgår i Ekdal familien og skjønner med en gang hva Gregers prøver å gjøre.

5.
Stykket begynner under en middag hos Grosserer Werle. Hjalmar Ekdal føler seg utenfor, han blir den 13. til bords. Faren til Hjalmar, Gamle Ekdal, går igjennom stuen hvor besøket holdes. Hjalmar prøve å late som han ikke kjenner han. Dette er fordi han ikke er av den høye sosiale standeren som resten av besøket. Vi aner en konflikt mellom Gamle Ekdal og Grosserer Werle. Han forlater selskapet før de andre. Når Hjalmar kommer hjem vil han skjule for resten av familien at han ikke følte seg velkommen. Datteren, Hedvig, er nærsynt. Dette er en indirekte opplysning som er viktig å få med seg. Vi får vite at familien Ekdal har en vildand på loftet. Under middagen blir vi kjent med Gregers, sønnen til Grosserer Werle. Han skjønner at familien Ekdal lever på en livs løgn. Dette vil han orden opp i og få sannheten fram i lyset. Men er dette så lurt? Det er ikke alltid det beste å vite sannheten. I noen tilfeller er det bedre å leve på en løgn. Gregers er liksom rednings mannen i stykket. Han avslører alle hemmeligheten som er mellom familien Ekdal og Werle. På grunn av dette oppstår det mange store problemer. Hjalmar føler seg sviktet og betrodd, og flytter derfor ut. At han flytter kan tolkes som at han tar ut en skilsmisse. Siden dette ikke er vanlig på denne tiden, blir det ikke direkte sagt. Han føler at han ikke vil ha noen med Hedvig å gjøre når hun ikke er hans datter, men innerst inne elsker han henne. Gregers forslår at Hedvig skal ofre Vilanden, som er en det kjæreste hun eier, for at faren skal komme tilbake. Gregers mener at Hjalmar vil komme tilbake så snart han får vite at Hedvig har gjort det offeret for han. Senere i handlingen forsvinner Hedvig og alle leter etter henne. Da kommer Gregers inn å sier at Hedvig er inne på kottet for å ofre vilanden for Hjalmar. Vi hører skudd. Hjalmar er veldig glad for at Hedvig har ofret vilanden for han, men når han kommer inn på kottet oppdager han at hun har ofret seg selv i stedet. All tragedien har gjort henne så deprimert at hun ikke så noen annen utvei.

6.
I Vildanden representerer familien Ekdal og familien Werle to ulike miljøer. Familien Werle er velstående, og anerkjent i de høyere kretser. De har middagsbesøk med kammerherrer, og passer på og bli oppfattet som verdensvante og dannede mennesker. De bor i et stort hus, med mange værelser. Sosial status er viktigere enn et godt hjerte. De snakker sjelden sammen, og dette fører til en diskusjon mellom far og sønn. Den ender med at Gregers forlater besøket og huset. Han liker ikke hvordan faren dekker over sine tvilsomme handlinger. Etter at han har vokst opp, har han skjønt at faren ikke brydde seg om moren da hun lå syk. Han skal også ha lagt seg etter tjenestepiken, Gina.

Familien Ekdal bor i en sparsomt møblert loftsleilighet. Gamle Ekdal, Hjalmars far, bor der også. Sammen har de to innredet et rom på loftet, hvor de holder høns, kaniner og en villand. Her går Gamle Ekdal på jakt. I følge Dr. Relling er dette Gamle Ekdals livsløgn. I yngre dager drev han nemlig med jakt i skogen, og var en dyktig jeger. Det er dette han lever for, og som holder han oppe. Det er Gina som holder orden på økonomien og passer på at de har inntekter. Men hun lar Hjalmar tro at det er han som forsørger familien. Dette, og det at han skal bli en stor oppfinner, er hans livsløgn. Familien har ikke så god råd, men vil klare seg mest mulig uten hjelp fra andre. Likevel har de alltid råd til øl. Både Gamle Ekdal og Hjalmar drikker. Hedvig er vant til å finne frem øl når faren er i litt dårlig humør. Det pleier å muntre han opp. Gina og Hedvig prøver å leve med Hjalmars humørsvingninger som best de kan, men innerst inne er Hjalmar en grei og sympatisk far og ektemann.

