INNHOLD

Innledning

Sammendrag av bøkene

Personer

Miljø

Felles for hovedpersonene

Oppsummering

INNLEDNING

”En folkefiende” av Henrik Ibsen og ”Det aller fineste” av Anna Bache-Wiig. Temaet i bøkene er makt/motmakt, og jeg ser tydelig hvordan det er et tema som alltid kommer til å være like aktuelt. En voksen badelege på Sørlandet, 1800-tallet og en tenåring i Bærum i 1980-åra er begge offer for det samme. Undertrykkelse av flertallet, fordi de har mot til å stå opp å si hva de mener. Henrik Ibsen skrev ”En folkefiende” i 1882, mens ”Det aller fineste” er skrevet i 2004 av Anna Bache-Wiig.

”En folkefiende” av Henrik Ibsen

Tomas Stockman er badelege i ei lita bygd. Her kommer det meste av inntekter fra bybadet, et bad flere turister kommer for å besøke. Tomas gjør noen undersøkelser og finner ut at vannet der er forurenset, og broren Peter, anklager han for å ville ødelegge byen. Peter er byfogden i byen, så meningen hans er viktig. Tomas har alt skrevet en artikkel om det forurensede vannet, men Aslaksen og Hovstad får kalde føtter når det gjelder å trykke den. Tomas forteller hele tiden sannheten, men Peter mener det ikke er så ille som det Tomas skal ha det til. Peter overbeviser folk om at Tomas overdriver og prøver å sabotere byen, og også familien til Tomas begynner å tvile på han. Flere og flere går i mot Tomas, og han blir en folkefiende. Noen få har likevel valgt å støtte Tomas hele vegen, og får svi for dette. De mister jobbene sine, og blir fryst ut av hele bygda.

”Det aller fineste” av Anna Bache- Wiig

”Det aller fineste” forteller mange små historier fra Martes liv. Hun har akkurat begynt på ungdomsskolen, hvor det er regler å følge og koder som må knekkes. Vennene hennes Gabi og Charlotte har blitt ganske ”kule” etter barneskolen, mens Marte har litt problemer med å mestre overgangen. Det er ikke lett for Marte og skulle tilpasse seg de nye reglene og de nye folka. Vennene til Marte begynner og snu ryggen til henne, og det er sånn alt begynner. Hun lyver for å fremstå kul, later som hun har kjæreste og begynner å stikke av fra skolen. Foreldrene får stadig større problemer med å forstå henne, og hun blir vanskeligere å ha med å gjøre på skolen. Hun gjør et opprør – så sakte at ingen merker det. Hun bygger opp et raseri som vokser seg større og større, til hun eksploderer. ”Gabi du er så BARNSLIG!” er noe av det siste Marte sier i boka. Hun tok mot til seg og stod opp mot bøllene, noe jeg likte veldig godt!

”En folkefiende” / ”Det aller fineste”: Personer

I ”En folkefiende” er badelegen Tomas Stockman personen som sitter på sannheten, og som vil gjøre allmennheten bevisst på den. Han blir utstøtt av sine nærmeste fordi han vet hva han mener, og står for det han tror på. Han sier: ”Saken er den ser dere, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene”. Dette vitner om en jernvilje, og at han er en mann som vet hva han vil. Han er villig til å ofre seg selv og ryktet sitt for at andre.  Tomas er veldig fokusert på at ”sannheten skal fram!” og er fast bestemt på at det er det riktige: ”Ja, så meget holder jeg av minefødeby at jeg heller vil ødelegge den enn se den blomstre opp på en løgn” sa Tomas. Dette betyr at han vil heller fortelle sannheten om det forurensede vannet og risikere at hele byen går konkurs enn at folk skal bli syke. Jeg vil nok si at jeg beundrer Tomas, fordi han ikke bryr seg om hva andre måtte mene om han. Han setter mennesker og helsen deres før penger, noe som er uselvisk og tappert. Han er en person jeg ville sett opp til om han fantes, og jeg tror Ibsen har lagt litt av seg selv i han.

I ”Det aller fineste” har tenåringsjenta Marte vansker med å forholde seg til ”spillereglene” på den nye skolen. Hun er ung, naiv og pysete, men prøver å passe inn og være tøff. Marte skiller seg ikke noe særlig ut, men er ganske anonym.  Allikevel er hun snill, og ønsker alle alt godt.. Marte har mange meninger som saker og ting, men tør ikke å snakke i begynnelsen. Hun er smart, men er redd for å bli sett på som en nerd. I stedet for å være stolt av den hun er og de egenskapene hun har, prøver hun å gjøre som alle andre ønsker, og gjemmer bort sitt sanne jeg i et forsøk på å bli som alle andre. Det syns jeg er kjedelig, og lite givende å lese om. Så begynner Marte å bryte reglene. Hun kler seg freakete, og folk snur ryggen til henne. Hun blir fryst ut av sine beste venner, de vil ikke ha noe med henne å gjøre. ”Du har blitt så iglete” sier Gabi. Ingen vil være venn med Marte. Hun utvikler en personlighet som ikke godtas av vennene, fordi den innebærer at hun tør å gjøre som hun selv vil.  Det jeg likte best med Marte, var måten hun etter hvert turte å stå opp mot gjengen på. Det er ikke lett å være alene – og enda vanskeligere er det når det er dine egne venner som fryser deg ut.

