Oppgave 1

I boken Kjærlighet møter vi moren Vibeke og sønnen Jon. Vi får vite om hendelser ved hjelp av tanke- og handlingsreferat fra begges side. Opplevelsene og referatene går parallelt og de utspiller seg over én skjebnesvanger vinterkveld et lite sted i Nord-Norge.

 

Vibeke skal en tur ned på biblioteket for å levere noen bøker hun har lånt. Hun tror at Jon ikke er hjemme, og bryr seg heller ikke med å sjekke. Nysgjerrigheten til Vibeke leder henne til et omreisende tivoli. Her møter hun en ivrig sirkusfunksjonær som prøver å selge henne lodd, men dette uten hell. Vibeke blir tilbudt en røyk av en litt sjuskete mann som hun etter hvert tror hun faller for. Hun tenker seg i alle fall et samliv med ham. Han inviterer henne med inn i campingvognen på litt kaffe og deretter bestemmer de seg for å kjøre til to utesteder. På det ene utestedet er han påvirket av alkoholens rus, og sjekker opp en annen jente. Dette ser Vibeke på som en mulighet til å bevise at hun kan gi ham avstand – for det er jo viktig! Når utestedet har stengt kjører de hjemover igjen, og Vibeke blir sluppet av hjemme. De to kommer sannsynligvis aldri til å treffes igjen, i alle fall ikke ha noe forhold sammen.

 

Jon er ni år og lever i sin egen verden, som niåringer flest gjør. Han går ut for å selge lodd for den lokale skøyteforeningen som han er medlem i. I det første huset bor en eldre mann som tar Jon med ned i kjelleren for å gi ham et skøytepar. Den gamle mannen kjøper alle loddene til Jon, og han tusler videre. Han begynner å leke med to jenter, og han blir med den ene jenta hjem. De sovner på rommet til jenta, og noe senere våkner han av at telefonen ringer. Klokken er svært mye da Jon drar hjem. Men hjemme er det låst, og han tror at Vibeke bare er ute for å kjøpe kakeingredienser til bursdagen hans dagen etter. Mens han står der og tenker kommer det en dame kjørende forbi, og han regner med at hun lurer på veien. Derfor sier han at han er ganske kjent der, og hopper inn i bilen hennes. De kjører rundt i den vesle bygda, og den gamle damen får ham til å røyke. Til slutt slipper hun han av ved tivoliet og han bestemmer seg for å gå hjem. Når han endelig kommer hjem er døren låst etter at Vibeke hadde kommet hjem litt før uten å sjekke at sønnen var hjemme. Han legger seg ned på bakken for å vente på henne, og fryser i hjel.

 

 

Oppgave 2

Vibeke er en relativt ung kvinne, som har begynt å arbeide kulturkonsulent i Teknisk Etat. Hun har langt, svart, bølgete hår og blå øyne.

 

Helt fra begynnelsen av boken får vi det inntrykket av at Vibeke er veldig opptatt av at andre skal like henne. Hun er henger seg opp i små detaljer som gjør at andre tror at hun er ung og moderne, og dette behovet for anerkjennelse blant kollegaer og bekjente gjennomsyrer hele boken. Disse smådetaljene og uvesentlige tingene kan være et eksempel fra side 12: ”Inneluften gjør huden tørr, det eneste som hjelper er faktisk spenol. Og så neglene. Håret. Kulden tørker det ut.” Liknende eksempler går gjennom hele boken, og det fremhever det distanserte forholdet mellom mor og sønn.

 

Vibeke fremstår som en nokså umoden og selvsentrert mor. Egentlig virker hun uinteressert i Jons liv. På side 12 stiller Vibeke Jon et såpass seriøst spørsmål som ”Har du begynt å få venner her?”, og hun er ikke opptatt av hva han svarer, men begynner å tenke på neglelakkfargen i stedet. Dette viser at hun kanskje ble mor for tidlig, eller at det andre mener betyr mer for henne akkurat der og da, uten at hun har innsett det selv.

