Novellen "Karen" er skrevet av Alexander Kielland i 1882, og handler og kro jenten Karen som jobber på Krarup Kro. I motsetning til Karen var Alexander Kielland rik. Han vokste opp i rikdom og hadde mektige venner. Gjennom et tiår ble Kielland en viktig norsk forfatter med ni romaner og en rekke kjente noveller.

Kielland skrev mens realismen regjerte og var selv for aktuell diktning og skrev om hvordan folk hadde det. For enkelte diktere og forfattere var folk bare de rike, kjente og vellykkede, men Kielland skrev også om vanlige folk. Som Karen på Krarup Kro i "Karen". Temaet som tas opp i denne novellen er det som i ettertid har blitt kalt kvinnesaken, og hvordan en kvinne med forhold hadde det.

Kielland har valgt å skildre historien til kro jenta i autoral synsvinkel. Det er altså en forteller i tredje person som forteller historien. Vi kan ikke lese tankene til personene, men får en god skildring av hvordan personene er fra fortellerens synspunkt. Vi får lite kjennskap til hva de forskjellige personene føler og mener, og dermed er det bare ytre beskrivelser som forteller noe om personene i novellen.

Fortellingen er basert på tre forskjellige historier som er vevd sammen i en helhetlig historie. Som hovedhistorie følger vi kro jenta Karen som har et forhold med postføreren. I tillegg hører vi historien til vestavinden og haren. Vestavinden jager gjennom kafeen og over viddene som vind fra fire forskjellige retninger, mens haren gjør alt for å slippe unna den sleske reven.

Personene som det fortelles mest om er naturligvis Karen og Postføreren, men flere personer blir også nevnt. Kroverten og hans kone nevnes. Det samme blir flere gjester. Blant annet kjøpmennene som venter på hare, mannen som skal ha igjen penger og flere andre kunder. De to førstnevnte og krovertens kone er allikevel de viktigste personene gjennom teksten.

Karen holder fatningen og utfører sine plikter fullt ut helt til postføreren ankommer kroa. Hun tar i mot bestillinger og ordner opp, men i det øyeblikket postføreren kommer inn på kroa svartner alt og hun klarer ikke utføre sine oppgaver. Plutselig forsvinner Karen og postføreren og ingenting fungerer lengre i kroa. Fortvilelsen er stor blant gjestene, men ikke minst blant en som ikke kan stort om kro drift. Krovertens kone er alene i kroen og kan ikke annet enn å etterlyse den unge jenta.

Når elskerne ankommer lokalet kommet postføreren med en unnskyldning og alt går tilbake slik det skal være. Karen går rolig tilbake til sine vanlige oppgaver som om ingenting skulle ha skjedd. 63 øre returneres, konjakk deles ut og hare stek sendes til rett bord. Alt slik Karen vanligvis gjør når postføreren ikke er til stede. Vendepunktet i historien må utvilsomt være når Karen overhører nyheten som legger hennes liv og planer for forholdet med Postføreren i ruiner. To menn snakker om postføreren og kommer inn på at han har både kone og to barn. I det øyeblikket rakner Karens holdepunkt, og hun styrter ut av kroa.

Parallelt med at svake Karen finner vi også en annen rollefigur som er svak. Haren er også en svak figur som har en overveldende motstand i den raske og morderiske reven. Karens motstand er ikke mindre overlegen, nemlig postføreren som utnytter Karen slik han ønsker. Karen har lite å stille opp med for en godt betalt postfører som leverer sin egen lille svada av virkeligheten.

Karen er slik Kielland gjennom historien skildrer henne en ung, liten jente som er alt for naiv. Hun er pliktoppfyllende og gjorde sine plikter bra inntil postføreren ødela livet hennes med sine utmaninger. At postføreren er gift er en side av saken som Karen ikke klarer, men det som er enda verre er at hun allerede er med barn. På 1880-tallet da novellen ble skrevet var såkalte "løsunger" ikke et komplement.

Der Karen er liten og svak betegnes postføreren som en pen og høy mann med krøllete svart skjegg med mørke øyne. Som nevnt har han to barn og er gift med en dame fra Lemvig. Gjennom historien holder Postføreren samme tone og det virker ikke som om at han endrer stil gjennom fortellingen, noe som er det motsatte av hva Karen gjør. Karen skifter fra å være en fri jente, til å bli forelsket mitt i novellen, for å bli knust i slutten av teksten. For en jente på 1880-tallet var fallet stort fra å være fri til å bære en "løsunge".

Tilslutt blir presset for stort og Karen springer mot myra bak kroa etter at hun oppdager hvilken skjebne postføreren har sendt henne til. Ikke bare holdt han tilbake den viktigste informasjonen av alle informasjoner, han utnyttet også Karens passivitet på det aller groveste. Ved å sitte rolig mens rovdyret (reven) angrep ødela byttet (Karen) alle muligheter for flukt.

Alexander Kielland visste hva han skrev om og som mange andre brukte han Realismen for å få frem samfunnsnyttige og aktuelle temaer. Kjærlighetssorg, kvinneundertrykking og trakassering er bare et knippe av svært mange viktige emner som Kielland gjennom sin diktning tok opp. Bakgrunnen for Kiellands interesse for de undertryktes sak fikk han da han drev sitt eget teglverk i Stavanger på 1870-tallet. Han så hvordan arbeiderne hadde det og omsatte det til litteratur på papiret. Som en rik person kunne Kielland uten økonomisk risiko skildre det som skjedde og han regnes i dag som en av de fire store forfatterne fra den nevnte epoken.

Min mening er at Kielland tar opp viktige temaer som absolutt var dristige og kontroversielle på hans forfattertid. Forfattere mistet sin diktergasje for mindre ting under Norge - Danmark. Kvinner ble undertrykt til langt inn på 1800-tallet og i ettertid har "Karen" blitt et viktig verk som et ledd i dokumentasjon av undertrykking. Teksten er typisk for tiden med tanke på aktuelle og viktige tematiske emner.