Tor Åge Bringsværd ( født 1939 i Skien), har sammen med Jon Bing fått innført science fiction i Norge. Bringsværd har også gitt ut noveller, romaner og skuespill, og er en kjent barnebokforfatter.
Matt 18.20 kom ut i 1967 (men ble skrevet da Bringsværd var 18år) og er et utdrag fra novellesamlingen ”Rundt solen i ring”, som var et samarbeid med Jon Bing.

Temaet i Matt 18.20 kan være så mangt, og jeg tror ikke man har noe rett og galt ved det. Det har noe med hvordan folk leser og tolker novellen. Selv tror jeg fremmedfrykt (rasisme) og tro er noe av temaet Bringsværd vil få frem.

Handlingen i novellen Matt. 18.20 finner sted i en kirke for hvite mennesker. Presten stod og holdt sin daglige preken, og dagens tekst var hentet fra Matt. 18.20 ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg mitt blant dem”. Plutselig knirket det så vidt i døren, kirketjeneren rynket på pannen, men tenkte det var dåpfolket. I døren stod ikke dåpfolket, men en høy og radmager neger. Kirketjeneren forsøkte å få han ut fra kirken, uten å lykkes.
Preken til presten fortsatte, men menigheten snudde seg en etter en for å se hva som foregikk. Negeren stod fremdeles helt taus i døråpningen, uansett hvor mange rasistiske kommentarer han fikk. Menigheten svertet Guds ord flere ganger og fikk tilslutt negeren ut på gaten.
Samme kveld ble negeren erklært skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden.

Matt 18.20 har ingen vanlig innledning, men vi blir heller kastet rett inn i handlingen (in medias res). Først i andre avsnitt kommer det noe som kan ligne en innledning. ”Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme.”
Jeg tror novellen finner sted i USA på 1950-1960 tallet. Det var da raseskille stod på som verst i USA, og der hadde de faktisk kirker for svarte og hvite! Siden det var en varm søndag, kan det tenkes at novellen finner sted i en av de varme sørstatene. Miljøet i Matt. 18.20 viser til en kristen menighet. De går i kirken, og kaller seg kristne. I denne novellen beviser det at det er fort å gjøre ”feil” selv om man er kristen. For de fleste i denne menigheten glemmer Guds ord, og er rasistiske mot negeren.
Jeg tror selv at mange misforstår nettopp dette. Selv om man er kristen er man ikke alltid like perfekt som andre kanskje forventer. Alle gjør feil, uansett tro, og det er det viktig at man ikke glemmer.

Hovedpersonen i Matt. 18.20 er den tause, radmagre negeren. Vi får egentlig ikke vite så veldig mye om negeren. Av de tingene vi får vite om han, synes jeg at negeren minner om Jesus. Da bøddelen kom hjem og fortalte konen om negeren, sa han at negeren hadde et dypt sår i hver håndflate, akkurat som Jesus hadde da han ble hengt på korset. Både negeren og Jesus blir også uskyldig dømt, så det er flere grunner til å sammenlikne de to. Og om vi går tilbake til prestens preken ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem”. Dette velger jeg og ta helt bokstavelig, og da vil det jo si at det er Jesus (negeren) alle i menigheten kaster ut fra kirken!

Presten er usikker og feig. Da negeren først kommer inn døren prøver presten å fortsette sin preken, og late som ingenting. På meg virker det som om at han kanskje hadde vanskelig for å ”velge” side. Han burde jo vite at man ikke skal dømme folk etter hudfarge, men på en annen side, skulle han være et slags forbilde for menigheten sin, og det var tross alt en kirke for hvite mennesker. Jeg mener presten gjorde feil i å be negeren gå, som prest synes jeg han burde valgt den andre ”siden”, og stå for hva han tror på. Presten kan sammenliknes med Pontus Pilatus, og menigheten som jødene.

Personen i menigheten er både rasistiske og voldelige. De tror de følger Guds ord, og kaller seg kristne. På en måte har de jo rett, de har troen til Gud, men hans ord og bud følger de ikke. Når man samler en gruppe mennesker som har samme interesse/tro, har gruppen lett for å innføre sine egne regler, som passer gruppen. Ofte vil en slik gruppe fokusere mye på gruppens egne behov og verdier, og glemme å se budskapet i en større sammenheng. Det er akkurat det som skjer i Matt. 18.20.

Vendepunktet i novellen skjer i det øyeblikket bøddelen kommer hjem til sin kone, etter den høyst uvanlige henrettelsen. Han fortalte sin kona at det var et underlig menneske, som ikke hadde sagt et eneste ord under hele rettsaken. Han hadde også dype sår i hver håndflate, og det er her du for første gang tenker over at negeren kan sammenliknes med Jesus. Når du da ser tilbake kan man finne flere likheter, som for eksempel at begge ble utstøtt. En annen grunn til at vendepunktet er her, er fordi dette er første gang noen i novellen viser sympati til negeren.

Matt 18.20 har referende synsvinkel, og vi blir i mesteparten av novellen, fortalt hva som skjer. Vi får lite innblikk i hvordan menneskene i novellen føler seg, eller hva de tenker.

Det er først i avslutningen noe av poenget kommer frem. Negeren kan sammenliknes med Jesus, og man skjønner plutselig mye mer av selve novellen. Selv tror jeg at novellen kan bli tolket på mange måter, og at det er forskjellig fra menneske til menneske om hvordan den oppfattes.

Bringsværd har brukt utrolig mange virkemidler i denne novellen. Man kan godt si at noen av de er litt godt ”gjemt”, og de kan være vanskelig å se før du har lest hele novellen. Det er mye direkte tale i Matt 18.20, og det kan fortelle oss mye om stemningen, og miljøet. Likheter og motsetninger er også et viktig virkemiddel, som Bringsværd har brukt flittig. Etter å ha lest Matt. 18.20 utallelige ganger, finner jeg bare flere og flere virkemidler og ”gjemte” meninger som gjør novellen helt klar om at negeren er Jesus, og at man bare ser det i en slags annen vinkel.

Jeg syns Matt. 18.20 er godt skrevet, og at forfatteren får frem flere viktige budskap. Etter å ha lest novellen flere ganger, tror jeg Bringsværd forsøker å få leseren til å tenke litt på rasisme, men kanskje viktigst, hvordan vi selv oppfører oss i hverdagen, uansett tro.