Ingvar Ambjørnsen er født i Larvik i 1956. Helt fra han lærte å lese, har han vært interessert i bøker, og allerede som tenåring bestemte han seg for å bli forfatter. Han har ingen spesiell utdannelse, men livet hans har derimot vært ganske fritt og stort sett bestått av små jobber her og der.

Ingvar har vanket i harde miljøer, blant narkomane og andre rusmisbrukere. På denne måten har han blitt kjent med sider av samfunnet som sjelden er blitt behandlet i litteraturen. Det er blitt sagt at grunnen til at han startet serien om Pelle og Proffen, var at han som ung ble skuffet over bøkene om Hardy guttene. Han mente at mysteriene som Hardy guttene ble satt til å løse, var fantaserte og kunstige og uten særlig sannsynlig hendelser. Der og da bestemte han seg for å gi ut bøker med mer sannsynlig innhold, mer atmosfære og mere miljø. I 1987 kom han ut med den første boken i serien om Pelle og Proffen, en serie på foreløpig ni titler. Boken heter "Kjempene faller".

"Kjempene faller" handler om to tenårings gutter, Pelle og Proffen. De er født og oppvokst på Thorshov i Oslo. En gjeng med rasister har sprayet rasistiske slagord på veggene over hele skolen deres. Den rasistiske gruppen kaller seg selv "Norske kjemper". "Kjempene" har også sprayet på veggene inne på skolen, noe som indikerer at gruppen har fått fotfeste blant elevene.

Pelle og Proffen finner ut at en tvilsom medelev i nabolaget ved navn "Filla", har begynt å vanke sammen med en kar i en lett gjenkjennelig grønn Porsche. Ved en tilfeldighet oppdager Pelle og Proffen den samme Porschen i en villa i Bærum. Det viser seg at i det samme huset bor enkefrue Kroghlien, leder av organisasjonen " Mot farget innvandring".

Pelle og Proffen blir overbevist om at de står ovenfor et spor som på en eller annen måte fører tilbake til nedgrisinga av skolegården. De bestemmer seg for å finne ut av hva som egentlig foregår og starter sin egen private etterforskning.

Det viser seg etter hvert at "Norske kjemper" vil ta i bruk mer drastiske metoder enn spraymaling og slagord i kampen for et "hvitt" Norge. Ved å spionere på "Filla", havner de to detektivene i en kjeller på Grunerløkka, hvor organisasjonen har sine møter. Her finner Pelle og Proffen navnelister på medlemmer av "Norske kjemper". De får også med seg en del meget interessante opplysninger, blant annet at det skal skje noe på Liholds hytte i Nordmarka. Ved hjelp av et kart finner de ut at Liholds hytte ligger noen kilometer nord for Sognsvann.. Pelle og Proffen bestemmer seg for å dra på "telttur" i marka.

I nærheten av hytta finner guttene tre sekker som inneholder maskingevær, sprengstoff og ammunisjon. I det de skal dra for å tilkalle politiet, dukker en ikke ukjent person opp; eieren av den grønne Porschen. Pelle og Proffen blir oppdaget og tatt til fange i kjelleren på hytta. Aktivistene har tenkt å ta livet av dem fordi de sitter inne med altfor mange opplysninger, som lett ville sendt dem alle i fengsel.

Da skjer det uventede: "Filla" kommer dem til unnsetning. Han hjelper Pelle slik at han får løpt etter hjelp.

Det hele ender med at aktivistene i "Norske kjemper" havner bak lås og slå; "Filla" går fri. Han reddet jo tross alt livet til de to unge detektivene fra Torshov.

Boka "Kjempene faller" er en typisk ungdomsbok. Ambjørnsen skriver på en morsom, enkel og litt røff måte, noe vi ungdommer liker. Språket i boka er muntlig; ordene er skrevet slik de uttales. Det muntlige og litt røffe språket er blitt Ambjørnsens varemerke og svært lett kjennelig stil. Eksempler på dette hentet fra boka: "han gliste og patta videre på den stinkende pipa...." " Hue var tomt som lommeboka til fatter..." Dette er bare to av mange setninger som er med på å gjøre dette til en humoristisk og fengende bok. Forfatteren går rett på sak, han skildrer åpent og ærlig om det å være ungdom i en storby på slutten av åttitallet. Ambjørnsen bruker de over nevnte faktorer bevisst, som et middel for å få ungdommer til å føle at bøkene er rettet mot dem. Dette ser jeg på som en positiv faktor. Det er liten tvil om at en bok fra et ungdomsmiljø i Oslo ville ha blitt en smule "tørr" og urealistisk hvis forfatteren skulle unnlate å skildre sannheten. "Kjempene faller" er spekket med spenning og fart, den er drivende spennende og holder leseren fast fra første til siste side.