 

Den stadige fokuseringen på utseendet sier noe om hvor påvirket av reklame Vibeke er. Hun mener selv at de ikke burde ha tv hjemme, men det at Jon ville blitt sur blir brukt som unnskyldning for å beholde den. Hun passer perfekt inn i idealet som reklamebransjen har. Ikke bare blir hun påvirket av selve produktreklamene, men også livsstilsreklamene. Og det er dette som gjør at denne kvelden får fatale følger. I jakten på en trendig livsstil, med det rette utseendet, rette jobben og håpet om å ikke være alenemor lenger, blir konsekvensene tragiske. Dette sier noe om hvor dårlig mor hun er, og hvor dårlig hun er på prioriteringer. Det kommer også fram at av og til skulle hun ønske at hun hadde mer tid til seg selv (til tross for at det hun tenker mest på er seg selv) og at Jon tok litt mer hensyn til henne. Slik som på side 13 der Vibeke tenker: ”Kan ikke bare du gå. Finn på noe å gjøre, lek littegrann”. Dette skal hun få angre kraftig på dagen etter. Hun lever for seg selv, og er opptatt av å ha det best mulig selv. Ved å flytte til en liten bygd i Nord-Norge tar hun Jon vekk fra alle sine venner og hele sitt nettverk der de bodde før, for å starte med blanke ark, og kanskje bli likt av sine medmennesker.

 

Vibeke er, som nevnt ovenfor, veldig interessert i å skaffe seg en mann. Først tror man at hun er ute etter en mann med litt status, hun dagdrømmer i hvert fall om ingeniøren på jobben. Når hun møter Tom, sirkusmannen er hun først skeptisk mot å ha et forhold med en som bare jobber på et omreisende sirkus. Men etter hvert tror hun at kvelden er en begynnelse på noe nytt, noe som er et tegn på at hu egentlig ikke bryr seg om hvem det blir, så lenge det blir noen (kanskje noe desperat?). Hun er for opptatt av å skaffe seg et nettverk og bekjentskap med denne mannen at hun ikke ser at det egentlig ikke er noe som kan bygges på. Hun er nok for naiv og lettsindig for å se dette. Det faktum at Tom blir ganske full på den ene baren, og sjekker opp en annen dame, og Vibeke går og setter seg i bilen for å gi han ”some space" sier også noe om denne naiviteten og blindheten. Når han damen i baren ikke er like interessert som han skulle ønske, går han tilbake til Vibeke, og hun tar imot med åpne armer.

 

Alle disse overfladiske faktorene understreker avstanden mellom Jon og Vibeke. Selv om de er sammen og sitter i samme rom, er allikevel distansen stor. Et annet symbol på at avstanden er stor, er alle de gangene de er like nær hverandre uten å vite om det. Et eksempel er når Vibeke og Tom har vært på baren, og på veien tilbake kjører forbi bilen med Jon og den eldre damen. Tom spør deretter om Vibeke så om det satt noen i bilen, men det fikk ikke Vibeke med seg. Dette kan sammenlignes med alle de tingene og følelsene hun overser når det kommer til Jon.    

 

Jon er en livat gutt som blir ni år i morgen. Han gleder seg enormt til både kake og gaver, og det er nettopp på grunn av kakene han tror Vibeke er ute sent om kvelden – for å kjøpe ingredienser. Dette viser et særtrekk ved alderen hans – han er tenker ikke på logiske forklaringer, eller konsekvenser av handlinger. Det at han tror Vibeke er ute og kjøper matvarer sent på kvelden, er lite sannsynelig. Men det er forklaringen han har gjort seg opp, fordi han tenker nok ikke engang tanken at moren er på kjøretur med en helt fremmed mann. Mangelen på logisk forståelse og begrenset syn vises også helt på slutten, da Vibekes bil ikke står parkert hjemme. For ham betyr det at Vibeke selv ikke kan være hjemme, og sjekker ikke engang. Han legger seg heller ned på bakken i den iskalde vinternatten.

 

Et eksempel på at Jon ikke skjønner konsekvensene av handlingene sine fremstår tydelig da han frivillig blir med ned i en mørk og suspekt kjeller til en vilt fremmed mann. Mannen kunne holdt han til fange og drept ham for den saks skyld. Så det at han blir med den gamle mannen ned er et tegn på det godtroende og uskyldige utgangspunktet barn blir født med. Det at han ble med hjem til den gamle mannen, og satt på i bilen til den eldre damen og røyker, viser at han ikke har blitt opplært til hva som overhodet ikke kan gjøres. Her har Vibeke glemt et viktig oppdragelsespunkt. Men Jon er veldig ”lydig” ellers. Han gjør de tingene han får beskjed om, men kjenner allikevel ikke normer som normal folkeskikk. Han blir hos jenta fra skøytebanen til sent på kvelden.

 

Jon er – i likhet med Vibeke, helt i sin egen verden. Han er opptatt av sine egne tanker og har en svært smal virkelighetsoppfatning. Han tenker mye på småting som for eksempel at han lurer på hvor mange pølser han får plass til, og at de stabler seg opp som tømmerstokker, alltid plass til noen til. Han er også opptatt av å finne ut av ting som for eksempel hvor huset deres ligger i luftbildet over bygda de bor i. Dette er et tegn på at han er nysgjerrig og interessert i å tilegne seg kunnskap.