7.
Vildanden er før sin tid i valg av temaer. Stykket er på mange måter like aktuell i dag, men mange av temanene ville nok kommet tydeligere fram med mer direkte ordbruk Selv om de valgte temaer er like vanlig i dag som de var den gang er de mer åpenlyse i dag. Temaene er kjærlighet, utroskap og svik. Det kan virke som at det ikke var utroskap i gamle dager, men det er helt feil. Det var like mye av den slag den gangen som nå, men nå er det blitt mer omdiskutert i dagligtalen. Det er blitt sagt at kvinnene i gamle dager bare giftet seg for å bli kvitt jomfrudommen slik at de kunne være utro med de mennene de elsket. Det er en sterk beskyldning, men mange mener den er sann. Den understreker at dette var et aktuelt tema den gangen også. Vildanden fikk sikkert mange reaksjoner for sine valg av temaer, som ikke var vanlig den gangen. Mange mente den var uforskammet. Dette er rart siden det er temaer som menneske har hatt som problemer i mange tusener av år. I bibelen leser vi også om utroskap. Et eksempel på dette er kong David og …. David sendte mannen til kvinnen han elsket ut på det meste farligste posten, slik at han var sikker på at han kom til å dø og han kapret konen.

Et tema som kan være aktuelt, men forgår i det skjulte, er voldtekt. Dette er en meget indirekte opplysning som kommer fra Gina når hun forteller at hun ikke vet hvem Hedvigs far er. Dette kan tolkes på flere måter. Hjalmar tolker det på en annen måte, som et svik.

8.
Et gammelt sang forteller at hvis en villand blir skadeskutt, dykker den ned på bunden av havet for å ta selvmord. Ingen vet om det er noe fakta i dette, men i stykket er dette det tydeligst og mest brukte symbolet. Det er ”Vildanden” symbolet stykket handler om.

Den Vildanden familien Ekdal har, ble skadeskutt og dykket ned på bunden for å bite seg fast i tang og tare. Men Grosserer hund dykket ned og hentet Vildanden. Hunden skadet den ene vingen til Vildanden. Dette gjør at den aldri kan fly igjen. Grosserer Werle gav denne anden til familien Ekdal. I stykket symboliserer Vildanden familien Ekdal: Hjalmar og Gamle Ekdal. Dette er fordi de er ”de fortapte” i stykket. Gregers symboliserer hunden. Han tror han skal redde familien, men det kommer store skader ut av det. Man kan si det slik at vingen til Vildanden ble skadet, av hunden, slik at den ikke kan fly igjen. Det samme skjedde med familien Ekdal etter tapet av Hedvig. De kunne liksom ikke ”fly” igjen.

Det er også mange indirekte opplysninger i stykket. F. eks som at Hedvig har dårlig syn som bare blir verre og verre. Det samme problemet har Grosserer Werle, noe som hinter til at han er faren til Hedvig. Dette er noe som vi får vite seinere i stykket.

9.
I følge Aristoteles skulle et drama ha en begynnelse, en midtdel og en avslutning. Sammenlignet med Vildanden, blir middagsbesøket hos Werle begynnelsen, avslutningen når Hjalmar angrer på at han avviste Hedvig og når de leter etter henne, og finner henne død. Alt mellom dette hører til midtdelen. I begynnelsen, under eksposisjonen, blir vi kjent med personene og konflikten settes i gang. I Vildanden er dette under festen. Vi får en anelse om at det har skjedd noe mellom Gamle Ekdal og Grosserer Werle. Dette skjer gjennom samtalen mellom Hjalmar Ekdal og Gregers Werle som snakker om gamle dager, og etterpå under diskusjonen mellom Grossereren og Gregers. Vi får vite at Gamle Ekdal har sittet i fengsel på grunn av svindel, som også Grosserer Werle var med på. Men han ble aldri tatt. Siden har familien Ekdal hatt det vanskelig økonomisk. Det kommer også frem at Grossereren ikke brydde seg om sin kone, Gregers mor, da hun var syk og lå for døden. I midtdelen utvikler konflikten seg mot et vendepunkt. Her er det ingen vei tilbake. I forhold til film, blir anslaget oversiktsbildet over festlokalet. Aristoteles mønster

