Britt Karin Larsen er en ikke så veldig kjent forfatter men som har skrevet en god del noveller. De fleste novellene er ungdomsnoveller.

I denne novellen møter vi hovedpersonen som er en jente på rundt 16 til 17 år gammel. Hun bor hjemme sammen med moren sin. Moren og faren har nettopp flyttet fra hverandre og dette har gått ganske hardt inn på både henne og moren. Faren har funnet seg en ny kjæreste og moren er på leiting og finner en som hun liker veldig godt som heter Wilhelm. Jenta vil først ikke godta Wilhelm som sin nye "far" og dette sårer både moren og Wilhelm. Han vil jo så gjerne bli kjent med henne. han lager mat til henne noe som faren hennes aldri gjorde og hun får en kattunge til bursdagen sin hos han slik som hun hadde ønsket seg hos faren sin i julegave men som hun ikke fikk. Til slutt finner hun ut at har egentlig aldri har gjort henne noe og at hun skal gi han en sjanse han kan jo ikke være så ille når moren hennes liker han så godt som hun gjør.

Selv er jenta forelsket i Daniel som har begynt i klassen hennes. Daniel med bellonagenseren og det lange flotte håret han har samlet i en hestehale. Da hun er på fest hos bestevenninnen Mia er Daniel også der. Mia og Daniel blir sittende sammen i sofaen. Mia spør henne senere om hun er sur men hun har jo ikke noe grunn til det for hun var jo ikke sammen med han eller noe slikt. Mia og Daniel blir sammen etter denne festen. Etter en stund kommer Mia til henne og forteller at det hadde skjært seg mellom henne og Daniel etter de hadde lagt sammen. Mia sa at hun nå bare kunne ta Daniel…

Komposisjon:

Historien fortelles retrospektivt i begynnelsen men på slutten går den over til å bli kronologisk. Novellen begynner men at hovedpersonen forteller om da hun første gang så Wilhelm og at hun ikke klarte å like han i begynnelsen. Hun forteller deretter hvordan alt begynte på festen til Mia. Hun hopper litt mellom å fortelle om hva som skjer mellom henne, Wilhelm og moren og hva som skjer mellom henne, Mia og Daniel.

Novellen slutter med at Mia forteller hovedpersonen at det er slutt mellom henne og Daniel og at hun bare kan ta han. Hovedpersonen svarer også Wilhelm for første gang den dagen etter skolen når han spør som så mange gang før hvordan det gikk med henne på skolen den dagen. Wilhelm lyser opp og et stort smil brer seg over de skjeggete kinnene hans. Endelig har hun ivertfall vært litt imøtekommende mot han.

Spenningskurve:

1. Første spenningshøyde er helt i begynnelsen av novellen. Dette er da hovedpersonen forteller om første gang hun så Wilhelm i morens seng. Vi begynner rett på novellen å er rett inni handlingen med en gang. Når du har lest de første setningene er det allerede spennende og du får derfor lyst til å lese videre.

2. Dette er da Mia forteller at det er slutt mellom henne og Daniel. Dette er spennende fordi du blir sittende igjen med så mange spørsmål som hun svarer på seinere. Hva vil hovedpersonen synes om dette? Hva skjedde? Hvorfor ble det slutt? Hva vil skje mellom hovedpersonen og Daniel nå?

3. Dette er spenningstoppen i novellen. Dette er da Wilhelm spør hovedpersonen hvordan hun har hatt det på skolen slik som han har gjort så mage gang før. Hun har aldri før svart han men denne gangen svarer hun endelig.

Spenningstoppen er veldig viktig for hvordan novellen skal slutte. Om hun ikke hadde svart hadde novellen fått en trist sluttmen siden hun svarer viser det at det ennå er håp. Novellen får derfor en slags "happy ending".

Denne spenningskurven kan ligne mye på en typisk spenningskurve. I en typisk spenningskurve øker spenningen mer å mer jo lenger du kommer ut i novellen å slutter da med en spenningstopp. Denne novellen slutter også slik å kan derfor minne om en typisk kurve. Forskjellen er jo at det i denne novellen finnes to spenningshøyder og at novellen begynner på en liten bakketopp.

Forteller og synsvinkel:

Fortelleren er personal og er derfor "jeg- personen" i novellen. Hovedpersonen og fortelleren er samme jenta som forteller om hennes forhold til kjærligheten å bare ordet kjærlighet. Vi har samme synsvinkel gjennom hele novellen. Synsvinkelen er da denne jenta å vi ser alt utfra hennes øyne og det hun forteller.

