”Karens jul” handler om en fattig jente som bor i et skur på en av damskipskaiene i Kristiania. Hun jobber som tjenestepike hos Madam Olsen, men madammen måtte reise fordi hun er jordmor. Den dag kom en politimann gående nedover kaia, idet han så et lysglimt inni skuret. Han gikk bort og spurte hva Karen gjorde her. Karen fortalte alt nøye og la til at hun nå var en nybakt mor. Hun hadde hatt samleie med en mann, men hadde ingen opplysninger om han. Politimannen ba om å forlate stedet, og eventuelt dra til fattighuset. Men det ville hun ikke. Hun ba politimannen lov om å få bli. Til slutt viste han barmhjertighet og lot Karen og barnet bli. Noen dager senere når han gikk til skuret, fikk han se at Karen og barnet kå døde. Til slutt ble dette skuret revet ned.

Karen er fattig. Hun er tynn med et malt, blekt ansikt. Og et dypt kjertelarr på det ene kinnet. Hun så veldig voksen ut. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en kofte somvar veldig slitt. Og et mørkt kjoleskjørt. På føttene hadde hun på seg et par hullete soldatstøvler hvor åpningen var uten snørebånd. I hånden hadde hun et barn. Om hodet hadde hun en tørkle som hang ved haken.

Politimannen var i begynnelsen av historien veldig sur og utfor. Men deprimismen forandret seg til et bermhjertig menneske på slutten. Han var iført et ur.

I novella ”Karens Jul” finner man disse naturalistiske trekkene:

- Dobbeltmoral

- Ulykkelig slutt (hvor Karen og barne dør)

- Fattigdom

- Pessimistisk mennskesyn

Budskapet i denne novellen kan tolkes som at kvinner burde være myed mer forsiktig med hvem man har samleie med. Ikke nok med at man dør selv, men man tar med seg et uskyldig barneliv. Budskapet kan også tolkes som kjønnsroller hvor kvinnen blir lurt av mannen.