 

Til tross for at Vibeke er totalt uinteressert i hvor Jon befinner seg, er han veldig opptatt av moren sin. Han lurer ofte på hvor hun er, og hva hun driver med. Allikevel kaller han henne ikke for ”mamma”, men tiltaler henne ved det ordentlige navnet Vibeke.

 

 

Oppgave 4

Synsvinkelen i kjærlighet er spesiell ved at vi får vite både Jon og Vibekes tanker gjennom tredjepersons synsvinkel. Vi opplever de to forskjellige handlingsforløpene gjennom Vibekes øyne og gjennom Jons øyne. Men synsvinkelen er ikke allvitende, for da ville vi fått vite hva Tom og den eldre damen tenkte og følte. Synsvinkelen blir personal fordi vi ser ut av personene i stedet for inn og på dem. Ved å bruke synsvinkelen som virkemiddel på denne måten opplever vi hva de to føler, men da er det også viktig å lese det som står mellom linjene. Ved å bruke språket som de to bruker og noe beskrivelse av hva som skjer, gir oss bedre innsikt i hvilken situasjon de lever i. Slikt språkbruk er et effektfullt og bevisst virkemiddel som Ørstadvik legger stor vekt på. Hun får oss til å tenke og analysere mens vi leser boken. Språket blir også brukt som et virkemiddel for å forstå karakterene på et dypere psykologisk plan, og det understreker det manglende foreldrekjærlighet og fokuserer på tomheten.

 

Ved å bruke språket innser vi hvor overfladisk Vibeke egentlig er, og hvor lite hun bryr seg om Jon. Hun beviser seg å være opptatt av ting som hun burde ha lagt fra seg for mange år siden da hun ble gravid, og fokusere fullt på barnet hun skulle sette til verden. Vibeke taper altså på det ved at hun fremstiller seg selv som en dårlig forelder. Jon er også i sin egen verden, men forskjellen er at han er ni år gammel, og man kan ikke forvente mer. Vibeke har ansvaret for Jon, som hun svikter totalt, mens Jon har ikke ansvar for noen. Intellektet og sansene hans er ikke like utviklet som en voksen person sine. Ørstadvik fremstiller dette svært godt ved å bruke språket som verktøy.

 

 

Oppgave 3

Huset til den eldre mannen er et av nabohusene til Vibeke og Jons hus. Jon går hit i håp om å få solgt et par lodd, men det viser seg at Jon er heldig ved at den gamle mannen kjøper alle sammen. Jon blir invitert inn.

 

Huset bærer preg av at det er nettopp en gammel mann som bor i huset. Utvendig er det en vedstabel som beviser det faktum at byen de bor i ligger i nordligere strøk – ved er jo nødvendig for å holde varmen. Innvendig er huset litt gammeldags. Han har både gyngestol, peis, tau til gelender ved trappen ned til kjelleren, i hvert fall er det ikke brukt mye energi og penger på å pusse opp huset. Den delen av huset som blir mest beskrevet er den mørke utrivelige kjelleren. En lite lysbelagt gang har en rar og stram lukt, og heller ikke her er interiør vektlagt. På gulvet ligger det en matte bestående av plastikkgress, og gangen leder til et rom helt innerst. Døren må åpnes med en klinke, og der inne finnes det gulv til tak hyller og det er en sengebrisk og rikelig med gamle trekasser. Jon reagerer på at det er mye støv og at det lukter mugg der, men han er litt usikker på hvor det kommer fra.

 

Hele situasjonen gjør at vi som lesere blir skeptiske til prosjektet til den gamle mannen. Det er en instinktiv reaksjon som har med å gjøre at kjelleren blir beskrevet som et mulig forbrytelsessted. Vi sitter med en ubehagelig og guffen følelse når Jon befinner seg der nede, men vi kan puste lettet ut når det faktisk var en genuin grunn til å ta med Jon ned i kjelleren. At Jon fulgte frivillig etter den gamle mannen ned i kjelleren gjenspeiler nok en gang den manglende bedømmelsesevnen som Vibeke burde ha lært han; ikke bli med fremmede. Men dette brytes flere ganger. At han blir med fremhever også godtroenheten og tilliten som barn har til voksne mennesker. Ved at alt blir beskrevet gjennom Jon blir en slags hindring for full miljøhelhet. Det er kun elementer som vekker hans oppmerksomhet som blir beskrevet. Men som nevnt i ovenfor er jo dette naive synet en pådriver for spenningen og bekymringen som vi som voksne lesere aner.