”En folkefiende” / ”Det aller fineste”: Miljø

Handlingen til ”En folkefiende” utspiller seg i en kystby på Sørlandet på1800- tallet. Alle kjenner hverandre, og har en voldsom respekt for hva flertallet måtte mene, eller ”småborgerne”. F. eks vil ikke boktrykker Aslaksen og Hovstad trykke Tomas’ artikkel, for ”Den offentlige menings skyld”. Miljøet er vel ganske typisk for små bygder: alle kjenner hverandre, og sladderen går fort. Ettersom dramaet er såpass gammelt er språket ganske forskjellig fra det vårt er i dag, og alle prater veldig høflig og formelt til hverandre. Dette påvirker jo ikke miljøet i noen særlig grad, men man får inntrykket av at folk respekterer hverandre på en måte vi kanskje mangler i dagens samfunn.

I ”Det aller fineste” er miljøet helt annerledes. Det er Bærum på 1980-tallet, og sosiale koder er alt som teller. Klær, frisyrer, musikksmak og hvor mange venner du har er det som måler deg som person – og glir du litt utenfor er du en ”freak”. Miljøet er det jeg vil kalle vanlig for en by: småkriminalitet er mer utbredt, gjengvirksomheten er større og skumlere. Ungdommene er frekke mot hverandre for moroskyld, og prater for det meste stygt om og med hverandre. Språket er i stor grad preget av slang-ord og kallenavn som var vanlig på den tiden. Det var status å ha de riktige klærne, vennene og bilene – og å ha mange av dem. Foreldrene kjenner hverandre ikke så godt der, og barna har mer frihet enn de ville hatt f. eks i ei lita bygd hvor nettverket er tettere og mer stabilt.

”En folkefiende” / ”Det aller fineste”: Felles for hovedpersonene

Tomas og Marte har til felles det at de blir utestengt av flertallet. Flertallet i et samfunn har makta, det er ”En folkefiende” og ”Det aller fineste” gode eksempler på. Flertallet er som oftest de sterkeste, og noen mennesker kommer alltid til å være avhegnige av å trykke andre ned for å heve seg selv. Sistnevnte kommer godt fram i ”Det aller fineste” der Gabi åpenlyst gjør narr av Marte for at vennene deres skal le med henne, og av Marte. I ”En folkefiende” prates det mye om ”den kompakte majoritet” og hvor viktig det er å ha flertallet på sin side. Tomas Stockman sier en gang: ”Flertallet har makten – dessverre: men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, den enkelte. Minoriteten har alltid retten.” Dette er jeg helt enig i, for det ser vi jo også i dagens samfunn. Selv om en person har retten på sin side, hjelper det egentlig ikke noe særlig hvis flertallet er i mot en. Anna Bache-Wiig har et slags eksempel på dette, i avsnittet hvor Marte og klassen har time. Læreren spør klassen hva inflasjon er, og Marte er den eneste som kan svaret. Hun svarer læreren, og blir hengt ut av resten av klassen. Hun hadde det riktige svaret, men flertallet brukte det som en unnskyldning til å rakke ned på henne.  

”En folkefiende” – ”Det aller fineste”, Makt/motmakt : Mine meninger, oppsummering og avrunding

Ved å ha lest disse to veldig forskjellige bøkene, har jeg lært litt om hvor stor rolle makt og motmakt spiller i et samfunn. At flertallets mening er viktigere enn sannheten, eller det som er moralsk riktig. Det er både skremmende og fascinerende å se hvordan dette påvirker oss til å gjøre ting vi vet at ikke er rett. Ved å bli kjent med de to hovedpersonene i bøkene, har jeg lært hvor vanskelig det kan være å stå alene – og hvor tapper man må være for å klare det. Sannhet er sterkere enn løgn selv om den sårer og er vanskeligere å fortelle, dessuten har den som taler sant ingenting å frykte. ”En folkefiende” er et eksempel på at sannheten skal fram – selv om man må ofre litt for at det skal skje. Tomas Stockman satset ikke på kortvarige løsninger man kunne spare penger på og folk ble syke. Han var modig, og mente heller at folk skulle være friske – selv om det betydde at de måtte betale for det, og han selv ble sett på som en løgner. Han var villig til å ofre seg selv for andres helse, til og med da folkene han brydde seg om så på han med avsky. ”Det aller fineste” viser også dette, men på en helt annen måte. Marte er egentlig ganske sjenert og fargeløs, og passer rett og slett ikke inn. Over tid bygger frustrasjonen seg opp over urettferdigheten hun blir utsatt for, og hun finner mot og styrke til å si hva hun mener. Marte blir utsatt for mobbing og utfrysning hun ikke har fortjent, og får nok. Verken Tomas eller Marte har makt, men de viser bare at når du blir tvunget til å klare deg selv, gjør det deg sterkere.

Disse to bøkene er veldig forskjellige og gode eksempler på hvordan makt og motmakt er viktig i et samfunn. Jeg mener det er best å stå opp for det en selv mener, og ikke bry seg så mye om hva andre sier. På den måten blir man sterkere, mer selvstendig og får et større personlig preg. Jeg tror vi trenger flere fargerike og nytenkende folk som har kraften til å bruke sin egen stemme i stedet for å kopiere andres!