”Kruttrøyk” er en novelle som ble skrevet av Torborg Nedreaas i slutten av andre verdenskrig. Denne novella er en del av hennes novellesamling ”Bak skapet står øksen”, som kom ut i 1945. Nedreaas var veldig opptatt av politikk og derfor finner du ofte små spor av politiske hendelser i novella. Hun har også skrevet slik at leserne får et innblikk om hvordan krigen påvirket mennesker.

Kruttrøyk handler om Trygve og hans mor og hvordan de hadde det under den tyske okkupasjonen av Norge. De er fattige og lever i en liten leilighet i en storby. Slik Nedreaas beskriver byen kan det minne litt om Bergen. Novella starter med at moren må stå tidlig opp for å komme langt fremme i køen. De er i september måned og det er derfor veldig kaldt ute. Når hun kommer hjem, helt frossen, begynner hun å hoste. Trygve kommer ramlende inn døren. Ettersom at Trygve skulle ha vært hjemme kvelden før koker det over for moren. Moren sier til ham at hun er helt oppgitt, og at hun skammer seg over hans oppførsel i krigen. Hun mener at han bare er ute og fester og drikker, og ikke tar krigen på alvor i det hele tatt. Men det hun ikke vet er at Trygve er med i undergrunnsbevegelsen og ikke har lov til å fortelle noen om dette, fordi regel nr. 1 i undergrunnsbevegelsen er at man skal tie. Etter en stund, når de har fått roet seg litt ned, ser de en gestapobil på andre siden av glassruta. Trygve vet hva han har i vente hvis han blir tatt av Gestapo og går derfor inn på rommet sitt og skyter seg selv. Moren og Gestapo hører skuddet og beveger seg inn på rommet til Trygve. Der ligger han og alt går opp for moren.

Slik det er beskrevet i teksten så tror jeg at Trygve er i 20-30 år gammel. Tegn som kan tyde på dette er at han er med i motstandbevegelsen. For å være med der må du være 100 % til å stole på og du må være villig til å ofre livet for dem (slik som Trygve gjorde). Noe som også var litt spesielt var hvor rolig og behersket han var nå moren hans kjeftet på han. Ingen ungdommer ville ha oppført seg på samme måte i den situasjonen. Noen tegn som tyder på at han heller ikke var veldig gammel er nå moren sier til ham ”du er bare ung en gang”.

I teksten blir Trygve beskrevet som en veldig rolig og behersket mann. Han holder ut at moren hele tiden kjefter og beskylder ham for forskjellige ting. Han virker også veldig hemmelighetsfull og du merker raskt i teksten på oppførselen hans at han har noe han gjemmer på.

Moren, derimot, er helt forskjellig i fra sønnen. Hun hyler og skriker på Trygve hele tiden. Hun er sta og står på sitt om at Trygve ”leker” bort livet. Noe som også påvirker henne litt i denne saken er hennes andre sønn, Torulf, som er så vidt beskrevet i teksten. Det eneste vi hører om han er at han er ute i krigen og kjemper mens moren sitter hjemme og ber for han.  Hun er konstant trøtt og sliten, og hennes største ønske er at Trygve skal ta krigen på alvor. Selv om det ikke virker slik er det moren som er hovedpersonen. Det står for det meste om Trygve, men det er som regel fra morens synspunkt.

Selv om det ikke helt virker slik er Trygve og moren egentlig veldig glade i hverandre innerst inne men på grunn av redsel og alt som skjer rundt dem blir det alltid krangling og kjefting når de treffes. Og det hjelper naturlig nok ikke på forholdet deres at de hører at en mor i naboblokka har tatt sitt eget liv, og krigen som foregår rundt dem. De har heller ikke verken sett et smil eller hørt latter på lenge.

Forfatteren har brukt mange språklige virkemidler i denne teksten her. Hun åpner for eksempel med ”in media res” som vil si at teksten hopper rett in i handlingen med ”Stillheten eksploderte”. Hun har også brukt en del dramatiske sammenligninger. Når Gestapos menn kommer opp trappene og mot leiligheten til Trygve og moren, høres det ut som ”trommeild av jernskodde trinn”. Hun har også brukt besjeling en del i teksten. Besjeling er når man ”gir liv” til livløse ting. Et eksempel er ”søvnen tar tak i henne, og forlanger sitt”. Hun kunne ha gjort det enklere og ha skrevet ”hun sovnet”, men det høres mye kjedeligere ut. Når Nedreaas skriver det med besjeling blir teksten mer ”levende” og leseren blir enda mer trukket inn i teksten.

