Kystlandskap er ei novelle som handler om tre personer; Sara, moren og faren. Den handler først og fremst om forholdet mellom de tre.

Sara er veldig stille og inneslutta, hun sier ikke så mye, er for det meste for seg selv. Hun sitter mye på odden like ved hytta de er på ferie, og ser på hettemåkene. Hun gir de mat og blir veldig knyttet til spesielt èn hettemåke. Foreldrene til Sara synes ikke noe om at hun er så mye på odden, at hun får enn venn i måken, hun vil mye heller at hun skal få seg ”ekte” venner. Moren og faren har ikke så godt forhold seg i mellom.

Hele handlingen i novella er om sommeren ved sjøen og det er utrolig varmt den uka de er der.

I novella så får vi vite hva Sara, moren og faren gjør, synsvinkelen er da autoral refererende. Virkningen med slik synsvinkel er at du får bare vite hva de gjør, ikke noe hva for eksempel Sara føler. Når moren og faren krangler om hva slags mat de skal gi Sara, mens hun sitter og hører på. Vi får da ikke vite hva Sara føler, om hun blir lei seg eller ikke. Vi må tenke oss til hva de føler, men det gjør novella mer spennende. Vi får vite hva alle tre gjør, ikke bare hva èn person gjør.

Teksten er bygd opp kronologisk, handlingene kommer etter tur og orden. Og det er ytre handling. Det foregår ved sjøen om sommeren, ved og i hytta, men også på odden like ved der Sara tilbringer mye av sin tid. Hele novella foregår i ca. en uke. For vært ”lange” avsnitt eller del, skiftes det stemning, eller person. For eksempel: ”Sara sitter på odden og mater måkene”. Så skiftes det avsnitt og Sara har plutselig kommet hjem.

Vendepunktet er bygd opp slik at moren spør faren: ”Hva ville du si om jeg sa at jeg ville gå fra deg?” Faren tenker mest på Sara og svarer: ”Hva ville Sara si til det?”

Moren og faren er egentlig ikke glad i hverandre. De er bare sammen for at Sara ikke skal få skyldfølelse for det. Men Sara skjønner mer enn de tror, hun skjønner at det er noe imellom dem. De snakker bare til Sara, ikke noe til hverandre.

Vendepunktet er når ”Sara sitter på odden og venter på måka. Hun streifer rundt på odden, men finner den ikke. Hun slutter å spise. En ettermiddag blir faren med henne og ror rundt og leter eller måken, men de finner den ikke. Sara sier da at hettemåken er død.”

Moren ser da hvor lei seg hun er for at hettemåken er død og kommer inn til henne på kvelden når hun har lagt seg. Moren kommer inn med mat til henne, hun innser da at Sara har et problem med mat.

Stemningen er egentlig ganske dyster, eller trist. Familien snakker ikke noe sammen, som en vanlig familie gjør. Og snakke om seg selv og hvordan de har det som en familie. Det er jo på sommeren og da skal alle være glade og lykkelige, men det er de ikke. Sara, moren og faren er triste og dystre. Som slutten, den er veldig trist. ”Sjøen slår urolig mot fjærsteinene. Et jerngrått skydekke trekker nærmere. Sivet vaier, vaier sitt eget lydløse, tålmodige åndedrett.” Det kan være et bilde på at inne i seg selv så har hele familien det veldig urolig. De har ikke noen de kan være helt ærlige til, si sin egen mening.

Sara er hele novellas hovedperson. Hun er mørkhåret og brunhudet, ligner ikke verken på moren eller faren som er blonde. Det kan vise hvor forskjellig Sara er fra sine foreldre, både på utseende og personligheten.

I novella så er det ytre personskildring, via fortelerens beskrivelser. Sara er veldig spinkel. Ribbeina er gylne spiler. Gjennom novella blir hun tynnere og tynnere, hun blir skikkelig tynn. Den eneste vennen hun kan snakke med og føler at hun kan ha litt sine egne meninger til, er med hettemåken. Men når hettemåken dør, blir Sara helt nedbrutt. Moren vil ikke innse først at Sara har problemer med mat, faren har sett det for en stund siden, men har aldri gjort noe med det. Han bare kjefter på Sara for at hun ikke spiser.

Miljøet i novella er lagt til sjøen. Det som er lagt vekt på i miljøskildringa er personlig forhold mellom personer og dyr. Det er på landet, der det er fritt fra mas og stress, man får tid til å tenke over livet. På landet er alt mye roligere enn stresset i byen. De tilbringer mye tid sammen, bare de tre. Det er også kanskje grunnen til at moren har funnet ut at hun vil gå ifra mannen sin. De får mer tid sammen de tre.

Den dypere meningen er skilsmisse og anoreksi. Barna blir satt til side, mens foreldrene bare tenker på seg selv og krangler. Det kan føre til at barna deres slutter og spise som i denne novella: jenta slutter å spise og foreldrene kjefter på hverandre enn å hjelpe den stakkars jenta med problemet.

Bjørg Vik er jo kjent for å skrive om ekteskap, og er kjent for ”kvinnelitteratur” i 1970-årene – litteratur som ønsket å gjøre de klar over det kjønnsrollemønsteret det var i litteraturen. I denne novella viser den hvordan voksne kan glemme viktigere ting enn barna sine, i sin egen selvopptatthet.

Til slutt vil jeg si min egen mening om novella. Jeg syns dette var en bra novelle, det var også grunnen til at jeg valgte den. Det er jo sant at foreldre kan glemme sine egne barn, mens de krangler og bare tenker på seg selv. I dag så er det jo et veldig dagligdags tema. Det er mange som gjennomgår skilsmisse, mye mer enn for 30 år siden.