Effekten av synsvinkelbruken er at når vi kommer såpass godt inn på hovedpersonen ser vi halt fra hennes synsvinkel å kommer dermed godt inn i historien. Vi ville ikke kommet like godt inn i novellen om det hadde vært en autoral forteller. Da hadde vi liksom stått utfor hele historien å bare sett inn. Vi hadde da heller ikke fått med oss taker som fortelleren har.

Personer og miljø:

Hovedpersonen: Det inntrykket jeg får av denne jenta som er på rundt 16-17 år er at hun nok er ganske usikker på seg selv. Hun vet ikke helt hva hun vil eller hva hun skal gjøre med denne nye mannen moren har funnet seg. Jeg tror også at hun er redd hun skal miste moren sin med at hun har funnet seg en ny menn slik som hun mistet faren sin da han flyttet. Jeg tror også at det er derfor hun ikke vil bli kjent med Wilhelm og knytte seg for mye til han før hun vet at hun kan stole på han og at han ikke kommer til å stikke av. Angående Daniel så tror jeg at hun egentlig bare søker en som kan og vil være gla i henne og passe på henne og hun har funnet ut at Daniel er denne personen. Jeg må si at jeg er mer usikker…bare se på måten han behandlet Mia. Hvorfor skulle han behandle henne noen annen måte? Hvorfor vil hun ennå ha han etter sånn som han oppførte seg mot Mia? Jeg tror svarene på begge disse spørsmålene er at denne jenta har fått for seg at han er den riktige å at det er rett den måten han oppførte seg mot Mia og at det er sånn det skal være. Jeg tror ikke hun vet hvordan det er å være virkelig forelsket og å møte noen som er virkelig forelsket i henne også. Hun finner nok den rette for henne en dag hun også…

Mia: Vi får ikke vite så mye mer om Mia i novellen enn at hun er bestevenninnen til hovedpersonen og at hun blir sammen med Daniel som denne jenta som forteller er forelsket i. Jeg tror ikke at hun mente noe med det. Hun ville nok neppe såre jenta med dette og skjønte nok ikke hvor "forelsket" hun egentlig var i Daniel. Mia ble nok veldig såret når det ble slutt mellom dem to og det var nok ikke slik hun hadde trodd det skulle bli.

Wilhelm: det inntrykket jeg fikk om han ver at han bare vill være en god venn mot hovedpersonen men at det ikke var så enkelt etter hun hadde mistet så mye respekt for faren å slik som han oppførte seg mot henne. det som er beundringsverdig syns jeg er at han ikke gir opp. Det skulle vært så lettvint å gi opp, å bare en dag slutte å spørre hvordan hun hadde hatt det siden hun aldri svarte likevel. Han gjør ikke dette og det viser bare for en grei fyr han egentlig er. Hovedpersonen tester han nok litt på denne måten for å se om han tar den letteste løsningen.

Moren: vi får ikke vite så mye om henne heller men det vi får vite er at hun bare vil det beste for datteren sin. Hun vil også lære henne at hun ikke bare lever for datteren sin men også for seg selv. Hun må få gå ut å møte noen hun også. Hun kan ikke bare sitte hjemme og støve ned siden mannen hennes har forlatt henne. Dette tror jeg er en viktig lærdom. Hun vil også at datteren skal godta hennes nye mann slik at hun vet at dette virkelig er noe å satse på. Det er flått av henne at hun tør å stå på å prøve enda han kanskje ikke blir godtatt med en gang. Det førte jo frem…

Daniel: Han virker bare som en stor "flørtepus" som flørter med masse jenter for å få dem til å like han å så ligger han med dem og dumper dem så. Han lager sikkert masse problemer mellom mange venninner og jeg tviler på at dette er første gang han har lager en konflikt mellom to venninner.

Forfatterens sympati ligger hos fortelleren som da forteller sin egen historie. Sympatien ligger da bare hos denne jenta som det virker som hun synes litt synd på seg selv for å fortelle en så egentlig ganske trist historie om seg selv.

Alle personene er jo sikkert gode personer inne i seg selv. Sikkert Daniel også men det virker som han ikke tenker på konsekvensene av det han gjør og at han tar lett på alle slike ting.

Alle personene er vel sammensatte personer men jeg synes at Daniel, det lille vi får vite om han er ganske så typete. Han er liksom den typiske gutten som alle jentene liker og som vet at alle jentene liker han og han vet å utnytte dette til sin fordel.

