Rønnaug Kleiva er født i 1951 og har gitt ut flere barne og ungdomsbøker som hun har fått flere priser for. Rønnaugs første bok, diktsamlingen “Animasjoner”, ble gitt ut i 1985 og hun har hatt mange utgivelser siden. Novellen “Kven sin kropp er dette” utga hun i 1994 i novellesamlingen “Caps og andre noveller”.

Novellen er fortalt av hovedpersonen i jeg-form og begynner in medias res. Novellen legger opp til at leseren skal lese mellom linjene og sier ingenting rett ut. Historien begynner med at hovedpersonen vurderer kroppen sin, personen kjenner på brystene sine, noe som dermed tilsier at hovedpersonen er en jente. Hun snakker om at moren mener hun er for ung til noe, hvilket hun på påstår at hun er enig i. Beskrivelsen av familien gir inntrykk av at moren er den som bestemmer i huset, og at faren og datteren stort sett bare hører på at moren snakker, uten innspill virker det som.

Ettersom faren virker som han involverer seg lite gir det et inntrykk av at problemet er et “kvinneproblem”. – Du er for ung, seier ho. Ja, eg er for ung. Jeg tror at denne replikken omhandler at jenta er gravid. Moren vil at hun skal ta abort, og jenta påstår at hun er enig i det. Samtidig forteller hun også at hun stort sett gjør som moren sier. Et eksempel er når moren skjærer seg under middagen og ber datteren overta matlagingen. – Hald fram der eg slepte, seier ho før ho går på badet for å plastre seg. Eg gjer som ho seier. Eg plar gjere det. Jenta sier på et tidspunkt at det er hennes kropp og at hun bestemmer over den, men det virker som om hun sier dette mest for å overbevise seg selv.

Vi får høre at moren sier at hun er fornøyd med livet sitt og de valgene hun har tatt. Et av de valgene sier hun at er å få datteren, og hun sier at det er det beste hun har valgt. Det virker for meg som om jenta legger mye i det, og igjen får jeg følelsen av at hun egentlig ikke vil ta abort, men gjør det fordi moren vil at hun skal gjøre det. Datteren kan til tider også virke litt fjern og kanskje litt innesluttet, men jeg tror det mest er fordi hun har vanskeligheter med å takle situasjonen og at hun ikke tør å fortelle moren at hun kanskje ønsker å beholde barnet.

Et annet tegn på at det er abort det dreier seg om, er at hun drar til sykehuset neste dag, og moren snakker om at hun har vært i samme situasjon selv. Hun snakker om at datteren ikke skal være redd og at det ikke gjør vondt. – Du skal ikkje vært redd, seier ho. – Eg var gjennom det same for nokre år sidan, og også før du vart fødd, for så vidt. Denne uttalelsen gir meg inntrykk av at moren selv ble gravid for ung og har vært gjennom det samme som datteren. Det kan også være en medvirkende årsak til at hun ønsker såpass sterkt at datteren skal “Få seg skikkelig utdanning og et spennende arbeid og ha det kjekt her i livet”. Det virker for meg som om moren føler at hun må fortelle at hun er glad i arbeidet sitt. Dermed kan det virke som at det er det hun vil at folk skal tro, ikke nødvendigvis at dette er sannheten.

Jeg mener at hovedtemaet i novellen er abort og det å bli gravid for ung. Den omhandler hvor vanskelig det valget kan være, selv om man vet at man egentlig ikke er skikket til å ta seg av et barn. Jeg tror også den handler om konsekvensene av og ikke si hva man egentlig vil, som i denne situasjonen hvor jenta ender med en avgjørelse hun egentlig ikke er fornøyd med og som kommer til å prege henne resten av livet. I tillegg mener jeg at et av temaene i novellen er forholdet mellom mor og datter, og hvordan dette blir satt på prøve i en slik situasjon som det datteren har kommet opp i. Tittelen omhandler også et tema i novellen, for den dreier seg om jentas tanker om at hun egentlig ønsker å ta denne avgjørelsen selv, men siden hun ikke tør å fortelle moren dette blir det på sett og vis moren sin kropp siden det er hun som bestemmer hva som skal skje med den.

Novellen følger sjangerkravene veldig godt, den er relativt kort men det står veldig mye der i forhold til lengden. Novellen strekker seg også over kort tid og omhandler svært få personer. Det er skrevet mye mellom linjene og novellen krever at leseren tenker seg fram til hva historien egentlig handler om.

Jeg likte novellen veldig godt, jeg synes den var godt skrevet og jeg liker at det står såpass mye mellom linjene som man må tenke seg fram til selv. Forfatteren skriver ryddig og det er lett å skjønne hva som foregår så lenge man er villig til å tenke selv. Jeg synes også at temaene novellen inneholder er viktige og er temaer som jeg tror ikke blir tenkt nok på i dagens samfunn.