Novella er bygd opp kronologisk. Det vil si at alt kommer etter hverandre i rett rekkefølge, og at det skjer over kort tid. I dette tilfellet foregår hele handlingen bare på noen få morgentimer.

Nedreaas har brukt autoral synsvinkel, som vil si at forfatteren er mer som en ”flue på veggen”. Forfatteren skifter mellom ytre og indre synsvinkler. Dermed klarer hun å beskrive teksten enda bedre. Vi får også en ganske detaljert beskrivelse av personene som er med. Hun beskriver moren slik: ”Nakken hennes er grå og mager under altfor kortklipt hår”, mens Trygve blir beskrevet på denne måten: Han står og ryster de knyttende hendene ned langs siden, stemmen hopper. Det ligger sigarettpapir på de tørre leppene, tennene er gule. I øynene er det hvite glimt, pannen er dyprød. Som du sikkert legger merke til bruker Nedreaas ofte å overdramatisere personbeskrivelsene og sammenligningene i ”Kruttrøyk”.

Spenningskurva er veldig tydelig i denne novella. Den holder seg ganske jevn helt til de har avsluttet krangelen og oppdager gestapobilen utenfor. Da stiger spenningskurven voldsomt helt til Trygve skyter seg selv. Dette er det store vendepunktet i novella. Etter dette handler de siste avsnittene om morens følelser, og hvordan hun forandrer på seg. Hadde Kruttrøyk vært en film, ville dette ha vært en typisk ”grinescene”.

Etter at Trygve har tatt sitt liv og Gestapo kommer inn i leiligheten deres finner moren ut at Trygve var med i motstandsbevegelsen, så endrer moren sitt syn på Trygve og hun kjenner at hun blir stolt. Personbeskrivelsen endrer seg fra ”Nakken hennes er grå og mager under altfor kortklipt hår”, til ”Nakken hennes er falmet og gammelunder det tufsete håret, men det er en oppreist nakke, en dronnings nakke.” Det går da opp for moren det vi lesere har vist hele tiden. Trygve er ingen forræder slik moren ville ha det til i begynnelsen, men heller en helt som døde for sitt fedreland. Dette er uten tvil veldig grusomt for moren, men samtidig har hun det godt på innsiden. Hun skammer seg over alt hun har sagt og mistenkt sønnen for.

Du hører med en gang på navnet på novellen at det handler om noe veldig alvorlig. ”Kruttrøyk”. Kruttrøyk var den røyka som kom ut av geværet eller pistolen etter at det var blitt avfyrt et skudd. Den røyken hadde en helt spesiell lukt som du ofte kunne lukte ute i gatene gjennom hele krigen. Kjente folk lukta av kruttrøyk viste de at det var fare på ferde, eller at det var stor sannsynlighet for et liv nettopp hadde gått tapt. Noe annet som fremhever overskriftens budskap er at ordet ”kruttrøyk” blir nevnt gjentatte ganger gjennom teksten. For eksempel når Trygve tar sitt eget liv og moren skal vise Gestapos menn frem til rommet skriver forfatteren: ”Det lukter kruttrøyk”. Dette skiver hun veldig direkte og det får leserne til å tenke.

Temaet i denne teksten er hvordan folk hadde det og hvordan de ble påvirket av krigen. Vi får høre om hvordan vanlige mennesker får ødelagt livet og vi får et innblikk av hvor alvorlig det virkelig var. Jeg tror også at forfatteren prøver å vise hvordan de som jobbet i motstandbevegelsen hadde det og hvordan livet deres var. Og at de måtte være villige til å ofre livet sitt for ikke å stå i fare for å få avslørt motstandsbevegelsen. Trygve tok sitt eget liv fordi han var blitt avslørt av Gestapo og hvis ikke han hadde tatt livet av seg der ville han antakeligvis blitt tatt med, torturert helt til han hadde avslørt hele motstandsbevegelsen og deretter ville han ha blitt drept.

Budskapet som Nedreaas prøver å formidle er at ting ikke alltid er slik som det ser ut. Trygve var ikke bare ute og festet uten den minste medlidenhet over menneskene som var ute og kjempet for Norge, slik som moren trodde. Han var helt motsatt av slik moren oppfattet det. Han var en god mann som jobbet i undergrunnsbevegelsen og ofret sitt eget liv for resten av landet.

Jeg syntes denne novella var veldig bra. Forfatteren har dramatisert og overdrevet mye og derfor fikk jeg et større inntrykk om hvordan folk virkelig hadde det i krigen. Dette var ikke bare underholdende, det var også veldig lærerikt og du må selv tenke mye selv for å forstå denne teksten samtidig som at hun har skrevet på en måte slik at til og med de yngste kan forstå. Dette er en av de bedre tekstene jeg har lest.