I Vildanden er sceneanvisningene svært detaljerte, spesielt knyttet til belysningen. Med dette prøvde Ibsen å få frem stemningen i hver scene, samt understreke spesielle hendelser. I beskrivelsen av belysningen i første akt, hjemme hos familien Werle, legges det vekt på at de tente lampene er i arbeidsværelset grønne, og at rommet er dempet belyst. Innenfor ser man stuen, som er sterkt opplyst av lamper og armstaker. Skjermene i arbeidsværelset er grønne, fordi Grosserer Werle har en øyesykdom. Dette er en svært viktig opplysning i forhold til det at det er usikkert hvem som er Hedvigs far, men hun har også en øyesykdom. Dette rommet er dempet belyst, mens stuen er sterkt belyst. Selskapet foregår i stuen, her er det livlig, og folk småprater med hverandre. Det er her Hjalmar og Gregers snakker sammen, og spesielt Gregers får vite mye både om faren og Hjalmar som han ikke visste fra før. Med hjelp av disse opplysningene ser han på hendelser i sin egen bardom på en litt annen måte. Siden konfronterer han faren med dette i arbeidsværelset. Her er det tydelig at man snakker rundt grøten, og prøver å unngå den ubehagelige sannhet. Det er da Gregers finner ut at det skal bli hans livsoppgave å få frem sannheten i Hjalmars liv og ekteskap. Av dette kan det virke som om dempet belysning signaliserer det triste, at noe er skjult, løgner og en noe amper stemning. Det sterke lyset markerer det motsatte, og her er også stemningen livlig.

I annen akt beskrives belysningen i Hjalmar Ekdals atelier i sceneanvisningene. Her må det være ganske mørkt, siden vinduet er halvveis tildekket av et blått forheng, og det er bare en lampe med skjerm som lyser opp i rommet. Det er her Hjalmar driver med fotograferingen. Han tror at det er han som forsørger familien, og dette er noe av det som gjør livet verdt å leve for han. Men i realiteten er det nok Gina som sørger for at de har inntekter. Den svake belysningen signaliserer nok også har at ikke alt er som det ser ut til, og at det ligger noe mer bak enkeltmenneskers handling enn det kan se ut til ved første øyekast.

I beskrivelsen av belysningen i loftsværelset i annen akt er det lagt vekt på månelyset som lyser inn gjennom takgluggene. Dette signaliserer moe mystisk og dunkelt, men samtidig naturlig. Enkelte deler av rommet blir opplyst, mens noen steder ligger i dyp skyge. Familien Ekdal lever stadig under et press om å ha nok penger, og Hjalmar og Gina tynges under det at deres datter Hedvig kommer til å miste synet. De ønsker alt det beste for henne, men vet at de ikke har mulighet til å gi det til henne. Både Gamle Ekdal og Hjalmar trøster seg med øl i tunge perioder. I følge Gregers lider ekteskapet til Gina og Hjalmar under at sannheten ikke er fremme i lyset. Det er ting i alle de tre familiemedlemmenes lys som ligger i mørke, som de ikke ser fordi det holdes skjult for dem. Men likevel har de deres lyse sunder, og trives i grunnen i hverandres selskap. Bare de unngår skyggene fra fortiden, har de det ganske bra.

I fjerde akt endres belysningen. Først begynner det å mørkne, fordi det er sent på ettermiddagen, og solen begynner å gå ned. Dette viser også at tiden går, og er et velkjent virkemiddel også på film og i bøker. Uti replikkene ber Hjalmar om å få lampen tent, og Gina tenner den. Men så kommer Gregers inn og sier: "Jeg hadde ventet så visst at når jeg kom inn av døren, så skulle det slå i mot meg i møte et forklarensens lys både fra mann og hustru. Og så ser jeg ikke annet for meg en dette dumpe, tunge, triste –" Da slår Gina av lampeskjermen, kanskje for å fortelle Gregers å slutte med å prøve å få frem sannheten til enhver pris. Hun har nok skjønt at det er det han prøver på, men likevel gjør hun ikke store forsøket på å prøve å stoppe han. Hun mener nok selv at det beste for familien er å holde det som skjedde før Hedvig ble født, skjult. Ved å ta av skjermen fra lampen, blir lyset sterkere. Gina viser dermed at det lyset ikke er så tungt og trist som Gregers vil ha det til. Lyset er passer familien Ekdal bra, samtidig som det også passer dem bra å fortsette å leve på den måten de gjør, uten at alt kommer frem i lyset.

