Novellen Kruttrøyk skrevet av Torborg Nedreaas er en del av novellesamlingen Bak skapet står øksen. Den ble utgitt i 1945, og ble med det Nedreaas debutsamling. Novellen henter motiv fra hendelser under den andre verdenskrig.

Historien skildrer forholdet mellom mor og sønn under okkupasjonen. Vi blir kjent med moren som skammer seg over hennes sønn, Trygve, sin holdning til krigen. Hun opplever han som en snylter en person som kun er opptatt av festing og fornøyelser.

Novellen starter med at vi blir kastet inn i handlingen der moren våkner fra ringinga av en vekkerklokke. ”Stillheten eksploderte med vekkerklokkas Piping.Videre skildres morens opplevelser den dagen. Sjølve handlinga foregår på morgenen i løpet av noen timer, og blir fortalt i nåtid. Historien følger en jevn spenningskurve fram mot to vendepunkter. Når de oppdager gestapobilen blir det slutt på kranglingen og spenningen bygger seg ytterligere opp mot høyde/vendepunktet. Høydepunktet nås idet Trygve tar sitt eget liv. Nå forstår moren at Trygve var en motstandsmann. Hun blir tydelig stolt og lettet. (Noe absurd er det at morens stolthetsfølelse overskygger det faktum at hennes sønn er død.) Gjennom hele teksten er det et ord som går igjen; kruttrøyk. Det er med dette ordet at novellen rundes av og spenningskurven flater ut.

Forfatter benytter autoral refererende synsvinkel, eller flue på veggen- perspektiv. ”Hun fnyser en liten hånlatter”. Flere steder overlater forteller synsvinkelen til moren, men aldri til sønnen, noe som gir oss en ensidig oppfatning av situasjonen. Vi forstår alt ut i fra ka ho tenke. Dette er førvrig svært virkningsfullt. Vi forstår morens følelser og oppfatter problemet, men uten at plottet blir avslørt. Til slutt avdekka forfatter sønnens ”virkelige” side. Det er først da vi forstår has håpløse situasjon som ikke tidligere var blitt belyst.

Skildringene i novellen er av stor betydning. For at leseren skal kunne forstå personenes situasjon er det viktig å få fram hva slags forhold de levde under. En konstant frykt og usikkerhet er hva som preger deres hverdag. Et umenneskelig press som ødelegger menneskesinn og forandrer deres liv. I beskrivelse av både personer og miljø benytter Nedreaas symboler for å fremheve stemningen. At handlingen er lagt til en grå september dag er ikke tilfeldig Det skapes en uhyggelig atmosfære som påvirker leserens oppfattelse av det som skjer. Gatene ligger begravd i mørket. Sanseinntrykk er også med på å skape stemning i novellen. Både lukt og smak tas i bruk får å utdype leserens oppfatning. September har ofte en slik merkelig kald brennlukt” og ”…en emmen lukt av gatestøv står mot henne”

Språket i novellen kan deles inn i to perioder: før og etter Trygves selvmord. Språket bærer først preg av dysterhet og negative ord, men etter selvmordet er det noe som skjer. Forfatter tar nå i bruk positive ord. Brannmuren er farget rød av morgensolen. Morens stemme forandrer seg også. Den har en underklang av triumf - en stemme med orgeltoner i.Hun har en dronnings nakke” og vi merker at historien har tatt en positiv vending.

Temaet i teksten er innvirkningen krigen hadde på enkeltpersoners liv og skjebner. Mennesker som risikerte sitt liv for et fritt Norge, vel vitende om at det ville bringe dem en sikker død, dersom de ble avslørt. Novellen omhandler dette temaet og ønsker å gi oss et mer konkret bilde av hvordan forholdende var for disse modige menneskene.

Som tidligere nevnt er mye av innholdet i denne novellen basert på hendelser fra 2. verdenskrig. Forfatter har på en utmerket måte grepet fatt i en historie om en ung manns tragiske skjebne og formidlet den til leseren på en troverdig, men samtidig spennende måte. Hensikten har trolig vært å belyse de menneskelige skjebnene krigen førte med seg.