Markens grøde er skrevet i 1917 og Bonde i 1918. Knut Hamsuns motvilje mot det nye by og industrisamfunnet forsterker seg fra ca. 1910 og utover. I en serie bredt skildrende samfunnsromaner går han til kraftig angrep på den nye tid og oppfordrer menneskene til å vende tilbake til jorden igjen. Dette ser man i Markens grøde og i Bonde. Han liker ikke det industrielle fremskrittet, men vil derimot holde på den gamle måten man driver gården på uten alle slags maskiner.

Av utdraget får man ett visst inntrykk av Isak, som kanskje ikke stemmer fordi man ikke har lest hele boken, men inntrykket mitt av Isak er at han er for den gamle kjønnsrolle fordelingen. Mannen jobber med de tunge fysiske arbeidsoppgavene gården krever og kvinnen jobber med de huslige syslene og tar seg av barna. For Isak betyr dyrkingen av jorden alt, han har kraftige arbeidshender og stort pågangsmot.

Han jobber og står på til og med når han er begynt å bli eldre og svakere. Dette vil han ikke innrømme, selv om at han merker det at han ikke er like sterk som før, men blåser det av. Han er sta og dette kommer veldig godt frem når Isak forbereder alderdommen ved å bygge kårstue, han sliter med en stein og vil blant annet ikke spise før steinen er kommet opp. Han liker skryt og oppmerksomhet, dette ser man når han får opp steinen som viser seg og være en dør helle, da sier Inger ”hvordan kunne du vite det?” da later han som at han visste det fra før , han sier litt nedtalende ” tror du jeg gravde her i jorden for ingenting”.

Eleseus får man ikke noe særlig inntrykk av i utdraget, men han er en kjøpmann som reiser mye, og det liker ikke Isak fordi Eleseus er odelsgutt og Isak vil derfor at han skal ta seg av gården som er hans plikt. Dermed er faren veldig skuffet.

Sivert er yngste sønnen som er som faren sterk og arbeidsom og kommer til å ta over gården. Han er nok farens øyesten siden han viser så mye omsorg ovenfor gården.

Inger er kona til Isak, hun er en kvinne som er veldig omtenksom. Hun vil alltid det beste for Isak og barna. Hun er også en arbeidskvinne som først og fremst jobber i hjemmet, men hun hjelper også Isak. Hun er frodig dame og vil hjelpe til mer på gården utenom de huslige syslene. Isak liker at hun ser på han og gir han ros, men vil ikke at hun skal blande seg i mannfolk arbeidet og han syns hun maser og prater for mye. Isak snakker nedsettende til Inger, og det virker som at hun prøver å blidgjøre han med hjelpe han eller godsnakke med han.

Hun har hareskår og en dame som heter Oline kommer med en hare en dag og viser den til Inger og hun får et slags psykotisk anfall siden hun går gravid, hun føder ett barn med hareskår og pga dette dreper hun barnet, hun gjør det for å spare barnet for lidelsene, jeg mener at det var feil å drepe barnet, men det bevis at Inger er veldig omtenksom. og havner i fengsel i 6 år. Byen forandrer Inger. På mange måter er hun blitt et menneske av det moderne samfunnet, og er kommet bort fra de enkle og bunnfaste verdiene hun hadde sammen med Isak. Dette liker ikke Isak, i hans øyne er hun nå ødelagt og han tar ett fysisk oppgjør med hennes urbane levemåte, blir hun igjen som før.

Isak er som sagt hovedpersonen i utdraget. Dette kommer fram gjennom fokuseringen på og hyllesten av Isak som person. Synsvinkelen favoriserer ikke ensidig noen enkeltperson i utdraget, men Isak er gjennom handlingens gang personen vi blir mest engasjert i.

I utdraget Bonde er det Knut Hamsun som skriver ett innlegg til en avis. Hanna har forlatt gården hjemme for å ta en utdannelse i byen og havnet i en krambu. Dette liker ikke Knut Hamsun og skriver ett innlegg hvor han ber henne komme hjem igjen og ikke blotter seg i byen med de fine fruene, trange korsett og høyhelte sko. Hun er ikke viktig for de i byen, hun er viktigere hjemme på gården hvor hun kan gjøre sin plikt og ta seg av dyrene og andre huslige sysler som en kvinne skal gjøre. Hun kan til og med ta i ett tak med mannfolkarbeidet hvis det trengs. Han mener at en kvinne som blir lokket til byen blir ødelagt og glemmer sitt viktigste livsgrunnlag.

Vi ser av begge utdragene at hovedbudskapet er å ta vare på den tradisjonelle måten og drive gården på uten maskiner som gjør jobben for en. Ta seg av gården uten å la seg lokke av storbyen og dens kapitalistiske verden og dermed bli ødelagt. Knut Hamsun sitt syn på hva som er viktig og rett for en kvinne. Han syns kvinnene som drar til byen blir ødelagte og ikke gjør en ordentlig jobb, men at det viktigste arbeidet er å ta seg av gården og barna. Dette ser man i begge stykkene.

Hamsun likte ikke den raske industrialiseringa som kom til Norge og resten av verda. I dette utdraget har han fått fram meningene sine, handlinga går får seg i Hamsuns drømmesamfunn der Isak er frontfiguren, akkurat slik Hamsun mener at ett samfunn skal være.

I dette utdraget kan jeg si at Hamsun tar opp mange tema. Som for eksempel å overleve ute i "ingen manns land", hareskår, fattigdom, men hovedtemaet er nok industrisamfunnet, noe som Hamsun var veldig imot! Budskapet til Hamsun var veldig klar, han ville holde fast på det gamle bondesamfunnet og vike i fra det nye industrisamfunnet!