Den delen av scenografien som omtaler belysningen i Hjalmars atelier i tredje og femte akt, er med på å markere et skille i handlingen. I tredje akt er det morgen, og dagslyset faller inn gjennom det store vinduet i skråtaket, fordi forhenget er trukket fra. Ennå vet ikke Hjalmar om Ginas fortid. Hans tilværelse er fremdeles den samme, og for øyeblikket er livet hans ganske lyst. Også resten av familien har det derfor ganske bra. Men i femte akt har nok Hjalmar fått vite sannheten. Nå er det et kaldt gråt morgenlys som faller inn, og det ligger våt snø på de store rutene i takvinduet. Hjalmar har ikke lenger familien å leve for. Han tror at om også Hedvig hadde visst sannheten, ville hun ha ønsket å bo hos Grossereren i stedet. Han har også fått vite at Gamle Ekdal forsørger seg selv, fordi pengene han får for avskrivningsarbeidet dekker utgiftene de har på han. Han føler seg sviket og forrådt av både verden og sin kone. Han vil ikke lenger leve i samme hus som Gina og Hedvig.

11.
Selve handlingen i Vildanden er like aktuell i dag. Men hadde stykket blitt skrevet nå, ville nok en del opplysninger vært mer fremtredende. Da ville vi kanskje fått vite mer om hva som egentlig skjedde mellom Gina og Grossereren. Som sagt, kan det for meg virke som om det var en voldtekt på den måten Gina forteller om hendelsen på. Voldtekt er en svært aktuell problemstilling også i dag. Det er ofte vanskelig å snakke om det, og mange velger å ikke snakke om det. Når det i tillegg kommer et barn ut av det, eller som i Ginas tilfelle; hun er usikker på hvem barnefaren er, har vi en skikkelig såpeintrige på gang. Det er dette som i dag lenker folk foran tv-skjermen, mens stykket den gang nok skapte store debatter. Samfunnsforskjellene som skildres i Vildanden er også gjeldende i dag. Fremdeles er det stor forskjell mellom fattig og rik i Norge. Men alle får utdannelse, og Hedvig ville nok fått hjelp med sitt synsproblem, kanskje ville det vært aktuelt med en operasjon. Uansett ville hun nok fått tilrettelagt undervisning. Gamle Ekdal ville nok fått trygd om handlingen hadde foregått i dag. Men følelsene Hjalmar sliter med da han får vite at han kanskje ikke er Hedvigs far fordi Hedvig hadde et "forhold" til Grosserer Werle, er nok de samme som han ville opplevd i dag. Utroskap og lignende saker var nok like vanlig da som nå, men i dag er det mer vanlig å snakke om det, selv om det fremdeles holdes skjult. Men ved hjelp av spesielt tv, har den del av virkeligheten nådd frem til de av oss som ikke har opplevd noe slikt selv. Men det var nok en del sladder som verserte også den gang. Jeg tror disse opplysningene ikke hadde blitt gitt på en indirekte måte i dag, men mer direkte. Hjalmar sier at han ville flytte fra Gina og Hedvig, han kunne ikke bo sammen med dem etter det han hadde fått vite. Men han nevnte ikke et ord om skilsmisse, og dette viser tydelige forskjeller i samfunnsforhold da og nå. Etter en slik hendelse, ville nok skilsmisse vært en helt naturlig ting. Det var nok kanskje bedre med slik ting var før i tiden, grensen for skilsmisse var svært høy. Jeg tror det er lite sannsynlig at Hedvig ville tatt selvmord på samme grunnlag i dag. Da ville hun nok ha visst mer om livet og samfunnet. Det er heller ikke vanlig for en 14-åring av i dag å ha slik livlig fantasi at hun sammenligner seg selv med en vildand, og i stedet for å ofre den, skyter seg selv. Men ser vi på USA, viser det seg at vold og skyteepisoder blir stadig vanligere hos barn og unge. I dag er det også en god del som tar sitt eget liv, fordi de er dypt deprimerte. Men sjelden er de så unge som 14 år, og i hvert fall ikke når de er så lite moden som det Hedvig virker.