Hovedpersonen og moren utvikler seg tydelig i løpet av novellen. Moren blir mer glad og tenker nok mer på seg selv enn hun gjorde i begynnelsen. Rett etter faren til jenta hadde dratt fra dem var det nok mest jenta som var med å trøstet moren å fikk hun på bena igjen. Dette utviker seg å vi ser at moren kommer seg opp fra sin lille bølgedal og kommer seg opp igjen å møter Wilhelm. Jenta utvikler seg også fra å være helt imot Wilhelm til å godta han til slutt. Hennes syn på Daniel på slutten får vi ikke helt klare svar på om de har forandret seg men slik jeg forstår ser det ut som hun enda liker han like godt som før.

I denne novellen er det to konflikter. Den ene konflikten i novellen er om hovedpersonen vil godta denne nye mannen som moren har funnet seg eller om hun bare vil fortsette å overse han. Den andre konflikten er hva som kommer til å skje mellom Daniel, Mia og hovedpersonen. Kommer vennskapet mellom Mia og hovedpersonen til å ta slutt? Kommer det til å fungere mellom Mia og Daniel lenge? Kommer hovedpersonen til å glemme Daniel?

Språkbruk:

Språket er enkelt og setningene er av forskjellig lengde. Noen er veldig korte og noen er lange. Dette gjør at novellen er lett å lese og at det ikke blir for tungt å komme gjennom novellen. Noen ganger når setningene er lange blir novellen vanskelig og tung å lese. Denne novellen var derimot spennende og lett fordi det var så forskjellig lengde på setningene. Det er en god del replikker og dette gjør at vi får med oss mer av det som det som egentlig skjer å at vi ikke bare får se en side av historien. Novellen blir heller ikke ensformig p.g.a. dette.

Forfatteren bruker ikke noen bilder i novellen og dette gjør den veldig saklig. Forfatteren bruker ikke ironi eller andre slike former i språket heller. Forfatteren er nok ute etter å skape en lettlest og spennende novelle. De fleste forstår denne novellen og språket er enkelt.

Symbolikk:

Kattungen hovedpersonen ønsker seg i julegave hos faren sin kan ses på som et symbol. Denne kattungen kan ses på som et symbol på hovedpersonens følelser. Kattungen er et lite individ som er avhengig av masse kjærlighet og hjelp for å overleve. Slik er det kanskje også hovedpersonen føler seg.

Kattungen kan også være et symbol på hva hovedpersonen trenger på denne tiden. Hun trenger alt som en liten uskyldig kattunge trenger. Hun vil ha en kattunge slik at hun kan bry seg om den slik som hun vil at andre kan bry seg om henne.

Det andre symbolet jag fant i novellen var da hovedpersonen, denne jenta svarer når Wilhelm spør hvordan hun har hatt det på skolen. Dette er et symbol på at hun endelig har godtatt han som kjæresten til moren og et nytt familiemedlem. Dette har mye å si for tolkingen av novellen for dette forandrer hele slutten. Han har jo endelig blitt godtatt av jenta og kanskje hun nå kommer til å skjønne at hun kan finne noen hun også. Moren fant jo sin kjæreste, da er det sikkert håp. Det ender da med en lykkelig slutt…

Tolkning. Tema og budskap:

Jeg tror at med denne novellen vil forfatteren si noe om hvor vanskelig det kan være å ha problemer hjemme med foreldrene sine som ved en skilsmisse og samtidig passe på sitt eget ungdomsliv. Dette er nok noe som mange unge går gjennom og det kan være vanskelig å se moren sin sammen med en annen mann som ikke er din far og at hun forlanger at du skal godta denne helt vilt fremmede mannen til å være liksom din nye far. Samtidig som du har disse problemene hjemme så skal du takle det å ha et eget "kjærlighetsliv" og å møte nye gutter, dra på fest og ha venninner. Jeg tror budskapet forfatteren vil fram til med denne novellen at man ikke alltid må ta så lett på ungdommens liv. Det er ikke alltid så enkelt med alle nye ting man hele tiden opplever og da med disse ting som foreldrene forlanger hjemme blir det ikke noe særlig lettere. Forfatteren vil sikkert også si noe om hvordan det egentlig kan være mellom venninner i ungdommen. Dette er en helt vanlig sak og det viser litt om hvordan ungdom tenker. De vet nok ikke hva riktig kjærlighet er å er kanskje litt redd for dette ordet. Hva er egentlig kjærlighet? Det er et sterkt ord som noen kanskje er redd for å bruke, men det er et fint ord. "kjærlighet er et ord jeg aldri bruker, men som likevel streifer meg i blant og gjør meg glad…"