Boka er også litt spesiell, i og med at handlingen utspiller seg i Oslo, med navn på steder og gater som eksisterer i virkeligheten. Pelle og Proffen bor begge i Bentsebrugata 12, Thorsov Oslo 4!

Noe annet som er med på å gi boka et løft, er at hovedpersonene, Pelle og Proffen, fremstår som "gjennomsnitts ungdom". De banner, preker om damer, sniker på trikken, og henger på snack baren. De fremstilles akkurat like vettskremt som enhver annen ville vært i deres ulike situasjoner. Boka er realistisk, og leseren føler at historien som blir skildret, kunne ha hendt i virkeligheten. Disse faktorene gjør at du, som ungdom, lettere kjenner deg igjen i deres verden. På denne måten når forfatteren frem til sine lesere. På disse områdene har altså Ambjørnsen "distansert" seg fra Hardy bøkene og derved oppfylt sin opprinnelige målsetning.

Pelle er "jeg" personen i boka, altså en personal synsvinkel. Han er tynn og høy, nesten rake motsetningen til sin kompanjong Proffen som er en liten korpulent fyr. Proffen har fått navnet sitt på grunn av sin kvikke og snarrådige hjerne. Pelle er alltid den som må trå til, hvis det er en oppgave som krever en viss form for fysisk aktivitet. Proffen liker best å ta det med ro og slappe av. "Filla" er en elev som er et par år eldre en Pelle og Proffen. Han er av det litt primitive slaget, som gjerne steller i stand bråk for moro skyld. "Filla" kan også være grei hvis han er i det rette humør. Han virker som en nysgjerrig ungdom som ofte roter seg bort i ting som er mer eller mindre sundt. Jeg vil karakterisere han som en dynamisk person, han kan være alt fra ganske allright til et skikkelig "rasshøl". Et eksempel på det er at han gjennom nesten hele boka spiller en sentral rolle i "Norske kjemper", mens det mot slutten av boka skjer et vendepunkt. Da motarbeider han sine egne ved at han hjelper Pelle opp fra kjelleren, slik at han får løpt ned til sivilisasjonen der han får tak i hjelp. Uten denne innsatsen fra "Filla", ville sannsynligvis Pelle og Proffen blitt henretta i kjelleren, og medlemmene i "Norske kjemper" villa ha kunne utført sine ondskapsfulle planer mot innvandrerne i Norge. Dette at han hjelper sine medelever gir en tydelig pekepinn på at han er en person med følelser, som til slutt vender ryggen mot det som er galt.

Jeg anser disse tre personene som hovedpersonene i boka.

Ingvar Ambjørnsen har valgt et svært aktuelt tema i boka, nemlig rasisme. At boka i første rekke er ment som en appell til ungdommer gjør at temaet straks blir ekstra aktuelt, med tanke på at det er i denne alderen de unge som oftest blir trukket inn i ulike miljøer. Det er også i denne alderen de fleste velger å ta et standpunkt for eller mot rasisme. Jeg velger å tolke boka dithen at Ambjørnsen har en baktanke ved at han har valgt dette som tema. Slik boka er bygd opp blir rasistene sett "ned på" av leserne. Alle holder med Pelle og Proffen i kampen mot rasistene. Forfatteren har valgt å skrive boka slik at vi som lesere, skal få et dårlig inntrykk av det å være rasist.

Personlig synes jeg dette er en av de beste bøkene i serien om Pelle og Proffen (jeg har lest alle). Den er forholdsvis lett lest, ikke alt for lang og med en skriftstørrelse som bør passe en ungdom. Start lesningen og la deg rive med!