Novellen ”Kruttrøyk”, skrevet av Torborg Nedreaas, er en del av novellesamlingen ”Bak skapet står øksen”. Den ble utgitt.i 1945, og ble med det Nedreaas’ debutsamling. Novellen henter motiv fra hendelser under den andre verdenskrig.

Historien skildrer forholdet mellom mor og sønn under okkupasjonen. Vi blir kjent med moren som skammer seg over hennes sønn, Trygve, sin holdning til krigen. Hun opplever han som en ”snylter”, en person som kun er opptatt av festing og fornøyelser.

Trygve kommer sent hjem som vanlig. I lang tid har moren båret på fortvilelsen og bitterheten hun føler ovenfor sin sønn. Hun klarer ikke lenger å holde det skjult. En voldsom diskusjon følger der moren for sagt det hun virkelig mener om sin sønns manglende engasjement og nasjonalfølelse. Idet diskusjonen ebber ut blir de oppmerksomme på en gestapobil som stopper et stykke nedi gata. Stemningen blir med ett svært anspent… Trygve er smertelig klar over hva som venter han. Mennene ringer på dørklakka. Et siste håndtrykk, så forsvinner han inn på rommet og lukker døren etter seg. Like etter høres et skudd fra leiligheten. Så er alt stille. Men den vedvarende ringingen gir seg ikke. Til slutt slipper hun mennene inn. De spør etter Trygve Risør og moren viser dem gladelig til hans rom. Da døra glir opp siger det en blålig damp ut fra rommet. Trygve er død…

Novellen starter ”in medias res” Vi blir kastet inn i handlingen der moren våkner fra kiminga av en vekkerklokke. ”Stillheten eksploderte med vekkerklokkas kiming…” Videre skildres morens opplevelser den dagen. Selve handlingen foregår på morgenen i løpet av noen timer, og blir fortalt i nåtid. Historien følger en jevn spenningskurve fram mot to vendepunkter. Når de oppdager gestapobilen blir det slutt på kranglingen og spenningen bygger seg ytterligere opp mot høyde/vendepunktet. Høydepunktet nås idet Trygve tar sitt eget liv. Nå forstår moren at Trygve var en motstandsmann. Hun blir tydelig stolt og lettet. (Noe absurd er det at morens stolthetsfølelse overskygger det faktum at hennes sønn er død.) Gjennom hele teksten er det et ord som går igjen; kruttrøyk. Det er med dette ordet at novellen rundes av og spenningskurven flater ut.

Forfatter benytter autoral refererende synsvinkel, eller ”flue på veggen”- perspektiv. ”Hun fnyser en liten hånlatter”. Flere steder overlater forteller synsvinkelen til moren, men aldri til sønnen, noe som gir oss en ensidig oppfatning av situasjonen. Vi forstår alt ut i fra hva hun tenker. Dette er for øvrig svært virkningsfullt. Vi forstår morens følelser og oppfatter problemet, men uten at plottet blir avslørt. Til slutt avdekker forfatter sønnens ”virkelige” side. Det er først da vi forstår hans håpløse situasjon som ikke tidligere var blitt belyst.

Skildringene i novellen er av stor betydning. For at leseren skal kunne forstå personenes situasjon er det viktig å få fram hva slags forhold de levde under. En konstant frykt og usikkerhet er hva som preger deres hverdag. Et umenneskelig press som ødelegger menneskesinn og forandrer deres liv. I beskrivelse av både personer og miljø benytter Nedreaas symboler for å fremheve stemningen. At handlingen er lagt til en grå september dag er ikke tilfeldig. Det skapes en uhyggelig atmosfære som påvirker leserens oppfattelse av det som skjer. ”Gatene ligger begravd i mørket”. Sanseinntrykk er også med på å skape stemning i novellen. Både lukt og smak tas i bruk får å utdype leserens oppfatning. ”September har ofte en slik merkelig kald brennlukt” og ”…en emmen lukt av gatestøv står mot henne”

Språket i novellen kan deles inn i to perioder: før og etter Trygves selvmord. Språket bærer først preg av dysterhet og negative ord, men etter selvmordet er det noe som skjer. Forfatter tar nå i bruk positive ord. "Brannmuren er farget rød av morgensolen." Morens stemme forandrer seg også. Den har "en underklang av triumf - en stemme med orgeltoner i."Hun har ”en dronnings nakke” og vi merker at historien har tatt en positiv vending.

Vi blir i grunnen kun kjent med to personer i denne novellen; Trygve og Trygves mor. Moren er nøye beskrevet gjennom hennes tanker og følelser og vi får et godt bilde av hennes personlighet og tilstand i denne tiden. Hun skildres som en sliten og fortvilet dame. Hver dag er en kamp. Hun står opp grytidlig hver morgen for å stå i mat-kø og ser i grunnen liten mening med livet. Hennes store bekymring er sønnen Trygve, som hun kun tror er opptatt av å hygge seg. Dette plager moren og hun forsøker som best hun kan å engasjere Trygve i kampen mot okkupasjonsmakten. Hennes oppgitthet når et klimaks når hun beskylder ham for ikke å kjempe for noe han tror på: ”jeg ville foretrukket at du var nazist og at du reiste til østfronten og kjempet for noe du trodde på…”, sier hun. Fra Trygves side derimot, oppfattes den konstante masingen som svært forstyrrende. Men, han er nødt til å holde hans engasjement i motstandsbevegelsen fullstendig hemmelig. Røper han seg vil han straks være i mye større fare. Også Trygve er preget av krigens hverdag og er sliten og trøtt. Han må jobbe om natten, i det skjulte, for at ingen skal oppdage han.

Temaet i teksten er innvirkningen krigen hadde på enkeltpersoners liv og skjebner. Mennesker som risikerte sitt liv for et fritt Norge, vel vitende om at det ville bringe dem en sikker død, dersom de ble avslørt. Novellen omhandler dette temaet og ønsker å gi oss et mer konkret bilde av hvordan forholdende var for disse modige menneskene.

Som tidligere nevnt er mye av innholdet i denne novellen basert på hendelser fra 2. verdenskrig. Forfatter har på en utmerket måte grepet fatt i en historie om en ung manns tragiske skjebne og formidlet den til leseren på en troverdig, men samtidig spennende måte. Hensikten har trolig vært å belyse de menneskelige skjebnene krigen førte med seg.